Av Rhoda Wilson
Tidligere denne uken fikk Klaus Schwab taletid på ASEAN-toppmøtet, et møte mellom regjeringer i Sørøst-Asia. Han benyttet anledningen til å fremme sammenslåing av stat og private selskaper. Hvorfor var Schwab der, sjefen for en ikke-statlig organisasjon, World Economic Forum, som representerer private selskapers interesser?
Association of Southeast Asian Nations (“ASEAN”) har ti medlemsland. I tillegg til å etablere «dialogpartnere» med mange andre land – inkludert «omfattende partnerskap» med Australia, India og Kina – har ASEAN etablert partnerskap med FN.
ASEAN-toppmøtet, som avholdes halvårlig, er det høyeste politikkutformende organet i ASEAN som består av statsoverhodene eller regjeringene i ASEAN-landene. Da burde det heve øyenbrynene at Klaus Schwab, som ikke representerer noe land, dukket opp på toppmøtet som ble holdt i Indonesia.
Det 43. ASEAN-toppmøtet ble holdt i Jakarta fra 5. til 7. september 2023. På sin nettside beskrives toppmøtet som «bilaterale møter mellom lederne i de deltakende landene». Likevel har Schwab, som representerer store multinasjonale selskaper, albuet seg inn.
Schwab sa at med sammenslåingen av private selskaper og stat, det han kaller «offentlig-privat samarbeid», vil vi se et skifte fra «kapitalismens æra til «talentismens» (de menneskelige ressursenes) æra», hvor innovasjon blir «nøkkelfaktoren for konkurranse». Han hadde allerede forklart at ved å slå sammen selskapene og staten», vil regjeringer fortsatt styre, men næringslivet gir den innovative kraften».
Rett etter ASEAN-toppmøtet i 2022 innyndet Schwab seg nok en gang for representanter for regjeringene på Business 20 Summit (“B20”) på Bali. B20 er det offisielle forumet for Group of 20 (“G20”) dialoger med det globale næringslivet. Det er nok en organisasjon som visker ut grensene mellom offentlige og private interesser, og presser verden nærmere ideologien til en verden drevet av ikke-valgte magnater. Dette var verdenssystemet Schwab så for seg i 2019.
World Economic Forum, ikke nasjonale regjeringer, har vært den ledende talsmannen for den fjerde industrielle revolusjonen. Når han snakket om hvem som skulle styre hans dystopiske fjerde industrielle revolusjon – under et intervju med India Today, sa Klaus Schwab at han trodde at det ville være et system med interessentkapitalisme: «Jeg tror at statskapitalismen på kort sikt gir visse fordeler, fordi man på en konsentrert måte kan mobilisere mye ressurser for å nå et bestemt mål. Men jeg tror at fremtiden ikke er statskapitalisme eller aksjonærkapitalisme, fremtiden er det jeg kaller interessentkapitalisme som er kombinert med samfunnsansvar», sa han.
Schwabs interessentkapitalisme-system er et system der selskaper søker langsiktig verdiskaping i stedet for kortsiktig profitt, og myndighetene samarbeider med dem. Det er med andre ord profittdrevne selskaper som bestemmer. I 2021 ga Schwab ut boken «Stakeholder Capitalism: A Global Economy that Works for Progress, People and Planet» for å selge sin ideologi. For å promotere boken samlet forskjellige globale kommentatorer seg for en «diskusjon» om den.
Blant dem som støttet boken i påvente av utgivelsen var politiske ledere og næringslivsledere. Disse inkluderte administrerende direktører for Microsoft, Salesforce, Tata Sons, Grupo Santander og Bank of America, og statsministrene i Belgia og Nederland, Alexander De Croo og Mark Rutte. Og cellist Yo-Yo Ma, Jane Goodall (grunnlegger av Jane Goodall Institute, og FNs fredsbud) og Oxfam-direktør Gabriela Bucher berømmet også Schwabs snart utgitte bok. At tilhengerne av denne ideologien kom fra politikk, næringsliv og ikke-statlige organisasjoner («NGO’er») er ikke overraskende.
Som Ian Davis skrev det i 2022:
«International Rules-Based Order» kan mer nøyaktig beskrives som et redskap for et verdensomspennende kapitalistisk nettverk, for å manipulere nasjonalstater i jakten på sin egen private, korporative agenda. Et globalt nettverk av selskaper, tenketanker, private stiftelser, mellomstatlige organisasjoner, frivillige organisasjoner og regjeringer virker sammen, for å gjøre globale politiske agendaer om til politikk og lovgivning på nasjonalt og lokalt nivå. Dette er det globale offentlig-private partnerskapet og skal omfatte alle nasjoner».
Fra The Expose, publisert 8. september 2023.
Oversatt av Northern Light fra engelsk og forkortet. Linker og videoer i originalartikkelen.
Originalartikkel: Schwab promotes the merging of state and corporate power at Asian Summit.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 708 ganger.
2 kommentarer. Leave new
«Et globalt nettverk av selskaper, tenketanker, private stiftelser, mellomstatlige organisasjoner, frivillige organisasjoner og regjeringer virker sammen, for å gjøre globale politiske agendaer om til politikk og lovgivning på nasjonalt og lokalt nivå. »
‘…og så ble de enige om at alle Europas «ulver» skulle ha møte i Genève for å «ordne» hele verden og for å organisere freden; Sic.
Hadde det ikke nå vært riktigere å si: Erfaring viser at en politisk stat er uhensiktsmessig fordi det er lettere å ordne seg og skape fred i det små og enkle og spesielle, enn i det store og kompliserte og sammensatte. Alt som hører livets virkelighet til begynner i det små. Finn først nøkkelen til vanskelighetene i det små, i det hjemlige, lokale og oversiktlige. Generaliser framfor alt ikke. Hadde ikke en slik tanke vært atskillig nærmere det riktige? I stedet sier man som så: Da villfarelsene i det enkelte land er vanskelig å rette på, må vi samle all europeisk villfarelse i en sal, så vil den nye sol stå opp over både onde og gode. Hvis den ene gale «stats»-mann ikke er gal nok så vil han nå kunne lære av de andre og ta med seg hele kofferten av mer galskap hjem til sitt eget land. Vi må bygge et tårn som er så høyt at det rager helt til himmelen. Der oppe fra kan vi våke over Europas fred og slå ned på enhver som skaper uro. «Da presidenten i Folkeforbundet åpnet det første møte ble det dødstille i salen. Alle følte stundens alvor», het det i dagspressen. Alle tok seg selv helt alvorlig. Tyskerne og jødene også. Hambro og Mowinckel ikke minst. Tenk for en ære. Tenk på alle de nye muligheter som åpnet seg for alle de små nasjoner.
Men Satan lo så det rystet i hele helvete. «Menneskene har en ubetvingelig trang til å ta seg selv ved nesen og misforstå seg selv,» sa Satan og slo seg på folkeforbundspolitikk.
….For når alle vil kjøpe billig og selge dyrt så er alle i ubevisst krig med seg selv. Det er bare tøylesløs fantasi å tro at man kan bedra andre uten å bedra seg selv. ‘
samfunnsliv.no/kunst-07.html
Lynn Forester de Rothschild: Vi går fra ESG til en agenda for «inkluderende kapitalisme».
Av Tyler Durden.
Husker du da folk pleide å si at global styring av elitister var en paranoid fantasi? Vel, nå er planen en åpent innrømmet realitet.
Council for Inclusive Capitalism (CIC), ledet av Lynn Forester de Rothschild, som nå er det offentlige ansiktet til Rothschild-dynastiet, er kulminasjonen av flere tiår med ulike globalistiske agendaer, og representerer det ultimate beviset på «New World Order».
CIC er nært knyttet til institusjoner som World Economic Forum, FN og IMF, men det er først og fremst et forsøk på å knytte alle disse organisasjonene tettere til næringslivet. CIC presser på for spredningen av det de kaller «Stakeholder Capitalism» (interessentkapitalisme) – ideen om at internasjonale selskaper har et ansvar for å delta i utviklingen av samfunnet, og at de er pålagt «til fellesskapets beste», å manipulere sivilisasjonen med økonomisk straff og belønning.
Vi var vitne til denne agendaen i aksjon under covid-nedstengningene og hastverket med å innføre vaksinepass. Denne innsatsen ville ikke vært mulig uten deltagelse fra store selskaper som virket hånd i hånd, med nasjonale myndigheter og Verdens helseorganisasjon. Heldigvis mislyktes strategien da lokale myndigheter og publikum kjempet tilbake.
Vi har også sett det stygge ved interessentkapitalismen i jaget for ESG-ratingsystemer blant store selskaper. ESG var ment å være verktøyet som globalister og regjeringer ville bruke for å tvinge selskaper inn i interessentkapitalismen. Mye likt med det kinesiske sosiale kredittsystemet, men for bedrifter i stedet for enkeltpersoner. Jo høyere et selskaps ESG-score, jo mer tilgang til utlån og statlig finansiering vil de ha, lett tilgjengelige penger. Det startet i 2005 med fokus på klimakontroll, for å påvirke selskaper til å akseptere karbonkreditter og beskatning. Men i 2016 ble det noe annet; ESG har bredt vedtatt woke politikk inkludert rasisme, feminisme, trans-ideologi, etc. Det fungerte en stund.
Avsløringen av ESG er kanskje en av alternativpressens største triumfer. Woke var en rigget agenda, en astroturf-bevegelse tvunget til å eksistere av selskaper og globalister som brukte ESG som middel. Jeg er sikker på at Lynn Forester de Rothschild nylig innrømmet nederlaget til ESG på B20-toppmøtet i India. Selv om Rothschild også foreslår at målet er å erstatte begrepet «ESG» med noe annet som publikum ikke er like opptatt av. Med andre ord, globalistene vil fortsette å lete etter andre metoder.
En interessant uttalelse fra Rothschild på B20 var hennes påstand om at Bidens «Inflation Reduction Act» er en av de beste modellene for klimakontroll. Dette bekrefter det vi allerede mistenkte: Loven hadde ingenting med inflasjon å gjøre. Snarere var det en måte å avlede skattebetalernes midler til statlige subsidier for karbonbeskatning og grønn teknologi. Det vil si at Rothschild og CIC ønsker å diktere global virksomhet, og tvinge selskaper til å vedta ESG-lignende retningslinjer, ved å bruke billioner av dollar i klimafond , 7,5 billioner dollar per år, for å være nøyaktig.
Se på det på denne måten: Ethvert selskap som bruker grønn teknologi og fremmer klimaideologi får tilgang til statlige subsidier – de blir belønnet. Ethvert selskap som nekter å gå med på planen, vil bli kraftig beskattet, mens de prøver å konkurrere med subsidierte selskaper – og de blir tvunget ut av virksomheten. Dette er i hovedsak de tidlige stadiene av et globalt kollektivistisk økonomisk regime. Og det er her vi kommer til kjernen i saken. Det finnes ingen «inkluderende kapitalisme», det er ingen «stakeholderkapitalisme», det er ingen «ESG».
Klimaendringer som en eksistensiell trussel er en farse, akkurat som covid aldri var en trussel for det store flertallet. Det er måter å avlede befolkningen fra den egentlige hensikten – total finansiell sentralisering i hendene på eliten. Det handler ikke om miljøet, det handler ikke om folkehelse, alt handler om total kontroll over økonomien.
Sluttspillet for dem er å overbevise publikum om å omfavne økonomisk styring på individnivå. Når individets transaksjoner og handel kan nektes av en håndfull byråkrater, har etablissementet midler til å diktere alle aspekter av samfunnet. For hvis oligarkiet har makten til å bestemme om du og familien din spiser eller sulter, har de makten til å få deg til å gjøre alt de vil at du skal gjøre.
Fra Zero Hedge, publisert 14 september 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker og videoer i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Rothschild Admits ESG Failure As Globalists Shift To «Inclusive Capitalism» Agenda.