POSTED IN Sverige

Sannheten kommer, men vel seint:

Svensk ubåtjakt var psykologisk krigføring.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Ubåtjaktene i den svenske skjærgården på 1980-tallet fungerte som psykologisk krigføring, med hensikt å få svenskene til å bli mer fiendtlige mot Sovjetunionen. Hvilke paralleller ser vi i dag?

_________________________________________________________

Innlegget er hentet fra Spartakus

_________________________________________________________

De mange observasjonene av fremmede ubåter i svensk farvann på 1980-tallet ble tolket som et tegn på at et sovjetisk angrep var under planlegging. Den svenske regjeringen protesterte skarpt mot Moskva. Nå er sannheten om ubåtjaktene kommet for dagen.

Sverige var ikke rammet av sovjetisk aggresjon. Derimot var de utsatt for psykologisk krigføring, initiert av Reagan-administrasjonen, og satt i verk av CIA-sjef William Casey. Hensikten var å gjøre den svenske opinionen engstelig og fiendtlig overfor Sovjetunionen, og å sabotere statsminister Olof Palmes planer om å drive internasjonal avspenningspolitikk, i form av dialog og samarbeid med Sovjet.

Strategien lyktes på begge punkter.

Samtidig avsløres det at deler av det svenske statsapparatet konspirerte med fremmed makter, bak ryggen på sin egen regjering! Ubåtjaktene viser en todeling av den svenske statsmakten. På den ene siden sto en demokratisk valgt Riksdag og regjering, og på den andre siden deler av etterretningstjenesten og av Forsvaret, som så seg mye mer tjent med en tydelig vestorientering.

Å skape et fiendebilde
Disse avsløringene ble lagt frem på et seminar med tittelen «Det skjulte maktspillet – ubåter i skandinavisk farvann» ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) i februar. Her ble boken «Det svenska ubåtskriget» presentert. I en grundig gjennomgang torpederer Ola Tunander den gjengse forestillingen om sovjetisk ubåtaggresjon mot Sverige.

Riktignok husker vi best at det var en sovjetisk ubåt som i oktober 1981 gikk på et skjær like ved den svenske marinebasen i Karlskrona. Men etter denne episoden er det ingen beviser for at sovjetiske ubåter krenket svensk farvann. Tvert imot, en hemmelig rapport som den svenske etterretningstjenesten utarbeidet i 1987 (nedgradert i 2001) sa at observasjonene av fremmede ubåter ikke stemte overens med de som Sovjetunionen disponerte.

Det vi nå vet er at USA allerede på 1970-tallet i all hemmelighet hadde utplassert avlyttingsutstyr langs svenskekysten. Med hydrofoner kunne amerikanerne følge de sovjetiske ubåtenes bevegelser i Østersjøen. Informasjonen gikk rett til «Office of Navy Intelligence», den amerikanske marinens etterretningsbyrå. Italienske miniubåter opererte i det skjulte fra sivile handelsskip og drev bl.a. vedlikehold av det amerikanske avlyttingsutstyret.

På 1980-tallet gikk ubåter fra både Vest-Tyskland og Storbritannia regelmessig inn i svensk farvann. Dette førte til en rekke observasjoner av «fremmede» ubåter. Inntrykket som ble skapt var at det var ubåter fra Sovjetunionen, eller Warszawapakten, som krenket svensk farvann. I virkeligheten var det altså NATO-ubåter.

Hensikten ble oppnådd. Svensk opinion ble på kort tid vesentlig mer fiendtlig innstilt til Sovjetunionen og frykten for et sovjetisk angrep økte. I 1980 så 27 % av svenskene på Sovjetunionen som en trussel, i 1983 hadde dette tallet økt til 83 %.

I Sverige fikk dreiningen i opinionen også innenrikspolitiske konsekvenser. Da utenriksminister Lennart Bodstrøm i 1985 reiste tvil om det virkelig var Sovjetunionen som sto bak ubåtkrenkelsene, førte det til en mediestorm som tvang ham til å gå av. På kort tid ble forsvarspolitikk den viktigste saken, mens tradisjonelle sosialdemokratiske saker som velferdspolitikk ble skjøvet i bakgrunnen. Palmes forsøk på å drive avspenningspolitikk ble effektivt sabotert.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Ubåt-observasjonene i Sognefjorden i 1972 har jo en viss relasjon til dette. Det ble slått fast at det var snakk om en russisk ubåt, selv om alt en hadde å forholde seg til var et periskop. Men troverdigheten til norsk forsvarsledelse på området kan det vel være grunn til å stille spørsmålstegn ved. Fram til nylig har det forøvrig vært et slags forskningsskip som årlig har hatt opphold i Sognefjorden; angivelig for å teste utstyr for offshore-industrien på dypt vann, men spekulasjoner om at man har et helt annet oppdrag har forekommet.. https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/krigshistorie/ubatjakt-i-sognefjorden/1918/80189/

    Svar
  • » Hensikten ble oppnådd. Svensk opinion ble på kort tid vesentlig mer fiendtlig innstilt til Sovjetunionen og frykten for et sovjetisk angrep økte»

    Men de ble ikke skremt nok til å ville bli medlem av angrepsorganisasjonen Nato, heldigvis.
    Det var nok lurt, så slapp de å være med Stoltenberg og bombe Libya.
    Bombingen åpnet jo porten mot Middelhavet/Europa, og Sverige var naive nok til å ta imot resultatet av denne bombinga, men.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    27 april 2020 22:53

    «Riktignok husker vi best at det var en sovjetisk ubåt som i oktober 1981 gikk på et skjær like ved den svenske marinebasen i Karlskrona. Men etter denne episoden er det ingen beviser for at sovjetiske ubåter krenket svensk farvann.»

    Hadde vi ikke hatt “Whiskey on the rocks” episoden i 1981 så hadde man ikke hatt noen beviser for sovjetiske ubåtaktiviteter i svensk farvann. I hvert fall ikke offisielt. Men denne oktoberdagen ble sovjet tatt med buksa nede, som det så fint heter.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Israel Shamir:

Massemigrasjon fører lett til menneskehandel og slavearbeid

Forrige innlegg

Nye tall viser:

Den svenske koronamodellen vinner.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.