Mange tror at sanksjoner ikke har kostnader, men det har de. For noen land har de svært store kostnader.
Av redaksjonen
USA sanksjonerte Irak fra 6. august 1990 frem til 22. mai 2003. I denne perioden ble store deler av Iraks befolkning rammet på ulike vis. Det var ingen store nyheter om virkningen av denne sanksjonspolitikken i våre medier (det var tross alt vår nærmeste allierte som stod bak det grufulle som skjedde), til tross for at den rammet millioner av mennesker, mange med dødelig utgang.
Akkurat nå rammes en rekke land av tilsvarende tiltak, f.eks. Syria. Og den norske regjeringen bidrar også til dette. Hvilke konsekvenser dette har for landet vet vi ikke sikkert, men at det har store konsekvenser er det ikke tvil om. I stedet sender vår regjering milliarder av kroner til Idlib, et Al-Qaida kontrollert område.
I et 60-Minutes-intervju fra 1996 svarte Madeleine Albright,, «prisen er verdt det,» som svar på påstanden om at 500 000 barn har dødd på grunn av USAs sanksjoner mot Irak, etterfulgt av spørsmålet «Er prisen verdt det?»
Madeleine Albright var utenriksminister i USA fra 1997 til januar 2001, og FN-ambassadør fra 1993 til 1997, under Clinton-administrasjonen.
I det herostratisk beryktete intervjuet som vi viser et kort klipp av under bekrefter hun at en halv million døde barn er verd prisen. Prisen for hva?
Slike folk har vært ledere i USA i svært lang tid nå. Det er meget vanskelig å forestille seg at disse kan fortelle oss noe om demokrati, humanisme eller moral.
Når nå EU og USA går ut mot Russland med nye sanksjoner er det med et ønske om å ramme landets økonomi, dvs. menneskene der. Lederne vil ikke bli rammet – det blir de aldri. Men denne gangen vil sanksjonene slå tilbake på den europeiske befolkningen fordi det er Russland som sitter med de gode kortene på hånden. De har ryggen (Kina, India, Asia) fri. Det er vi som må betale for sanksjonene i form av økende priser til oppvarming mat og alt vi trenger for å leve.
Lederne vår slipper unna. Og da er det lett og kynisk å si som Madeline Albright sier under til spørsmålet om en hav million barn var verdt prisen: «Ja, det var det.»
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 503 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Økonomiske sanksjoner er jo krig.
Som annen ( militær )krig har det offer, på lang og kort sikt.
Og ofte følger militær krig etter en økonomisk krig, som mot Irak, – hvis ikke den økonomiske krigen ikke ødelegger nok.
Og Norge er med. Som alltid. Dessverre.
Så får vi håpe at det er noen som blir sittende med skjegget i postkassa.
Jeg får håpe at Libya ikke skaffer seg våpen ( og galskap) nok til å bombe Norge tilbake.
– Eller tar livet av vår regjeringssjef & bygninger.
Det skulle tatt seg ut, Stoltenberg/Ap?
Hvis man analyserer alle disse «ledere» ser man noe merkelig. De mest blodtørstige kommer fra en rase som kaller seg «Guds Utvalgte Folk». For dem er en million eller muligens en milliard døde ikke noe problem. (Blodoffer til Moloch – som «de» alltid har drevet med?)
Disse «Guds Utvalgte» har bedrevet disse myrderiene over alt på kloden, men det er jo de «gode» myrderiene ikke sant?
FRIKAR: Stoltenberg er av rasen «Guds Utvalgte», (som mange andre i «eliten» i Norge) og er derfor «uangripelig».
I motsetning til deg ser jeg gjerne at de som har blitt bombet til helvete «for deres egen skyld» som «hjelp», eller for å innføre «demokrati» tar opp hansken og begynner å jakte på denne «eliten». Siden denne «herskerrasen» har begått krigsforbrytelser over hele planeten blir det ikke mange steder de kan gjemme seg hvis en slik situasjon blir en realitet.
Listen over WEF’s Young Global Leaders kan jo brukes i slikt henseende, men det stopper ikke der.
Karma is a Bitch.