Hvorfor regioner og hva skal skje videre?

Av Olav Boye

Fra 1. januar 2020 har vi fått en del regioner i stedet for fylkeskommuner, samtidig som en del kommuner blir slått sammen til større enheter. Hvem har bestemt denne utviklingen, – folkevalgte etter ønske fra folk flest, næringslivet med NHO i spissen, den norske regjeringen eller kommer det fra EU, som det meste av endringer i det norske samfunnet.

EU har en plan om å utvikle seg til Europas Forente Stater en gang i nærmeste framtid. En superstat som skal ta opp konkurransen med andre stormakter om globale ressurser og markeder for å sikre egne flernasjonale selskaper og finansinstitusjoner solide profitter. Den nye lederen i EU-Kommisjonen Ursula van Leyen, har uttalt at øverst på hennes prioritering står utviklingen av Europas Forente Stater med en solid europeisk militærmakt.

Europa skal ikke ha delstater som i USA, men et stort antall regioner i stedet for nasjonalstater. Hva angår det oss vil noen si, – vi har sagt nei takk til EEC/EF både i 1972 og i 1994. Det er riktig at flertallet i Norge har avvist norsk deltakelse i EU, men den politiske eliten tar ikke hensyn til folkeviljen. Det er viktigere at det gode selskap i Brussel forstår at det norske folket ikke er kvalifisert til å si sin mening om EU-saken. Mine kontakter i EU-kommisjonens generaldirektorater hevder at Norge med EØS-avtalen og EU-tilpasningen forøvrige, er mer kvalifisert til deltakelse i Europas Forente Stater, enn flere av dagens EU-stater.

Arbeiderpartiet og Høyre er helt på linje i kampen for en europeisk superstat etter modell av USA. De har så langt vært enig om godkjennelse av mer enn tolv tusen rettsakter fra EU, det vil si forordninger, direktiver og domsslutninger fra EU-domstolen. De står samlet bak vedtaket om regioner og sammenslutninger av kommuner til støtte enheter. Kommunenes Sentralforbund har tidligere påpekt at mer enn sytti prosent av sakene på dagsorden i norsk kommuner og fylkeskommuner er styrt av EUs regelverk. EU har vedtak om at alle offentlige oppgaver skal konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det blir sjølsagt enklere for det private næringslivet og finansspekulanter å kreve privatiseringer av offentlige oppgaver når enhetene blir større og folk føler avstand til beslutningene. Hva skjer med det lokale folkestyret?

Dagens utvikling av regioner i vårt land er bare begynnelsen, hensikten er at Norge skal deles inn i fire regioner. Helse-Norge har allerede fire slike regioner. Regjeringen har vedtatt at i første omgang skal fem tusen statelige arbeidsplasser flyttes ut til regionene. Hva sier den norske Grunnloven om en utvikling hvor Kongehus, Regjering og Stortinget forsvinner og skal erstattes av fire regioner, underkastet det markedsliberal og ikke-valgte regime i Brussel. Hvem har godkjent at Norge skal opphøre som sjølstendig, demokratisk nasjonalstat? Strategien til føderalister og markedsliberalister her hjemme, som i Brussel, er endringer over sikt, med små skritt, for ikke å skremme opp den negative europeiske befolkningen. Det er flertall for EU i de europeiske statene, men stor folkelig motstand i alle EU-statene mot den føderale utviklinga, som pågår i det skjulte. Les Lisboa-traktaten, EU konstitusjon, å bli klar på hva som  skjer.

Dette må bli den store saken i valgkampen i 2021. Vi som avviser markedsstyring på alle økonomiske områder. Vi vil gjenoppbygge det lokale folkestyre, ved å ta offentlige oppgaver tilbake til de lokale politiske organer. Vi må starte debattene og komme opp med forslag og strategier, hvis vi skal vinne fram i kampen mot føderalistene og Europas Forente Stater. De politiske partiene må gå til valg på forsvar og gjenvinning av folkestyret. Det er vår viktigste oppgave. Vårt mål er en suveren nasjonalstat, en norsk grunnlov og folkestyre på alle nivå. Det kommer ikke av seg sjøl.

Tidligere publisert på derimot.no