Det er alltid viktig å skaffe seg informasjon om hvordan motparten tenker. Men våre holdninger til Russland er preget av Hollywood-forestillingene, nærmest som karikaturer, av russere. De er enten litt dumme og naive, eller ondskapsfulle og slue. Naturligvis finnes det slike folk også der, men disse holdningene tror jeg i større grad gjenspeiler våre egne ledere – altså de vi holder oss med nå.

Vi trenge ledere som forholder seg til Russland på en nøktern måte. I Norge har Russland alltid vært en nabo vi har kunnet gjøre avtaler med og som aldri har truet oss – helt til nå. Nå har våre ledere gjort Russland til fiende. Dette er ikke bare dumt, men også farlig.

Innlegget under er en samtale/intervju med en russisk militæranalytiker og vi publiserer det fordi vi er i stor mangel på denne typen informasjon. Vi holder oss stor sett med karikerte fremstillinger av Russland og deres hensikter med krigen. Her får vi vite hvordan de opplever deler av krigføringen og hvilke perspektiver de har på det som skal skje fremover. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er optimistiske.

Knut Lindtner
Redaktør

Alexey Leonkov: «Russland vil skyte de ukrainske væpnede styrkene om vinteren for å nå høyre bredd av Dnepr og nå Ungarn»

av Kirill Kurbatov
forfatter av publikasjonen Ukraina.ru

Umiddelbart etter avslutningen av SVO (den spesielle militæroperasjonen) vil ikke Vesten være i stand til å kjempe mot oss. De har ikke en trent hær, de vil ikke samle den nødvendige mengden ressurser, de har ingen planer om krig med Russland. De har bare biter av spekulasjoner og gjetting. Disse tre faktorene gjør en krig med NATO usannsynlig, sier Alexei Leonkov, som er militærekspert ved Arsenal of the Fatherland magazine. Han har snakket om dette i et intervju med Ukraina.ru.

Tidligere har militærkorrespondenter fra felten rapportert at russiske tropper nær Artemovsk (Bakhmut, red.) har gjennomført vellykkede motangrep mot posisjonene til de ukrainske væpnede styrkene både i Kleshcheevka-området og i Berkhovka-området. Det bemerkes at de skal ha klart å oppheve alle fiendens suksesser, som han var i stand til å oppnå i denne retningen i løpet av de fire månedene av «motoffensiven».

— Alexey Petrovich, prøver vi på denne måten å få Ukrainas væpnede styrker til å trekke seg tilbake fra byen? Eller ønsker vi en fortsettelse av «Bakhmut-kjøttkvernen»?

— Det fins et ordtak som sier: «hvorfor lukke gryten når kjøttet selv hopper oppi den?» Alt som har skjedd i SVO-sonen i det siste samsvarer med dette ordtaket.

De ukrainske væpnede styrkene (AFU) prøvde å gjenskape suksessen fra høsten 2022. Nå sier utenlandske eksperter at det var da Kiev hadde de beste forutsetningene for å tvinge Russland til å sette seg ved forhandlingsbordet og forhandle bort alt de angivelig hadde tatt fra dem. Men det viste seg at som et resultat av «motoffensiven» led Ukraina store tap av utstyr og mennesker. Likevel fortsetter fienden de samme angrepene på Artemovsk.

Hvorfor vil de ha Artemovsk? De ødela jo byen. Hvorfor skulle de kjempe om ruiner? Åpenbart hadde Zelensky en fiks idé om at AFU nødvendigvis måtte ta noe fra Russland der Russland hadde presset dem ut. Derfor fortsetter det alvorlige kampene der.

Forresten, under ‘motoffensiven’ skulle Artemovsk bli en felle for oss. Vi skulle tro at det var der fienden ville rette det avgjørende slaget for å gå mot Lugansk. Noen av våre militære bloggere kjøpte denne tanken. Ukraina kastet virkelig enorme styrker dit, og fant sitt gravsted der. Men det russiske lederskapet gikk ikke med på dette. Det var klart at denne pansrede styrken ville gå sørover, fordi det er vanskelig å gjennomføre pansrede gjennombrudd i Artemovsk-terrenget.

Uansett var alle disse anstrengelsene forgjeves takket være den heroiske innsatsen til våre soldater, arbeidet til forsvarsindustrien (som klarte å levere enorme mengder ammunisjon) og ingeniørtroppene (som bygde disse defensive strukturene). Det viktigste var at dette ble oppnådd takket være kampsamhørigheten vi klarte å oppnå etter delvis mobilisering, da frivillige, vernepliktige og kontraktsoldater ble en enhet i stand til å avvise opptil 14 angrep om dagen.

Nå står fienden overfor et dilemma, uttrykt i motsetningene mellom Zelensky og Zaluzhny.

Zelensky sier: ‘Vi vil angripe. Vi har en lang liste over byer og landsbyer som vi må gjenvinne. Grensene fra 1991 er ikke kansellert. Gi oss penger.’

Men Vesten sier: ‘Vent. Vi har gitt dere penger flere ganger. I 2018, før SVO,i fjor og i år. Vi har levert militærutstyr for 250 milliarder. Og det mest moderne krigsmateriell etter NATO-standarder.’

De har virkelig gitt dem ‘Leopard’ og ‘Gepard’. De leverte til og med Patriot, som aldri hadde deltatt i alvorlige konflikter før dette. Dette var missilets debut, selv om det ikke var vellykket.

— Zelensky sa rett ut: ‘Det er ingen stillstand, la oss vente på F-16.’

— Det er informasjon om at ukrainerne allerede har fem F-16-er som de skjuler et sted og monterer i hemmelighet. Fordi vi tar ut luftfartøyene deres, og de må på en eller annen måte starte StormShadow, SPALP og HARM, som skal angripe våre radarstasjoner.

Zaluzhny har en mer nøktern synsvinkel. Ja, i vår sa han at han trengte 300 stridsvogner for å bryte gjennom til Krim. Men i stedet for kaffe i Jalta, innrømmet han ærlig at de ikke hadde nok teknologi for suksess, og NATOs håndbøker fungerte ikke. Og, etter hans mening, må AFU (Ukrainas væpnete styrker) kjempe fra forsvar. Mens Zelensky vil angripe.

Zelensky og Zaluzhny ser forskjellig på ressursen som Ukraina ennå ikke har brukt opp – menneskene. Kiev-regimet betraktet denne ressursen som ubegrenset. Men det er den ikke. Ifølge realistiske estimater hadde Ukraina omtrent 2 millioner kampklare ressurser. De har allerede brukt nesten 70% av denne ressursen.» Tilsynelatende hadde Zelensky en ting som de ukrainske væpnede styrkene definitivt trengte for å ta noe fra Russland, som de slo dem ut fra. Derfor fortsetter alvorlige kamper der.

I militær praksis er følgende klart uttalt: Hvis en enhet har mistet 20–30% av sitt personell, kan den fortsatt utføre oppgavene. Hvis tapene er 50%, kan den begrenset utføre oppgavene. Men hvis det er 70%, må den sendes til omorganisering. Så AFU har mistet 70% av sitt personell. Men hvor skal de sendes for omorganisering når det ikke er bakområder? Hvor skal de finne trente krigere?

Ukraina ber om seriøs teknologi. For dette trenger de kvalifiserte spesialister. De trenger også eksperter som skal sitte i stabene og planlegge operasjoner. Og de har dem ikke. Ja, AFU ble rangert blant de fem beste hærene i verden for å heve selvfølelsen deres. Men hendelsene i SVO viser alt. Ja, de kjempet tappert, men de brakk sine spyd, for våre gutter har en stålkjerne, mens deres har råte. Fordi deres ideologi er uekte. Og de er smittet av en ideologi av hat som ikke fører til noe godt.

— Likevel må det sies at AFU kan forsvare seg ganske bra.

— Både i forsvar og angrep har forholdet mellom tapene i løpet av disse 1,5 årene i SVO ikke vært til deres fordel. På noen områder var det 1 til 20. I tillegg hadde AFU problemer med feltsaniteten, som skal gi hjelp til soldaten i løpet av den første timen. Antallet av deres døde langs frontlinjen indikerte at ingen hadde tenkt å hente dem. Mens vi reddet 90% av sårede soldater.

Likevel fortsetter den ukrainske propagandaen å hevde at de er mektige og at Vesten vil hjelpe dem. Men Vesten sier: ‘Nei.’ Biden-administrasjonen må likevel stå til rette for pengene de ga til Kiev. Og det var korrupsjon der. Derfor kjemper Biden med kongressen for militær støtte, bare for at Ukraina skal holde ut, slik at han kan bli gjenvalgt gjennom manipulasjoner for en andre periode.

Men selv om de gir penger til Ukraina, hva kan de gjøre med dem? Industrielle kapasiteter i USA og NATO kan ikke håndtere masseproduksjon av våpen og ammunisjon. De kan ikke produsere en million prosjektiler i året. AFU bruker omtrent 10 000 per dag. De skjøt en million klasebomber (de brukte halvparten, og vi ødela halvparten). De ga dem en million til. De skyter fortsatt med dem. Men alt dette er ikke uendelig.

Vesten og Ukraina ønsket å trekke Russland inn i en utmattelseskrig, men de tapte den. Noen i Vesten krever at Kiev-regimet avslutter konflikten under alle omstendigheter. Men ingen i Ukraina har tenkt å gjøre det. Hvis krigen slutter, hva vil det bety for Zelensky og hans team? Nürnberg-prosessen. De vil at krigen skal fortsette, mens de selv forlater krigssonen som rotter.

Oppsummert: Ukraina og Vesten har tapt denne krigen. Selv om Kiev får flere fly og stridsvogner, vil det ikke endre situasjonen. Det er menneskene som kjemper, ikke utstyret. Under andre verdenskrig ble menn i alderen 25 til 35 regnet som de mest kampklare, nå sier vestlige eksperter selv at gjennomsnittsalderen for AFU er over 40 år.

Kiev-regimet viser nå det samme som kjennetegnet Hitler. Hysteri, erklæringer om fremrykning og troen på en magisk stokk. Dette er agoni. Hvor lenge den vil vare, avhenger av hvordan AFU vil bruke de menneskelige ressursene. Hvis de fortsetter å angripe, vil det ikke vare lenge. Hvis de går over til forsvar, vil dødskampen vare en stund til.

Ingen i Europa vil hjelpe dem. Hvis de har hemmeligholdt leveransene, betyr det at de har gitt mindre. Når ukrainske politikere roper om at hvis Vesten bare ga dem mye utstyr på en gang, ville alt ha fungert for dem, så er det ikke sant. Mirakler skjer ikke. Et land som er fullstendig avhengig av utenlandske forsyninger, taper alltid.

— Under disse forholdene, hva skal vi gjøre på slagmarken?

— Vi har en hær i reserven og flere korps.
Vi må utmatte motstanderen slik at de ikke kan bombardere oss med kassettammunisjon (klasebomber). Og hovedoppgaven vår er motbatterikamp, ødeleggelse av ansamlinger av personell og lagre med ammunisjon for å svekke motstanderen maksimalt.

Faktoren ‘zelenka’ (grønn maling) virker fortsatt. Dette er en kamuflasjefaktor som hjelper AFU i kamp. Men snart kommer vinteren. Bladene faller, og det blir kaldt. Vi har forberedt oss til vinteren, mens de har det dårlig om vinteren.

Og når den ukrainske hæren er demoralisert, paralysert og frossen, vil vi gjennomføre det pågående angrepet som vil påføre våre styrker minst mulig tap.

— Hvilke retninger kan dette angrepet ta?

— Det kan være flere retninger.

En av våre strategiske oppgaver er å gjeninnta Svartehavskysten og lage en landforbindelse til Transnistria, samt å gjenvinne alle byene i Malorossia og Novorossia. For dette må vi komme til høyre bredd av Dnipro-elven og okkupere store brohoder der. Vi kan gjøre dette fra sør. Vi har tilstrekkelig styrke og midler for det.

Husk at etter sprengningen av Kakhovka vannkraftverk kan fugler nå midten av Dnipro-elven. Den er ikke så bred lenger. Og om vinteren vil vi krysse denne vannbarrieren. Vi har nok pontonger for det. Vi må bare være oppmerksomme på demningen, som fortsatt er under kontroll av Ukraina.

Våre etterretningsenheter vil vurdere fiendens muligheter i visse retninger, og deretter vil Generalstaben utvikle en strategisk offensiv operasjon, noe vi sist gjorde i 1945.

— Hvis vi går tilbake til dagens hendelser, har vår operasjon i Avdijevka vart nøyaktig en måned. Hva har vi oppnådd der, og hva har vi ikke?

— Avdijevka er et betydelig forsvarsanlegg. Hvis vi prøver å drive ut AFU derfra med et Mariupol-scenario, kan de bli sittende der ganske lenge. Derfor må vi ødelegge motstanderens logistikk slik at forsyning blir umulig. For å ødelegge vei og jernbane ville jeg brukt kraftige flybomber på 3 og 5 tonn, som ville etterlate seg enorme kratre. For å gjenoppbygge dem, ville fienden trenge enorme mengder transport, mennesker og drivstoff.

Samtidig må vi fortsette å bombardere bunkere med betongbomber.

Vi må fortsette den metodiske innsatsen for å beleire dette citadellet. Vi tok den uinntagelige festningen Königsberg. SVO sier at vi må bruke erfaringen fra den store fedrelandskrigen med tanke på moderne realiteter når det gjelder kommunikasjonssystemer og krigsledelse. Fordi det fungerer.

— Hvorfor fungerer det ikke nå?

— Dette er et spørsmål om planlegging. Vi prøvde rekognosering med kamp, fant ut at fienden sitter dypt. Så må vi revidere planene. Dette handler ikke om taktiske nyanser som å erobre terreng. Vi trenger en strategisk operasjon. Fordi hele Avdijevka er en stor betongfestning med bunkere. Vi må handle systematisk: kutte av, holde alle forsyningsveiene under ildkontroll og behandle det som ødelegger bunkere. Og angrepsgruppene vil, med slik støtte, gå inn i bykvarterene og forsegle alle hull. I dette tilfellet vil vi bare måtte vente til fienden gir opp.

— NATO-kommandanten i Litauen sa at hvis Ukraina taper, må de baltiske landene forberede seg på krig med Russland. Hvilket utfall må SVO ha for at vi ikke skal tenke på krig med alliansen?

— Vi tenkte ikke på å krige med NATO. Vi sa til Vesten at vi renser vårt land for den anti-russiske pesten som truet vår suverenitet. Vi sa også at situasjonen i Europa må gjenopprettes til tilstanden før 1997, slik at det ikke blir noen utvidelse av NATO østover. Og en seier for SVO vil sette disse prosessene i gang.

Umiddelbart etter avslutningen av SVO vil ikke Vesten kunne kjempe mot oss. De har ikke en forberedt hær, de vil ikke samle nok ressurser, og de har ingen planer for krig med Russland. De har bare biter av spekulasjoner og antagelser. Disse tre faktorene gjør krigen med NATO usannsynlig.

Selvfølgelig kan USA presse europeerne til gale skritt. Men på økonomisk og diplomatiske fronter har vi eksperter som vil prøve å holde dem tilbake fra dette. SVO vil føre til prosesser som vil føre til splittelse i Den europeiske unionen og NATO.

Hvis vi åpner en landforbindelse til Ungarn, vil Serbia bli tiltrukket av denne aksen. Slovakia og Romania kan også følge etter, hvor det skjer veldig interessante prosesser. Øst-Europa vil begynne å løsrive seg fra den eldre delen av Europa, som vil være i dyp depresjon knyttet til økonomiske forhold. Europa tolererer ikke bare nederlag på den østlige fronten, men også på den globale sør-fronten (ting er ikke så enkle med Kina).

Når det gjelder de baltiske statene, kan deres proamerikanske politikere miste stillingene sine. Andre personer vil komme inn, som ønsker en nøytral status for landene sine uten deltakelse i noen militærpolitiske blokker. Den sunne fornuften vil seire.

Oversatt vha Google translate og chat.openAI, bearbeidet av Monica Sortland (som ikke kan et ord russisk, og tar forbehold om at feil og mangler kan forekomme).

Artikkelen finner du på russisk her: https://ukraina.ru/20231110/1050903234.html

Forsidebilde: iStock