POSTED IN Økonomi

Russland har solgt sine USA-obligasjoner.

Nå begynner Kina å selge sine.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

I forhold til hva Kina har av USA-obligasjoner er ikke dette noe stort salg, men det er et signal om noe som kan komme. USA lever på lån fra andre land. Handelsunderskuddet overfor Kina er fortsatt rekordhøyt og Staten USA skylder nå nærmere 25 000 milliarder dollars til kreditorer.

Landet drives i stor grad på lån og nesten ingen andre stater er så forgjeldet som USA. Forutsetningen for at de kan drive på denne måten er at andre land har tillit til at de vil være i stand å betale tilbake den skyhøye gjelden.

Det har vært spådd mange ganger en kommende kollaps av verdensøkonomien og dollaren, men den uteblir foreløpig. En slik kollaps vil ramme alle som har verdier i dollar ikke minst kineserne som da vil kunne oppleve at de verdiene de har i USAs obligasjoner (dollars) fordamper ved en evt. dollarkollaps. Det samme vil gjelde deler av det norske oljefondet.

Men veksten i USAs gjeld kan ikke fortsette i det uendelige uten konsekvenser. Kanskje er kinesernes salg et forsiktig fremstøt for å redde verdier så lenge dollaren har kjøpekraft. Men det må skje forsiktig. Stort salg vil kunne utløse en økonomisk krise.

Vi sitter alle under enorm gjeld-skavl og risikerer å bli begravet hvis det løsner.

Knut Lindtner

Slutt på dollar: Kina selger USA-statsobligasjoner for 7,7 milliarder dollar.

Av Paul Antonopoulos

Ifølge data fra USAs finansdepartement, så har Kina gjennomført et massivt salg av sine USA-statsobligasjoner, verdt 7,7 milliarder dollar.

Beijing har på den måten redusert sine investeringer i USA-regjeringens gjeld til 1,171 billioner dollar. Kina står fram som en av USAs viktigste utlånere. Japan er på andre plass med 1,03 billioner.

Irland kommer på tredje plass med statsobligasjoner verdt 300 milliarder.

Tidligere har Russland solgt omtrent 85 % at de USAs statspapirer de eide, og økte sine gullreserver til et rekordnivå. I april og mai i år reduserte Moskva sine eiendeler i USAs statspapirer fra 95 milliarder til 15 milliarder. 

Listen over de 33 største innehaverne av offentlig gjeld hos USAs finansdepartement inkluderer ikke lenger Russland.

Russland har solgt ut store mengder statsobligasjoner fra USA og kjøpt seg opp på gull.

Som svar på mulige sanksjoner mot russisk statsgjeld, har lederen for Russiske State Duma Committe on Financial Markets foreslått å redusere russiske investeringer i USAs statspapirer  enda mer slik at «russiske penger ikke arbeider til interesse for USAs økonomi». 

Den sveitsiske dagsaviser Neue Zürcher Zeitung rapporterte at antallet land som nå har forlatt dollar, eller iallfall svekket avhengigheten av USA-valuta, har økt. 

Denne trenden har sin årsak i den proteksjonistiske politikken til Det Hvite Hus, og de stadige handelskonfliktene mellom USA og andre land. 

Dollaren mister gradvis sin status som verdens-valutaen. Det kan gi alvorlige komplikasjoner for amerikanerne, advarer analytikeren Ronald-Peter Stoeferle.

Ifølge han så har dollaren hatt en spesiell status siden slutten av andre verdenskrig. Handel med olje og andre råmaterialer blir betalt kun med USA-valuta. Uten de såkalte «petrodollar» som de som leter etter olje bruker på å kjøpe USAs statsobligasjoner, kunne ikke amerikanerne ha opparbeidet så mye gjeld uten å stå foran et finansielt sammenbrudd, forklarer Ronald-Peter Stoeferle. Han er analytiker ved investeringsfirmaet Incrementum.

Publikasjonen legger til at det nå er mange land som begynner å forlate dollaren. I spissen står Russland og Kina. «Av-dollarisering» er en sakte prosess som kaster lys på «den transformasjonen fra en USA-sentrert valutaverden til en multipolar verden», skrev forfatteren i den sveitsiske publikasjonen.

Han sier at jo mer proteksjonistisk amerikanerne blir, jo lavere blir omsetningen av dollar. 

Men landene med stor gjeld i dollar vil komme i alvorlige vanskeligheter. Det faktum at Trump bruker sin valuta som en maktfaktor er med på at dollaren blir avvist i andre deler av verden.

Flere og flere stater utfordrer nå dollarens dominans, fortsetter publikasjonen. Russland og Kina prøver å handle i rubler og yuan, ikke dollar.

Så dollaren mister gradvis sin status som verdens valuta. Og dette kan føre til store konsekvenser i USA, spår Stoeferle. Som er resultat kan etterspørselen etter dollar, såvel som etter USAs statsobligasjoner, avta betydelig. Dette, i sin tur kan føre til økning i inflasjonen, og økning i rentesatsene.

Dersom Kina kjøper mesteparten av sin olje i yuan, vil landet miste interessen for USA-verdipapirer. Dn samme prosessen kan skje i Midt-Østen forklarer analytikeren.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.fort-russ.com/2018/09/end-of-the-dollar-china-sells-off-7-7-billion-of-us-treasury-bonds/

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Jan Magne Skogan
    23 februar 2020 14:32

    Det vil være svært alvorlig for USA om etterspørselen etter dollar går inn i en fallende trend. Men en svekket økonomi i USA er ikke i Kinas interesse. Iallfall ikke så lenge USA er Kinas største kunde på vareproduksjonen.

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    23 februar 2020 19:05

    Nå er vel ikke 7,7 milliarder dollar et massivt salg av sine USA-statsobligasjoner, det utgjør 0,66 % av Kinas USA-statsobligasjoner, men det er likefullt interessant. For USA har bøllet seg rundt i verden uten tanke for at andre kan ta hevn på samme måten, en hevn som i stor skala vil være slutten på den amerikanske økonomien. Dessverre er det grunn til å tro at store deler av oljefondet i så fall går med i dragsuget til tross for advarsler om dette i flere tiår.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Intervju med Bolivias Evo Morales:

Vi leder på meningsmålingene.

Forrige innlegg

Midt-Østen:

Blir det krig mellom Tyrkia og Syria/Russland?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.