Av Northern Light
Dette er et tilsvar til denne passasjen her:
«Den russiske invasjonen av Ukraina var eit krigsbrotsverk, sjølv om den var framprovosert av NATO-ekspansjon og av USA si støtte til «Maidan»- kuppet i 2014 som styrta den demokratisk valde ukrainske presidenten, Viktor Janukovitsj.»
Fra starten av artikkelen «Vår farligste fiende: Krigsindustrien – ikke Putin«
USA ønsket seg krig – og de vil ha mer
Det var ingen invasjon eller krigsforbrytelse, det var en intervensjon – en inngripen, og lovlig sådan. Etter to angrep fra Kiev-regimet på Donbass-regionen, som de – befolkningen i Donbass-regionen – klarte å slå tilbake, etter de i 2014 erklærte seg autonome etter det USA-støttede kuppet mot den lovlig valgte regjeringen, fulgte åtte år med en lavintensitetskrig fra Kiev-regimet. Mest med artilleribeskytning mot sivile områder, som drepte 14200 og fikk 1,5 millioner til å flykte før krigen startet, som Chris Hedges selv skriver.
Det til tross for Kiev-avtalene om fred. Fredsavtaler som var falske, det har Merkel og Hollande innrømmet offentlig. Avtalene skulle bare vinne tid, den tiden det tok for USA/NATO å utruste Kiev-regimets hær til at den ble så slagkraftig at den kunne knuse Donbass-regionens forsvar, og tvinge Russland til å gripe inn, som var Washingtons plan hele tiden.
Ukraina skulle bli for Russland som Afghanistan ble for Sovjetunionen. En krig som utmattet Russlands økonomi, kombinert med en sanksjons-krig som USA påla sine europeiske vasaller. Siste uken før Russland intervenerte, skjøt Kiev-regimet 7000 artillerigranater mot sivile mål i Donbass, og den USA/NATO utrustede hovedstyrken var på vei fra de vestre delene av Ukraina mot Donbass.
Russland gjorde alt korrekt etter internasjonale protokoller, først ble Lugansk og Donetsk anerkjent som selvstendige regioner av Russland, og en vennskapsavtale som inneholdt en avtale om militær assistanse ble underskrevet. Donbass ba Russland om militær-assistanse – i den rekkefølgen, og Russland grep inn, etter FN-traktat 51, «I samsvar med artikkel 51 i FN-pakten i utøvelsen av retten til selvforsvar».
Washingtons plan etter at de forsto at de ikke kan vinne sin stedfortrederkrig militært, er å gjøre gjenoppbyggingen av Donbass-regionen så dyr som mulig for Russland, nå russisk territorium etter lovlige folkeavstemninger i Lugansk og Donetsk. Derfor angrep, som på Kakhovka-demningen som har forårsaket ødeleggelser i Kherson og fylket for mange milliarder kroner, og damanlegget forsyner også Krim med drikkevann. Dette i tillegg til ødeleggelser for mange hundre milliarder kroner i Donbass-regionen.
Russlands krigføring i Ukraina har hittil vært en forsvarskrig, forsvar av Donbass-regionen. Ødeleggelsen av militære laboratorier ellers i Ukraina, som utvilsomt skulle brukes i en kjemisk krigføring mot Russland er også selvforsvar. En av målene med den spesielle militæroperasjonen var demilitarisering.
NATO fortsetter med sitt mål om å få Ukraina inn i NATO, som Stoltenberg sa til Zelensky: «Jeg ser frem til å møte deg som alliert i NATO» – som kan tvinge Russlands forsvarskrig bli å bli utvidet for å kontrollere hele Ukraina for Russlands sikkerhet. Blir Ukraina medlem i NATO, er en storkrig mellom Russland og NATO uunngåelig.
Det eneste som kan stoppe det militær-industrielle komplekset i å fremprovosere en storkrig i Europa med Russland, er at den militære innringingen av Kina, med enorm militarisering av hele regionen, blir mer lukrativ for den privateide amerikanske krigs-våpenindustrien. Hvis krigshaukene i Washington ikke kan stoppes, gir de seg ikke før de fremprovoserer en storkrig i Europa utover Ukrainas landegrenser, eller i Øst-Asia.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 524 ganger.
8 kommentarer. Leave new
Krigen er ikkje uprovosert, og Krim er ikkje annektert. Nato-utviding provoserer. Og folket på Krim har rive seg laus frå Kiev-styret med god grunn og slutta seg til Den russiske føderasjonen etter folkerøysting.
Men Nato har lukkast med si annektering av norske media. Gå til kjeldene og sjå kor sjukt Nato «tenkjer». Her er deira eiga oppsummering etter seansen i Vilnius. Legg særskilt merke til punkt 50, om Nato som pådrivar for nedrusting:
https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_217320.htm?fbclid=IwAR3ya2cTPri-Ln_1ZJ2AymSLyOre_yi4mXQujiHExK0KSINjLSUSWcrlnis
Men var det smart av Russland å invadere Ukraina?
Med det man vet i dag, ville Russland da ha valgt å invadere Ukraina?
Mange glemmer at Ukraina var og er et delt land. Grovt kan man si 1/3 er etniske ukrainere som snakker ukrainsk vest i landet, 1/3 etniske russere som snakker russisk øst i landet, og en tredjedel med diverse innslag rundt omkring. Det er helt klart at «revolusjonen» (les: kuppet iscenesatt av USA) bare hadde støtte i den ukrainske delen av befolkningen, og at de etniske russerne ganske fort (trolig allerede før kuppet) følte seg truet og fryktet både på språk og kultur, og da de ikke anerkjente kuppregimet, sine liv.
Det har vært lite fokusert på de politiske grep som ble tatt på Krim og i Dombass for å kunne etablere selvstendige enheter. Den ukrainske grunnloven og dens statutter ble i grovt monn brutt av kuppregimet, og både Krim og Dombass søkte en løsning innenfor de mandatene som lå der. Det ble også diskutert i hvilken grad grunnloven skulle gjelde for et styre som i utgangspunktet var grunnlovsstridig. Det er ikke utenkelig at russerne har rett i at Krim og Dombass sine valg må anerkjennes.
I dagene før invasjonen, økte ukrainske styrker sin artilleribeskytning mot russiskspråklige i Dombass noe aldeles vanvittig, og hensikten var helt åpenbart å tvinge Russland på banen. Det er all grunn til å påstå at Russland har blitt «spilt» av USA og at USA har hatt regien i alt som har skjedd – i hvert fall inntil det ble klart at russerne ser ut til å vinne denne krigen.
Jeg kan ikke tenke meg noe mer feigt og motbydelig enn å føre en proxy krig mot et annet land på tredjeparts jord der alle tapene må bæres av tredjepart mens man skufler inn penger fra våpensalg under dekke av løgn og bedrag, og fører sin djevelske strategi i hemmelighet mens man forsøker å fremstå som uskylden selv.
Jonas:
«I dagene før invasjonen, økte ukrainske styrker sin artilleribeskytning mot russiskspråklige i Dombass noe aldeles vanvittig, og hensikten var helt åpenbart å tvinge Russland på banen.»
Ikke noe nytt under solen.
Polen og Ukraina har bare byttet roller. Bakmennene er de samme.
Og det samme ble gjort fra Polen mot tidligere tyske områder i Polen, med stort sett tyske innbyggere, i 1939.
Noen VILLE , og VIL krig.
Tyskland, og nå Russland og Kina, var/har blitt en for stor trussel ( industrielt – ikke militært) for de som fortsatt vil styre verdensvalutaen, rentene og verdenshandelen.
Jeg tror disse mafia- kreftene i sin hybris har gapt over for mye, denne gangen.
Men hvem vet hva de kan finne på.
Atombombing igjen?
Ja det kan faktisk ende med bombing på «hjemmebane» i USA og Is(is)RaEl denne gang, noe resten av verden skal være glade for i den betraktning at det alltid har vært vi som har blitt bombet og tvunget til amerikansk «demokrati».
Resten av verden har gått jævlig lei av de «unevneliges» grådighet og sataniske fremferd, og hilser nok en slik løsning velkommen. Det er visstnok ikke like «kjekt» lenger å være amerikaner eller «jøde» i andre deler enn det «siviliserte» vest lenger.
Frikar: Du har rett. F.D. Roosevelt tvang konservative England (Neville Charmberlain) til å gi Polen et «frikort» i forhandlingene med Tyskland (‘sanctions’ ….). Militærdiktaturet i Polen ble derfor snørrhovne, koste seg med de deler de hadde okkkupert av Tjekkoslovakia (1939) – og skeit på samtaler med Hitler. Dermed brøt Militærdiktaturet i Polen også fredsavtalen i Versailles (1918), som ga de gamle østlige tyske provinene rett til å bestemme hvem de ville tilhøre – ved folkevalg. Polen ga faen i dette, og okkuperte det østlige Tyskland.
Jeg har hele tiden undret meg over hva som må til, før klodens befolkning kollektivt greier å innse at USA – via sin politikk overfor omverden- HAR vært – og FORTSETTER Å VÆRE den aller største klare og overhengende trussel som noensinne har eksistert – i forhold til alt som har en tilnærmet ‘skinnlikhet’ med global fred, stabilitet og ordinære menneskers sikkerhet? . . . .
– NUCLEAR HOLOCAUST??? . . .
Det viktigste som må til er at vi får en presse som våger å kalle en spade for en spade, som evner å grave etter de nyhetene som ikke kommer seilende fra et PR-byrå, som tør (eller får lov) til å tenke sjæl og skrive et fritt ord.