POSTED IN Russland, Ukraina

Russisk angrep lite sannsynlig i Ukraina.

Den ukrainske regjeringen må følge opp sine forpliktelser.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Vil Putin anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk?

Skrevet av Bjørn Ditlef Nistad

USA og de vestlige landene har avvist Russlands krav om garantier for at Ukraina, Georgia og andre tidligere sovjetrepublikker ikke blir opptatt i Nato. Hva gjør Putin i denne situasjonen? Et mulig svar fra russisk side, som har blitt diskutert av både russiske og ukrainske kommentatorer,  er en anerkjennelse av folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, der befolkningen i 2014, etter statskuppet i Kiev, stemte for løsrivelse fra den ukrainske sentralmakten.

_________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Kaleidoskop
_________________________________________________________________________

Et ukrainsk Nato-medlemskap eller utplassering av offensive våpensystemer i Ukraina er uakseptabelt for den russiske ledelsen. I en situasjon der de vestlige landene nekter å gi de nødvendige sikkerhetsgarantier, tvinges Russland til å handle.

Et russisk angrep på Ukraina virker lite sannsynlig. Det ville innebære krig og okkupasjon av Ukraina, drive de europeiske landene i armene på USA og utløse omfattende økonomiske sanksjoner.

Alternativet til et angrep på Ukraina er å handle på en måte som enten umuliggjør ukrainsk tilnærming til Vesten, eller som får Kiev-regimet eller ekstremistiske ukrainske elementer til å utløse en væpnet konflikt med Russland.

I så fall vil en russisk annonsering av at man vil anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk kunne være et hensiktsmessig tiltak.

Den russiske ledelsen kan erklære at dersom Kiev-regimet ikke i løpet av en kort tidsfrist – for eksempel en måned – fullt ut gjennomfører Minsk-avtalene fra 2015, vil Russland anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk.

Minsk-avtalene forutsetter at Ukraina omdannes til en føderasjon med vidtgående selvstyre for regionene – folkerepublikkene Donetsk og Lugansk skal etter en gjeninnlemmelse i Ukraina til og med ha rett til å ha sine egne væpnede styrker i form av en folkemilits. Blir Minsk-avtalene gjennomført, vil de russiskvennlige områdene i sør og øst kunne blokkere ikke bare et ukrainsk Nato-medlemskap, men også en tilknytning til EU og andre vestlige organisasjoner. Dermed vil Russland ha de sikkerhetsgarantiene landet trenger i forhold til Ukraina.

red and white bus near buildings
Fra Donetsk

Sannsynligvis vil den ukrainske ledelsen nekte å etterkomme et russisk krav om å oppfylle Minsk-avtalene, slik den har sabotert enhver etterlevelse av avtalene siden 2015. Gitt det politiske klimaet i dagens Ukraina ville en president eller politiker som tok til orde for å oppfylle Minsk-avtalene, dessuten risikere å bli drept av Høyre Sektor eller liknende ekstremistmiljøer.

Minsk-avtalene er imidlertid folkerettslig bindende siden FNs Sikkerhetsråd har pålagt avtalepartene, Ukraina og folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, å etterleve dem (UNSC 2202, 17. februar 2015). Ved å kreve at Ukraina oppfyller Minsk-avtalene gjør ikke Russland noe annet enn å kreve at landet oppfyller en folkerettslig bindende avtale det selv har undertegnet.

Sannsynligvis vil mange europeiske land i en slik situasjon legge press på Kiev-regimet for at det skal oppfylle Minsk-avtalene og dermed forhindre en mulig krig i Europa. Minsk-avtalene var tross alt noe to europeiske stormakter, Tyskland og Frankrike, sørget for at ble fremforhandlet for å gjøre slutt på borgerkrigen i Ukraina og å avslutte konflikten mellom Vesten og Russland.

Et russisk krav om en snarlig oppfyllelse av Minsk-avtalene, kombinert med en trussel om å anerkjenne folkerepublikkene Donetsk og Lugansk, vil dessuten kunne fremprovosere et angrep på Donbass fra ukrainske regjeringsstyrker eller ekstremistiske elementer som Høyre Sektor. Og dersom det er Ukraina som angriper, vil Russland kunne svare med omfattende militæraksjoner og annektering av østukrainske områder uten å møte motstand fra et samlet Vesten. Tvert imot er det grunn til å tro at flere europeiske land etter en ukrainsk-russisk krig frembrakt av ukrainsk dumhet ville vise forståelse for en innlemmelse av i det minste folkerepublikkene Donetsk og Lugansk i Russland, slik at disse opphørte å være en kilde til nye ukrainsk-russiske kriger.

Putin er en overraskelsenes mann. Ingen vet hvordan han og den russiske ledelsen vil reagere på de vestlige landenes manglende vilje til å ta hensyn til russiske interesser og krav om sikkerhetsgarantier. Et krav om forbeholdsløs oppfyllelse av Minsk-avtalene – kombinert med en trussel om å oppta Donetsk og Lugansk i Den russiske føderasjon dersom kravet ikke etterkommes – vil imidlertid være noe de vestlige landene vil ha problemer med å svare på, og som trolig vil splitte dem. Det er derfor grunn til å tro at dette er en reaksjon som nøye vurderes av den russiske ledelsen.

Forsidebilde: Justin Veenema

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    26 januar 2022 11:54

    Nistad vert neppe invitert til utanriksredaksjonen i NRK med det fyrste. Det kan han ta som eit kvalitetsstempel.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Acer og strømkablene

Vedtak i moderne tid med størst negativ betydning for norske privathusholdninger, næringsliv og andre strømforbrukere

Forrige innlegg

USA ødela landet i 20 år med krigen sin og stjal pengene til nasjonalbanken.

Nå kommer Taliban til Norge for forhindre hungersnød.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.