POSTED IN Norsk politikk, Økonomi

Rundt halsen på norsk økonomi.

«Den grønne politikken» er en møllestein.

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

«Grønn» politikk tar knekken på Norge

Av Jan Herdal

Det burde være nær umulig å kjøre et lite land med 15 billioner oljekroner på bok og milliarder i månedlig overskudd på handelsbalansen med utlandet i grøfta økonomisk, men for en praktisk talt samlet norsk politikerstand er det åpenbart rått parti. 

NRK skriver at polakkene knapt nok gidder å komme til Norge for å jobbe nå. Den elendige kronekursen gjør at lønna ikke lenger er spesielt attraktiv i forhold til Europa forøvrig. Derimot tar vi imot flere ukrainske flyktninger fra Ukraina enn Danmark, Sverige og Finland til sammen. Flyktninger kommer, i hvert fall ikke i første omgang, til Norge for å jobbe.

Den norske kronens degradering til Europas søppelvaluta forklares ofte med fluktuerende oljepris og økonomisk usikkerhet som belønner store valutaer. Som vanlig ønsker ikke politikerne fokus på sin egen virksomhet. Den må skape tillit, enten det gjelder industri- eller energipolitikk. Gjør den det?

20. juli skrev Finansavisen at industriminister Vestre kaster milliarder etter batteribedriften Freyr, mens Goldman Sachs slakter planene. Den siste utviklingen i selskapet tilsier at det neppe vil bli produsert et eneste batteri i Mo i Rana. 

DN skriver 9/11: «Freyr sier det må ha mer støtte fra norske myndigheter. Nå blir det store kostnadskutt, inkludert nedbemanning. Fabrikken i USA prioriteres, men finansieringen er ikke på plass ennå.» 

DN «forstår at dette i praksis betyr at byggingen av hovedfabrikken i Mo i Rana settes på pause fra årsskiftet.» Stort nærmere et dødsstøt er det ikke mulig å komme uten å si det rett ut. 

Frøy (Freyr), også kjent under navnet Yngve eller Yngve-Frøy, er en norrøn fruktbarhetsgud av vaneætt. (Fra Wikipedia)

Avisa avslører videre at ledelsen i Freyr har antydet behov for inntil 10 mrd. kroner i statsstøtte, det vil si halvparten av anslått investeringskostnad for fabrikken i Mo! De har fra før fått tilsagn om 4 mrd. kroner, som heldigvis ikke er utbetalt ennå, og forhåpentlig aldri blir det.

Norge har null kompetanse på batteriproduksjon, og ligger langt fra de store markedene. Den rimelige elektriske krafta som er forutsetningen for enhver kraftkrevende produksjon, selges i dag via ACER til høystbydende i EU-området. Fra de private interessene som er inne i bildet, har dette trolig aldri vært noe annet enn et avansert sugerør inn i statskassen.

Et annet batteri-eventyr er i ferd med å gå på rævva i Eydehamn, «anslått» til 30 milliarder. Hvor mange milliarder som går med der, er uvisst.

Næringsminister Jan Christian Vestre mener norske batteriselskaper trenger 60 milliarder kroner fram mot 2025. Det er derfor stor fare for at galskapen fortsetter, selvsagt med full støtte fra den såkalte opposisjonen, som lever fett på den samme illusjonen.

Tross alle politiske lovprisninger og Photoshop-illusjoner av gjeve fabrikkbygninger, gikk den påtenkte britiske batterifabrikken Brithishvolt konkurs i vinter, før et spadetak var tatt, og langt mindre et batteri var produsert.

Erna Solbergs Langskip ligger strandet ett eller annet sted på Telemarkskysten. Det har ennå ikke fraktet et gram CO2. Nettavisen meldte i slutten av april om en ny kostnadssprekk på 1,3 milliard kroner på Norcems CO2-«renseanlegg» i Porsgrunn, og en ny forsinkelse. Anlegget blir langt dyrere enn de «antatte» 30 milliarder, og staten skal ta halvparten. Pytt, pytt, det er jo bare oljepenger.

Om Oslo-politikernes (nei, det er slett ikke bare MDG, men hele hurven) «prestisjeprosjekt», CO2-renseanegget på Klemetsrud, skriver Nettavisen i samme artikkel følgende:

«Verre er det for Oslos prestisjeprosjekt med CO₂-rensing på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Denne uken kom det melding om at prosjektet settes på pause, grunnet en enorm kostnadssprekk som er så stor at Hafslund Oslo Celsio ikke vil gå ut med beløpet.»

Solcelle-selskapet Otovo var lenge det statlige grønne investeringsfondet Nysnøs paradeeksempel, fra starten av i 2016. Under børsnoteringen i 2021 jublet Nysnøs leder, tidligere værdame Siri Kalvig sammen med Schibsteds E24 over hvor fantastisk dette var.

Kort sagt har Otovos forretningsidé så langt vært å kjøpe solcelleanlegg dyrere enn de selger dem, låne stadig mer penger, særlig fra staten, og kalle det vekst. Noen lønnsomhet er ikke i sikte, og kommer neppe noensinne til å inntre. 

Selskapets aksjekurs har rast fra introduksjonen på 16,2 kroner i 2021 til 3,1 kroner (8/11-23). 80 prosent av opprinnelig aksjekapital er tapt på to og et halvt år. Otovo hadde vært konkurs for lengst uten stadig nye, så langt tapsbringende pengetilførsler. 

Og det til tross for et tilskudd fra statlige ENOVA på inntil 32 000 kroner pr. solcelleanlegg.

Havvind? Ingen tegn til sjølkritikk her heller. Staten vil fortsatt doble Norges totale strømproduksjon innen 2040 fra havvind, tross faglige advarsler fra folk som kan regne. Da Trollvind nylig ble lagt på hylla, var kostnaden for «felleskassen» kommet opp i 20,4 milliarder.

Trollvind er et lite anlegg. Ingen med kjennskap til statlig budsjettering tror at dette ville ha blitt sluttregningen. Equinor mente i utgangspunktet at prosjektet ville klare seg uten subsidier! Som NRK skriver: Når Trollvind havarerer, er det mer enn bare et enkeltprosjekt som går over ende.

Nylig ble det kjent at Equinor har gått på en «havvindsmell» i USA. På grunn av enorme kostnadsøkninger gikk Equinor sammen med andre selskaper i forhandlinger med amerikanske myndigheter om økte subsidier, og fikk nei. Selskapet er nå i «tenkeboksen» for hele prosjektet.

Til og med woke-venstres The Guardian stiller spørsmål om det er noe galt med hele vindindustrien. Utgangspunktet er at Siemens er i kriseforhandlinger med tyske myndigheter. Aksjekursen har stupt, og selskapet som i en årrekke har levd av å levere grovt subsidierte vindturbinanlegg, trenger nå anslagsvis 170 milliarder kroner for selv å overleve.

Men den norske stat fortsetter havvindsatsingen. Hvem er det egentlig politikerne lytter til? 

Forsidebilde: iStock

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • Helt rett Jan. Dagens politikere lytter bare på seg selv. Nå må folket våkne. Begynn med grasrota . Ut på gater og torg med knyttneven høyt hevet.Silkehansker må av. Start nå arbeidere, og da mener jeg ARBEIDERE, ikke dagens politikere,byråkrater, spekulanter med flere.

    Svar
  • Vedr. Freyr har NRK.no en artikkel publisert i går kveld:
    https://www.nrk.no/nordland/freyr_-aksjene-stuper-etter-kvartalstall-_-satser-i-usa-1.16632115

    Dette er den nye «næringen» i verden: Bygge luftslott og pyramider basert på offentlig støtte, offentlige garantier (av folket sine penger) og privat kapital fra dem som spekulerer på børs, og deretter stikke av til neste prosjekt med hele pengesekken.

    Da er Norge et flott land å leke seg i med masse penger på bok og politikere som mangler retningssans, eller USA som ganske enkelt trykker pengene de deler ut – så lenge det fungerer.

    Det korrekte ordet er «organisert kriminalitet» der de bruker enfoldige politikere som støttespillere. Dette er med på å rive grunnen ut under velferdsstaten, for pengene må jo hentes et sted, akkurat som penger til krigføring, gjenoppbygging etter krig, og flyktninger.

    Svar
    • Godt reflektert, Jonas:

      » Da er Norge et flott land å leke seg i med masse penger på bok og politikere som mangler retningssans, eller USA som ganske enkelt trykker pengene de deler ut – så lenge det fungerer.»

      Folk kan jo gjerne kjøpe aksjer i slike eventyr.
      – Men politikerne har gang på gang vist at de ikke har mer kunnskap enn en innbygger; – selv om de burde (tror vi ?) sitte med mer informasjon og oversikt. Og burde derfor ikke få lov å leke seg med innbyggernes svette/penger før de har vist at de har større kompetanse.

      Svar
  • Man må forstå at det er investorene som i størst grad bestemmer et lands vekslingskurs i vår tid (hvor vi har flytende vekslingskurs og ikke fast vekslingskurs slik som før).

    Når investorer (og spekulanter) investerer store beløp feks i aksjer og verdipapirer i Norge så styrker dette kronekursen. Når investorene derimot trekker penger ut av Norge (eller investerer isteden i andre land) så svekker dette norsk kronekurs. Det er konkurranse om å tiltrekke seg investeringer (fra egne borgere og fra utenlandske investorer)

    I en periode nå nylig så har norske private aktører investert sine sparepenger i utlandet med et beløp som utgjør 3000 milliarder kroner, mens utenlandske investorer i samme periode «bare» har investert for 1000 milliarder kroner i Norge. Eksperter sier at dette forklarer 2/3 av den svake vekslingskursen til norske kroner.

    Kapitalismen krever evig økonomisk vekst for ikke å kollapse (pga oversparing/overakkumulaskon). Mens globaliseringen krever økonomisk vekst (omtrent) i hele verden (for at alle bedrifter skal kunne øke sin produksjon, noe som intensiverer konkurransen mellom bedriftene).
    Det at et lands vekslingskurs avgjøres av mengden investeringer i landet, gjør at det blir et veldig stort fokus på å tiltrekke seg investeringer ved at landet kan tilby lønnsomme investerings-muligheter (og lønnsomme investeringer betyr økonomisk vekst og økt produksjon).

    Men i disse tider ser det ut som at den økonomiske globaliseringen har brutt sammen. Det er bla ikke enkelt å lenger få til økonomisk vekst. Iflg president Macron er det nå slutt på overfloden av (billig) energi, naturressurser og ledig arbeidskraft i verden.

    USA betaler ut store subsidier for å tiltrekke seg investeringer bla for å re-industrialisere USA. Det er veldig vanskelig (umulig?) for andre land å skulle klare å konkurrere med de store subsidier som den amerikanske staten klarer å utbetale.

    Svar
    • SHO:
      » Kapitalismen krever evig økonomisk vekst for ikke å kollapse (pga oversparing/overakkumulasjon).»

      Det er bare en forestilling vi har.
      Kapitalisme burde være en grei sak. Som et markeds/forbrukerstyrt system, gjerne med penger som en verdisetter.
      – Men ikke når vi og våre politikere og deres penge- ‘økonomer’ ikke ser FORSKJELL på pengeverdier og realverdier for en nasjon.

      Da får vi ‘dårlige tider’ når stabburene er fulle, arbeidstiden kan settes ned og vi får flere frie livstimer.
      Og ‘goder tider’ når vi mangler det meste og må arbeide 24/7.
      Det er selvfølgelig omvendt.

      Svar
      • SHO:

        «Når investorer (og spekulanter) investerer store beløp feks i aksjer og verdipapirer i Norge så styrker dette kronekursen. Når investorene derimot trekker penger ut av Norge (eller investerer isteden i andre land) så svekker dette norsk kronekurs. »

        Det er selvfølgelig realverdien/bruks-nytteverdien av en nasjons produksjon som har ( bør ha ) betydning for velstand. For en nasjon og for en bedrift. Og for de som vil kjøpe disse realverdiene.
        Om (store) aksjeeiere selger store aksjeposter og bevisst (trader) for å senke kursen så senkes også prisen pr. aksje i markedet. Og motsatt.
        Men dette er som regel/ofte bevisst ( ofte ‘ondsinnet’ – eller barnslig ) spekulasjon/trading. Og realverdiene i bedriften er altså de samme.
        Når store tradere gjør dette med nasjoners valuta kan en valuta spilles opp eller ned.
        Selv om realverdiene/produksjonen i nasjonen er like positiv som tidligere.

        Og hva betyr det om en nasjons valuta er ‘svak’ /faller i forhold til andre nasjoner?
        Jo, det blir lettere å selge varer på utenomnasjonale markeder. Vi blir altså penge- konkurranse’dyktige’ .
        Men det koster penge- mer å kjøpe andre nasjoners produksjon.
        For produksjon og forbruk innad i nasjonen betyr det ingenting.
        Og hva betyr det om en nasjons valuta er ‘sterk’ /stiger i forhold til andre nasjoner?
        Jo, det blir vanskeligere å selge varer på utenomnasjonale markeder.
        For produksjon og forbruk innad i nasjonen betyr det ingenting.

        Og en nasjons velstand bør vel i første rekke bygge på innbyggernes egen produksjon. Og varebytte med andre nasjoner bør skje gjennom bruksverdi for nasjonen(e). Selv om vi er lurt til å danse med ågerne/helerne og synes det er stas å kjøpe billig fra ‘lavkostland. ‘ Og er lurt til å tro at all produksjon må sendes verden rund og penge- konkurrere for å få verdi for egen nasjon.
        Taper vi i denne konkurransen er det visst bedre at innbyggerne blir ‘arbeidsløse’ og må gå uten sko. ;-)

        Nå er penger og valuta et spill.
        Og en manipulert valutakurs brukes av bakmenn som styrer pengespillet til å få satt opp rentene i en nasjon. Det er dette som er tyveri(et) av innbyggernes arbeidsinnsats som er tryllekunsten til disse bakmennene som har opererert i hundrede år w.w.
        Vi skal ikke se hva som foregår fordi vi blir lurt til å tro på det fiktive framfor det reelle. ( Stener for brød)

        Vi trenger ikke politikere som ikke skjønner, eller som er opplært i å tro på/spille dette penge- spillet. Og har disse bakmennene som sine fyrster/ mammonguder og læremestere.
        Vi trenger politikere som skjønner at det er nasjonens arbeidskrefter til REELL ( velstandsøkende – ikke nødvendig skatte-‘produserende’. ) produksjon som er nasjonens gull.
        – Som ser forskjell på litermålet og innholdet.

        Penger er kun et måleverktøy og byttemidler, uten egenverdi, i en nasjons arbeidsdeling. Og får verdi kun når det sendes rundt og setter i gang produksjon.

        Om vi kaster alt av penger, sølv, gull på havet er fortsatt de skapte verdiene, velstanden, igjen på land til benyttelse.
        – Likeså arbeidskreftene (gullet) som kan skape nye verdier.

  • Takk for en interessant og opplysende artikkel, Jan!
    Tipper at sjefen/sjefene i Freyr har millionlønninger. Man kan begynne å lure på når denne galskapen skal ta slutt…denne vanvittige sløsingen med penger som det ikke kommer noe ut av….der folket stemmer på de samme etablerte kartellene/partiene med de samme tåkefyrstene/topp-politikerne, av gammel vane.
    Ja, ikke så rart kronekursen stuper og der «ekspertene» bortforklarer det med at vi er en liten nasjon med en liten økonomi. For 10 år siden var vel euroen verdt rundt 8 kr og nå må vi ut med 12 kr.

    Svar
  • Apropos høye lederlønninger og styrehonorar i Freyr er det bare å lese artikkelen om dette som ligger ute på inyheter.no. Det glade vanvidd!

    Svar
    • K.M.:

      Det spiller vel liten rolle om bedriftstartere tjener ( uhorvelig) godt. – så lenge de skaper , reelle, enda større verdier for befolkningen.
      Men om de IKKE gjør, men tar ut høye lønninger grunnet penger hentet fra /gjennom politikere, eller private aksjeeiere for den del, så er det jo et bedrag.
      Trenger vi, Norge eller verden, batterier?
      Gjøres produksjonen her på en effektiv ( ny?) og god måte, eller er det bare innbyggernes vannkraft som skal gi bedriften overskudd?
      Sponser politikerne disse batteri-bedriftstarterne med innbyggernes vannkraft . – Som så får redusert velstand, og må fryse, selv om statsadministrasjonen får mer penger? Hva er poenget da?
      Er ikke produksjonen i en nasjon nettopp sin hensikt å bedre innbyggernes velstand? ( Ikke kun skatteinntekter til en ukyndig administrasjon.)
      Hvis ikke, er det ingen reell/nyttig produksjon. – Men sløsing med nasjonens arbeidskrefter og resurser.
      Hvis ikke politikerne våre ser denne forskjellen, er heller ikke disse politikerne nyttige . – Men sløsing med nasjonens arbeidskrefter og resurser, og skal ikke subsidieres /støttes mer. Fei de ut.

      Svar
  • wasan Totland
    28 juni 2024 17:04

    Disse selskapene må vel være perfekte å shorte?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Finland første land ut mot en sykdom som ikke smitter mennesker.

Vaksiner skal gjøre susen mot ufarlig sykdom.

Forrige innlegg

Nylig frigitte dokumenter.

Tyske helsemyndigheter visste at covid-tiltakene var svindel!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.