POSTED IN Klima

Hvordan dekkes klima i de store mediene?

Rekordlave temperaturer rundt om i verden blir ikke rapportert av hovedstrømpresse og media.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Vijay Jayaraj

Til tross for påstander om «varme uten sidestykke» det siste året, ser vi at temperaturene synker globalt i den pågående vinteren 2023-2024. I desember gjorde minusgrader at 70 år gamle kuldeværsrekorder ble brutt i Beijing.

Forrige uke var USA, Canada og deler av Europa midt i en arktisk nedfrysing. Det som var overraskende er at de ekstreme kalde været ikke bare var for tempererte områder som regelmessig har slike nedkjølinger. Selv tropiske land som India hadde dager med ekstrem kulde som slo 80 år gamle rekorder.

En stor forskjell mellom det utviklede Vesten og et land som India, er at mange innbyggere i India er dårlig rustet til å håndtere rekordkulde. Et falsk narrativ om at «klimaendringer» gjør vintrene mildere, er ikke nyttig for den allerede prekære situasjonen blant disse fattige samfunnene. Selv om kaldere vær er vanlig for indiske vintre, var temperaturene registrert nylig på mange steder under gjennomsnittet. Skolene var stengt i fem dager på grunn av den intense kulden. Den 20 januar registrerte den historiske nordlige byen Lucknow den kaldeste vinterdagen siden 1952. Byene Kanpur og Bikaner registrerte den laveste minimumstemperaturen på 18 år.

India Today rapporterer at: «De fleste deler av Nord-India har lidd under kuldebølger sammen med tett tåke som senker sikten og forstyrrer jernbane-og flytrafikken. Fra 29 desember 2023 har temperaturer sunket under normalen med 5-8 grader celsius, noe som har resultert i en langvarig kuldeperiode». Mumbai, som ligger på den vestlige kysten, har også hatt under gjennomsnittlig kulde. Den laveste januartemperaturen noensinne registrert i Mumbai var i 2023, som visstnok var det «varmeste året» ifølge hovedstrømpressen.

Årets kuldebølge grep til og med regioner som er nær ekvator. Jeg er født og oppvokst i den sørligste delen av India. Ooty, en by som ligger midt i Nilgiris-fjellkjeden i Sør-India, opplevde minusgrader forrige uke. Det som er interessant er at mainstream-mediene, både i det tropiske sør og det tempererte nord, forble notorisk tause om implikasjonene av dette kalde været for folks velvære, og de forvirrende meldingene om en verden som blir varmere hjelper ikke på situasjonen.

Er varme temperaturmålinger viktigere å snakke enn kalde?

Selv om India anses å være tropisk, er 40 prosent av landets 1,3 milliarder mennesker kategorisert som sårbare for kuldebølger. Det er 520 millioner mennesker som er sårbare for under gjennomsnittlige vintre! Derimot er bare 15 prosent sårbare for hetebølger. Et godt etablert faktum globalt er at den største faren er kulde, ikke varme.

Derfor er det enda større grunn for India og andre land til å fokusere på farene med kaldt vær i stedet for varme. Klimafortellingen er imidlertid obsessivt fokusert på sommer, hetebølger og «rekord»-høye temperaturer. Lenge før snakket rundt global oppvarming, dreide den rådende klimahistorien seg om global avkjøling.

Dette ble etterfulgt av bekymringer om sur nedbør og en påstått krise med Jordens beskyttende ozonlag. Rundt århundreskiftet ble fokuset flyttet til global oppvarming. Tidlig ble vi fortalt: «Snø ville være en saga blott». Så, i løpet av de siste 15 årene eller så, fikk menneskeskapt oppvarming skylden for mye snø.

Alt dette har blitt presentert av nyhetsankere med alvorlige ansikter og i advarende toner. Aldri er det en erkjennelse om feil prognoser eller tvilsom vitenskap. Visst vil været fortsette å være uberegnelig og klimaet vil over tid fortsette å endre seg – noen ganger kaldere, andre ganger varmere.

Det er veldig vanskelig å forutsi været mer enn en uke eller to på forhånd. Lykke til med å beskrive klimatilstanden et århundre fremover. Vi kan imidlertid med sikkerhet forutsi at noen med politiske agendaer vil tilpasse sine forklaringer av naturens omskiftelser for å passe til deres formål.

I den grad denne uærligheten påvirker offentlig politikk og rapportering av media, vil reelle problemer som de relative farene ved kulde sammenlignet med varme bli underslått. Denne blandingen av kynisme og udugelighet er beklagelig.

Fra Principa Scientific, publisert 26 februar 2024.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen. Oversatt av Northern Light.
Vijay Jayaraj har en mastergrad i miljøvitenskap fra University of East Anglia, Storbritannia og en bachelor i ingeniørfag fra Anna University, India, og har vært assisterende direktør for det indiske handelskammer for handel og industri.
Orginalartikkel: Record-Low Temps Around The World Go Unreported.

Forsidebilde: Lexica

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • «Alt dette har blitt presentert av nyhetsankere med alvorlige ansikter og i advarende toner.»

    Og dette er jo SØPPEL . – Som ødelegger folks livsglede. Og kaster bort masse resurser.
    Mye farligere enn all verdens ‘mikroplast i havet.’

    Svar
  • Northern Light.
    2 mars 2024 17:34

    Bedraget om at global oppvarming er en klimakatastrofe – mer varme gir roligere og bedre vær!

    Av Tege Tornvall.
    Før en Ukraina-demonstrasjon i Leksands kirke, advarte Bo Ekman i en kronikk i Falu-Kuriren 22 februar om «den uunngåelige klimakatastrofen, som vil drive millioner av mennesker på flukt; vekk fra avlingssvikt, flom, tørke, hetebølger og iskulde».

    Dessverre blander Bo Ekman effektene av dels varme og dels kulde. Temperaturen i atmosfæren nær bakken avhenger av hvor mye kortbølget solvarme som når landjorden, og spesielt havene på jordoverflaten. Den er begrenset av skyer og støv i atmosfæren, mørke døgn- og årstider, og avtagende vinkel for solstrålene mot polene.

    Varme gir mindre temperaturforskjeller mellom varme og kalde områder, og reduserer sterk vind og ustabilt vær. Kulde gir større forskjeller og øker risikoen for ustabilt vær.

    Det urolige været vi har i dag er forårsaket av større temperaturforskjeller mellom varme og kalde luftmasser i atmosfæren. Kjølige luftmasser (under frysepunktet) forårsaker tørke og hemmet vekst. Verst var nøden under vinteren i den lille istiden i 1697/98. Da sultet 100 000 mennesker i hjel i Sverige og 80 000 i Finland.

    Så sent som i 1867/68 sultet 10.000 mennesker i hjel i indre Norrland, fordi små og sene hjelpesendinger ble sittende fast i is og snø. Gripende skildret i Magnus Västerbros bok «Hungersnøden».

    Hundretusenvis av klimaflyktninger flykter allerede fra kulden til fordel for et varmere klima sørover. Få flytter til Kolahalvøya for å oppleve mørke og kulde.

    Men mer varme og karbondioksid siden den lille istiden favoriserer vegetasjon og avlinger. I årene 1930-2015 økte verdens avlinger mer enn fem ganger, mens folketallet «bare» økte tre ganger (FAO). Flere fikk det bedre, og færre lider av nød og sult.

    Dette ble understreket av legen Hans Rosling. Uansett fra krig og uro, fortsetter denne utviklingen.

    Ifølge tilgjengelig statistikk dør rundt ti ganger flere mennesker av kulde enn av varme. Den store faren for liv og menneskeheten er ikke livgivende varme, men livsfarlig kulde.

    Fra NewsVoice, publisert 1 mars 2024.
    Tornvall er journalist, forfatter og redaktør for nettstedet Klimatsans. Se et foredrag med Tornvall på YouTube, Klimarealistene, kalt «Tege Tornvall i Bekkestua Bibliotek», tema: Hvorfor det det «grønne» skiftet er dømt til å mislykkes (33 min).
    Oversatt fra svensk. Orginalartikkel: Svamlet om ”den oundvikliga klimatkatastrofen” – Mer värme ger lugnare väder!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Bukken og havresekken.

Hvilke helsemyndigheter er uavhengige av legemiddel-gigantene?

Forrige innlegg

Reformer: Konsulentdrevet, for å generere inntekter til seg selv?

Helseplattformen, det nye Støren-sør?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.