Kraftnæringene klarte å snu pila ned
Innlegget er hentet fra hvamenerpartiene
1. des. 2022 (Grafikk: fyllingsgrad fra NVE)
Fyllingsgraden hadde endelig krøpet over medianen, dit mange av oss krever den skal være for å gi rom for netto eksport av kraft.
November: eksporten slo alle rekorder
Men næringene ville det annerledes. November ble «all time high» i netto eksport for 2022, rundt 2,7 TWh ble netto eksportert.
Ifølge NVE utgjør den samlede magasinkapasiteten i Norge 87,2 TWh. Så hvis magasinfyllingen faller med 10 TWh, så faller den med 8,72 prosentpoeng. En eksport på en måned på 2,7 TWh utgjør dermed 2,35 % av fyllingsgraden
Dersom vi ikke hadde hatt netto eksport i november, ville vi i dag hatt fyllingsgrad flere prosent over medianen. Det er vanskelig å tolke den ekstreme eksporten i november som annet enn en bevisst handling for å få ned vannstanden i Norge og bevare de høye prisene.
Behov for regulering gjennom statlig selskap
Norge må fristille seg fra Nordpool-priser innenlands. Det må gjøres ved å opprette et statlig selskap som kjøper all kraft fra produsentene til kostpris pluss normal avanse, kraft som selges videre til næringer og husholdninger uten grov fortjeneste til stabile priser. Dette sikrer kraftprodusentene å bli kvitt kraften til levelige priser, og det gir Staten mulighet til netto eksport til EU-priser dersom fyllingsgraden er over media. Utveksling begge veier får gå som normalt.
Forsidebilde: Ernest Brillo
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 412 ganger.
4 kommentarer. Leave new
«Det må gjøres ved å opprette et statlig selskap som kjøper all kraft fra produsentene til kostpris pluss normal avanse, kraft som selges videre til næringer og husholdninger uten grov fortjeneste til stabile priser. Dette sikrer kraftprodusentene å bli kvitt kraften til levelige priser…»
Tull.
Vi ser nå når ‘staten’ ( den politiske administrasjonen til AP/Sp og høyre ) styrer et marked. Og når de påberoper seg å eie en vannkraftutbygging som innbyggerne har betalt SELV i vinterlandet Norge over 50 år.
Det private markedet er brutalt. Hvis ikke forbrukerne vil ha det du lager eller tilbyr, går du/det under og erstattes av noe nytt og annet som forbrukerne ønsker.
Den offentlige sektoren fungerer anderledes. Her er det politiske føringer ( og ofte parti-politikk) som spiller en vesentlig rolle. Og man er i de fleste sammenhenger beskyttet mot markedskreftene. I tillegg er det ofte ( partipolitiske ) maktpersoner i det offentlige som ønsker makt, uten å risikere personlig tap, som ønsker å styre ; mer utfra ideologi enn reell kunnskap.
Hold politikere og den døde ‘staten’ unna vannkraft/energi- produksjonen vår. Det er det levende samfunnet som skal være styrende. Det er arbeidskrefter og deres velstand som er en nasjons gull. Så ser vi ‘staten’ og merkantilist-politikerne bytte dette gullet mot sølvpenger; for å få lov til å danse med byråkratene i et mafia- EU vi ikke er medlem av.
Vannkraftkommunene bør/kan få forvalte nasjonens felles vannkraft-resurser. HVIS de er kompetente; – ellers må de overstyres av folk med kompetanse. Med en god fortjeneste/leie; dvs. 50% pluss på en produksjonspris på 10øre pr. kWh. 15 øre pr. kWh til innbyggerne. Uten ‘støtte’, fordyrende byråkrati og partipolitisk skvalderbabbel. Alltid og forutsigbart i tørre som i våte år. Vi har nok til hele samfunnet og eksisterende smånæringsliv og industri.
Annet er politisk løgn. Som så mye annet fra en politisk stats-administrasjon som forveksler stat og samfunn. Som forveksler penger og reell velstand.
Takk Frikar reine ord for penga! « Det koster 11øre og produsere 1kwt. Norsk Industri og Norske husholdninger skal aldri betale mer enn en 1kr. pr. Kwt» sitat statuttene fra NVE( håper det stemmer-men leste det for et år siden, ble litt usikker)
Poenget med mitt innlegg er at kraftressursene åpenbart IKKE blir forvaltet til folkets beste, men ut fra grådige ønsker om maksimal profitt. Kablene er IKKE designet for «utveksling» men for ren netto eksport slik vi har sett i november. I tillegg får vi flere aktører som bare kan overleve med høyere pris (vind og havmøller) som vil gå konkurs dersom de bare får betalt det som du skriver burde vært norm.
Derfor trenger vi et statlig organ som kjøper all kraft til kostpris (billig vannkraft kanskje 10 øre, ny vannkraft kanskje 20 øre, vindkraft kanskje 30 øre, havmøller 1 krone) og beregner gjennomsnittpris for dette (dominert av vannkraften) og tar maks. 1 øre kWh for videresalg til næringer og husholdninger via dagens salgsselskaper som også får en levelig avanse enten 1 øre kWh eller 40 kr. mnd. som de angivelig tilbyr i dag. Dette gir stabile priser, ikke jojopriser som i dag avhengig av været i øyeblikket og humøret til gamblerne på børsen.
Utveksling (import = eksport) for å avhjelpe topper og bunner i EU går normalt, og netto eksport får bare skje når fyllingsgraden er over median (eller annet mål som sikrer god beredskap)
Overskudd fra utveksling og eksport gis som rentefrie lån til ny kraft, evt. strømbesparende tiltak. Du ser ut til å tro at «markedet» og aktørene klarer å regulere dette her selv, jeg mener det er TYDELIG demonstrert at det klarer de ikke, i tillegg har næringene og politikerne LØYET til folket så det holder.
«Derfor trenger vi et statlig organ som kjøper all kraft til kostpris »
Trenger vi det samme med f.eks. brødprisen i Norge?
(5000 % i statlige avgifter på brød, som på strøm skulle tilsi en brødpris på 500,- )
Norge ( dvs. den politiske administrasjonen) ville jo bli veldig penge-rik. Så kunne politikerne gi ‘støtte’ til de familiene som ikke greide seg økonomisk uten å stå med lua i handa overfor staten. (?)
Om bøndene fikk selge vårt korn ut av landet, og myndighetene la på mange tusen prosent i avgifter på det som var igjen… Dette ville selvfølgelig innbyggerne se galskapen i.
Det er politikernes oppgave å sørge for egne innbyggeres ve og vel, som første prioritet.
Det er ikke noe behov for storkjøp av en statlig administrasjon. (Dvs. med et derav oppblåst byråkrati med store administrative utgifter som også må betales av innbyggerne.) Bare forbud mot åger- virksomhet.
Når det er et marked og reell konkurranse vil markedet som regel styre seg sjøl godt. Det private markedet er brutalt. Hvis ikke forbrukerne vil ha det du lager eller tilbyr, går du/det under og erstattes av noe nytt og annet som forbrukerne ønsker.
Den offentlige sektoren fungerer anderledes. Her er det politiske føringer ( og ofte parti-politikk) som spiller en vesentlig rolle. Og man er i de fleste sammenhenger beskyttet mot markedskreftene. I tillegg er det ofte ( partipolitiske ) maktpersoner i det offentlige som ønsker makt, uten å risikere personlig tap, som ønsker å styre ; mer utfra ideologi enn reell kunnskap.
Nå har har ikke innbyggerne noe reelt alternativ hverken overfor strømmarkedet eller statsadministrasjonen. Både ‘strøm-konkurransen’ og vårt politisk ‘valg’ hvert fjerde år er en bløff.
Det er NÅ vi har et tyveri.
Hadde innbyggerne hatt et valg kunne ikke tyveriet foregått.