POSTED IN Norge

Raserer norsk natur på subsidier.

Overskuddet til skatteparadis.

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Overskudd fra vindkraftverk havner i skatteparadis

Av Øyvind Andresen

Først publisert i Argument Agder  foto: Tonstad Vindpark

Den ferske rapporten «Vindkraftens skyggesider» viser at sju av de ti største eierselskapene av vindkraftverk kan knyttes til noen av de verste skatteparadisene i verden. Dette gjelder totalt 42% av norsk vindkraftproduksjon. Dette er norsk politikk anno 2021: Utenlandske investorer kan rasere norsk natur og lokalsamfunn under påskudd av å være «klimavennlige»  – og så føre profitten skattefritt ut av landet og gjemme den bort i skatteparadiser og ugjennomtrengelige selskapsstrukturer. Og hvem skal etter hvert rydde opp etter nedlagte vindkraftverk hvis bransjen preges av kortsiktig spekulasjon?   

Det er Tax Justice Network – Norge som har kartlagt eierforholdene i norske vindkraftverk i drift i rapporten «Vindkraftens skyggesider – Tiltak mot overskuddsflytting og skjult eierskap».
___________________________________________________________________________
Artikkelen er hentet fra Øyvind Andresens blogg
___________________________________________________________________________

Peter Ringstad, politisk rådgiver i Tax Justice Network – Norge sier:

«For noen vindkraftselskap var de bakenforliggende eierne umulig å slå fast fordi sporene stoppet i skatteparadis. Det ville styrket tilliten til sektoren dersom myndighetene stilte langt strengere krav til eieråpenhet ved tildeling av konsesjoner og eierskifter. Rapporten avdekker at det er høy risiko for overskuddsflytting i norsk vindkraft og at skattereglene har mange hull som gjør overføring av store inntekter til utlandet mulig.»

Rapporten viser til NVE som oppgir at 32,9 % av eierskapet i norsk vindkraft er offentlig eid, hvorav det meste er statlig (21,5 %). 61,7 % er utenlandsk eid, mens 5,1 % er norsk privat eid. Til sammenlikning er 88,7 % av eierskapet i vannkraft offentlig eid, kun 6 % utenlandsk eid og 5 % norsk privat.

Bare to av de ti største eierne er norske – Statkraft og Trønderenergi. Videre kan bare to av de åtte utenlandske eierne på listen regnes som energi-selskaper – Stadtwerke München GmbH (tysk kommunalt selskap, eid av byen München sør i Tyskland), og BKW Energi AG (et kraftselskap hvor Kanton Bern i Sveits er majoritetsaksjonær). De resterende seks må regnes å være aktører innen internasjonal finans- og kapitalforvaltning. I to case-studier i rapporten har Tax Justice sett nærmere på caymanfondet Global Renewable Power II (Europe) Investco LP (etablert av det amerikanske BlackRock – verdens største kapitalforvalter), og Hyfe Holding GmbH, et tysk holdingsselskap knyttet til det tyske kapitalforvaltningsselskapet Luxcara. Men Hyfe Holding GMbH er tilnærmet «et tomt skall» med minimal egenkapital. Og de egentlige investorene finnes gjemt i skattepardiset Luxembourg.

silhouette of trees during sunset
Vindmøller et sted i verden.

Hyfe Holding GMbH er største kjente eiere av Bjerkheim Vind AS og Norsk Vind Egersund,  mens BlackRock eier Tellenes Vindpark AS . Alle disse ligger i Rogaland.

Gunstige skatteregler for vindkraftverk

Vindkraftverkene er i utgangspunktet er svært lavt skattet, ikke minst hvis vi sammenlikner med vannkraftverk. Vindkraftverkene betaler for eksempel ikke grunnrenteskatt, har lav eiendomskatt og gunstige avskrivingsregler. Når et selskap kjøper inn driftsmidler, kan kostnadene for innkjøpet fordeles over flere år. Norge vedtok i 2015 å reduserer avskrivingsperioden særskilt for vindkraftverk, noe som en svært gunstig ordning.

Bygging av vindkraftverk har også til nå vært subsidiert av «de grønne serfitikatene» som er betalt av norske strømkunder. De utenlandske eierne av vindkraftverkene blåser dessuten opp rentebetalinger, en kjent metode for aggresiv skatteplanlegging.

Energiloven pålegger vindkraftverkene å tilbakeføre nedlagte vindkraftverk til naturen til «dens opprinnelige tilstand». Om dette er praktisk mulig, er et spørsmål. Et annen spørsmål  blir: Hvor er de kortsiktige investorene den dagen rustne vindturbiner skal rigges ned?

Norsk Vind Egersund AS betaler ikke skatt

Nå begynner vindkraftverkene å gå i overskudd. Rapporten nevner eksempelet Norsk Vind Egersund AS som hadde en omsetning i 2019 som var på 137 mill. kr. Her er altså det tyske Hyfe Holding som er største eier, finansiert fra fond i Luxemborg. 2019 var det første året med overskudd, med et driftsoverskudd på 53 mill. kr. Dette gav en ekstraordinær høy driftsmargin på 38,8 %, langt over det som er vanlig i norsk industri. Til nå er det ikke betalt skatt på tross av overskudd i 2019. Ikke fem øre legges igjen i det samfunnet der natur blir ødelagt!

«Dette har skjedd fordi vi som nasjon har lagt til rette for det. At vi lét utanlandske kapitalkrefter komme inn og ta gevinsten med ut – det var ein tabbe, seier ordførar i Eigersund, Odd Stangeland til TV2.»

Sør – Norges største vindkraftverk Tonstad vindpark AS er eid 80% av sveitsiske Susi Partners og 20% av franske Engie med uklare eierstruktuerer og med base i skattparadiset Luxembourg. I neste artikkel skal vi se nærmere på dette.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Reidar Kaarbø
    1 mai 2021 11:29

    Skatt er for vanlige folk. Derfor vil Høyre sammen med kristelig-kapitalistene og miljø-kapitalistene (V) selge ut ikke bare vindkraft, men vannkraft, skog, og ikke minst jordbrukseiendommer til «utenlandske investors». En ting er at de ikke betaler skatt, en annen ting er at de kjører hvert vindkraftverk som eget AS, og når leken er over flytter de vekk alle formuer og legger inn masse gjeld og slår selskapet konkurs. Og vips er det norske staten (du og jeg!) som må betale for oppryddingen og tilbakeføringen til naturen.

    Noen sier vi får de politikerne vi fortjener, men folket har da virkelig ikke fortjent dette her!

    Reidar Kaarbø, redaktør http://www.hvamenerpartiene.com

    Svar
    • Rune Valaker
      1 mai 2021 15:46

      Her var det mye feil. Vindkraftselskapene er undergitt de samme skatteregler som andre aksjeselskaper, herunder vannkraftverk med merkeeffekt under 10 KVA. At Norsk Vind Egersund AS ikke betalte skatt for regnskapsåret 2019 har en enkel forklaring, selskapet hadde et fremførbart underskudd på over 60 mill. fra tidligere år, og før det er dekket opp betaler de ikke skatt, dette i likhet med alle andre aksjeselskaper. Og driftsoverskuddet var ikke 53 mill. i 2019, men 27,9 mill. For å forstå et selskaps evne til å generere driftsoverskudd må en nødvendigvis ta med finanskostnadene, disse var på netto 25 mill. i 2019, selskapet hadde samme året over 1,2 milliarder i gjeld, og dette lånet er selvsagt ikke gratis. Og de betaler eiendomsskatt i massevis til Egersund Kommune, ca. 10 mill. Det stemmer at vindkraftverk for noen år siden fikk gunstigere avskrivningsregler, dette vil imidlertid bare utsette skattekostnadene, de kommer for fullt når avskrivningstiden er over. Går kraftprisene opp vil dette faktisk være lønnsomt for samfunnet. Årsaken til at det ble innført gunstigere avskrivningsregler skyldes at sertifikatordningen er et norsk/svensk samarbeid og siden Norge har langt bedre vindresurser enn Sverige innførte svenskene dette for å tiltrekke seg flere utbygninger, og Norge fulgte etter. Det faktiske forhold er at svenske strømkunder er med på å betale utbyggingen av norsk vindkraft, vi nordmenn betaler nå så lite for de grønne sertifikatene (ca. 1% av strømregningen) at hele systemet sannsynligvis vil bli avviklet før tiden, det koster snart mer å administrere ordningen enn det den tar inn. Sertifikatordningen gjelder også nesten all vannkraft som har blitt bygget ut de siste 10 årene (merkeeffekt under 10 KVA.) Og det samme gjelder grunnrenteskatten, vannkraft under 10 KVA merkeeffekt og vindkraft er ikke ilagt den svært tunge grunnrenteskatten. Dette er en spesiell skatteordning som gjelder et fåtall type virksomheter der avkastningen er særlig stor, typisk de norske magasinverkene som stort sette eies av det offentlige og der utbygningene ble tatt for flere tiår siden, dette er rene pengemaskiner. Jeg gir Andresen rett i at den utenlandske finansieringen gir muligheter til en viss triksing med å blåse opp renten på lånene og dermed redusere skattegrunnlaget. Men der har norske skattemyndigheter full innsynsrett og Skatteetaten har faktisk rimelig kompetente på slike spørsmål, det er 40 år siden de avslørte at oljeselskapene kjøpte 12 mm skruer som koster fem kroner på Claes Ohlsson til 5000 kroner fra Cayman Islands.

      Svar
      • » Det stemmer at vindkraftverk for noen år siden fikk gunstigere avskrivningsregler, dette vil imidlertid bare utsette skattekostnadene, de kommer for fullt når avskrivningstiden er over. »
        R.V. :
        Takk for god informasjon.

  • Frp har jo grundig fått på pukkelen fordi de ville selge ut norsk oljeenergi-industri.
    Hvorfor er det bedre å selge norsk vind-industri ? På land!
    Bygg gjerne ut, og selg, til markedspris, uten subsidiering fra norske skattebetalere, vindindustri fra våre hav- områder, hvis dette ikke gir negative utslag for fisket. Landområdene der folk bor bør selvfølgelig ikke bygges ut før folk er spurt. Det er ikke myndighetene, men innbyggerne, som eier landet.

    En annen ting er jo hvorfor myndighetene nå selger ut norsk vannkraft-energi. ( Via en kraftpris- børs også innad til egne innbyggere! )
    – Før norske innbyggere i vinterlandet Norge får dekket sitt oppvarmingsbehov til produksjonspris pluss vanlig fortjeneste . Dvs. totalt 15 øre pr. kWh.

    Har ikke folk fortjent dette her?
    Selvfølgelig har de det. – Når de stoler på myndigheter gang på gang selv om myndighetene tas i løgn gang på gang. ( Ref. også Covid-19 løgnene)
    Dette hvert fjerde-års «demokratiet», dvs. partidiktaturet, har lite med virkelig demokrati å gjøre.

    Svar
    • Rune Valaker
      1 mai 2021 16:17

      Til Frikar: Vi har ikke høye kraftpriser i Norge, ca. 1 krone kWt når en tar hensyn til alt. Og selve kraftprisen utgjør langt under halvparten av regningen, nettleie og ulike avgifter utgjør langt mer. Vi har lavere kraftpriser enn alle sammenlignbare land som Sverige, Finland, Danmark og GB:

      https://www.globalpetrolprices.com/electricity_prices/

      Siden forrige århundreskifte har kraft i Norge vært en av våre største nasjonale inntektskilder og jeg forstår ikke denne holdningen en stadig ser om at «vi har nok kraft,» vi har nok olje, makrell, torsk og laks også, men av en eller annen grunn er det ingen som tar til orde for å begrense oljeproduksjonen til å dekke det norske innenlandsbehovet. Den som er opptatt av kraftprisene til husholdningene kan heller angripe avgiftene og nettleien, der nettselskapene i realiteten er i en monopolsituasjon. Og for de som ikke vil ha det strømsjokket vi hadde tidligere i vinter kan sikre seg mot det ved å inngå andre avtaler, men på lang sikt har det vist seg at å handle på spot er billigst. Og for min del synes jeg det er helt OK at utlendingene tar den økonomiske risikoen det er å bygge ut vindkraften, viser det seg at dette er en gullgruve kan vi gjøre som vi gjorde med vannkraften i sin tid, vi innfører hjemfallsrett slik at eieren til slutt blir stat eller kommune.

      Svar
      • «Siden forrige århundreskifte har kraft i Norge vært en av våre største nasjonale inntektskilder »

        Norge er et vinterland.
        Myndighetene bør (burde) være interessert i å sørge for at våre fornybare naturrresurser brukes til å holde oss med boligvarme hvis det er mulig ut fra våre naturrresurser. Å sammenlikne med andre land ( hvorfor ikke Ghana?), er bare underlig.
        Der fossekraften ligger kan gjerne denne kommunen få fornuftig fortjeneste/leie ( f. eks. 50% på kraftprisen ?) for dette utbygde arealet hvis det bånnlegges og ikke kan brukes til annen aktivitet. Altså totalt 15 øre pr. kWh pluss frakt.
        At kraften må legges ut på ( en fordyrende) kraftbørs som gjør våre i utgangspunktet forutsigbare oppvarmingskostnader uforutsigbare må man vel være merkantilist/rå-kapitalist for å skjønne. At man skal bli lokket til å gamble på denne børsen ved å binde prisen etter de proffe gamblernes styring, understreker galskapen
        At så myndighetene i tillegg skattelegger disse børs-kraftprisene er enda underligere. I prosent, slik at jo dyre børsen sender kraftprisen opp jo høyere blir avgiftene.
        Selvfølgelig kan myndighetene legge så mye avgifter de vil på innbyggernes nødvendige behov i vinterlandet Norge. ‘Det går jo tilbake til samfunnet igjen’, som noen sier. Ihvertfall 50% , etter at administrasjonen har tatt sitt.

        Hvorfor ikke legge på enda mer, tidobling?
        Da blir vi kjemperike alle mann.? ;-)

        Vi rister på hodet av land som selger mat/korn ut av nasjonen så folk sulter ihjel. Hvorfor gjør vi det; det er jo en intektskilde for landet.

      • Rune Valaker
        1 mai 2021 19:14

        Husholdningene benytter under 1/3 av den norske kraftproduksjonen. Jeg er helt enig i at kraftprisene bør være lave til forbrukerne, noe de også er. Men å la kraftpolitikken alene være styrt av forbrukernes behov og interesser fremstår ikke som nasjonaløkonomisk velfundert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Tilbaketrekning fra Afghanistan?

Nei, snarere en omgruppering.

Forrige innlegg

Det er et politisk verktøy:

Nok en løgn fra en USA-leder.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.