Moskva lukker døren: Slik skjerpet Putin og Lavrov Russlands linje overfor Ukraina på ti dager
I midten av september lå det an til at forhandlingene kunne gjenopptas etter det russiske valget. Ti dager senere stilte Moskva langt strengere vilkår, samtidig som det militære presset økte.
Av Larry C. Johnson
I midten av september signaliserte Kreml at forhandlingene kunne gjenopptas. Putin hadde sagt at trepartsforhandlingene med USA og Ukraina neppe ville finne sted før valget til Statsdumaen, men at Russland ville være klart til å gjenoppta kontakten etterpå. Valget ble avsluttet 20. september. I løpet av en uke gikk både Putin og Lavrov fra betinget åpenhet til standpunkter som gjør det vanskeligere å få til en forhandlet slutt på krigen enn på noe tidligere tidspunkt i år.
Utløseren: 20. september
Vendepunktet var Ukrainas droneangrep på valgdagen. Putin sa at mer enn 1.600 droner kom inn i Moskva-området den natten, og at valglokaler ble angrepet, blant dem et i en skole som han sa nesten ble ødelagt. Lederen for en lokal valgkommisjon ble drept da hjemmet hennes ble truffet. Moskvas ordfører Sergej Sobjanin kalte angrepet uten sidestykke. Ifølge RT ble to sivile drept i forstedene, og et oljeraffineri ble skadet. Uansett hvordan man vurderer de russiske beskrivelsene av skadene, var den politiske virkningen i Moskva tydelig.
Putin: Fra «klar etter valget» til «vi vil tenke oss om»
På pressekonferansen i St. Petersburg 25. september beskrev Putin hele forhandlingssporet på nytt. Han ramset opp en rekke ukrainske opptrappinger: angrepet på havnen i St. Petersburg under det økonomiske forumet i juni, angrepene mot russiske oljeraffinerier, et forsøk på å blokkere Russlands svartehavskyst som han sa skadet mer enn 100 fartøyer, og angrep på kommersielle lagerbygninger. Han sa at Russland hadde svart på hvert av dem, så effektivt at Kiev nå ber om delvise våpenhviler for energisektoren og i luftrommet.
Putin behandlet ikke disse anmodningene som en åpning. Han behandlet dem som et bevis på at det russiske presset virker. Budskapet hans til Kiev var at ingen provokasjon eller opptrapping vil gi dem det de ønsker, og at de bare gjør sin egen situasjon verre. Så kom den avgjørende formuleringen. Forslagene ligger fortsatt på bordet, sa han, men etter alt Ukraina har gjort, vil Russland «tenke seg om» før det svarer. Enhver beslutning, også om forhandlingene skal gjenopptas, vil bygge på Russlands interesser.
Det er en tydelig endring fra ti dager tidligere. Putin stengte ikke døren for samtaler, men han trakk tilbake den underforståtte forpliktelsen til å gjenoppta dem etter valget. Nå avhenger en eventuell gjenopptakelse av Russlands egen vurdering av hva landet har å vinne.
Lavrov i Sikkerhetsrådet: Ingen pause «i noe format»
Lavrov gjorde standpunktet uttrykkelig i New York den 23. september. Under et møte i FNs sikkerhetsråd om Ukraina sa han: «Etter å ha lært av bitre erfaringer kommer vi ikke til å sette den spesielle militæroperasjonen på pause mens det pågår forhandlinger, uansett format.» Han sa at europeiske land ønsket en pause for å kjøpe tid til å fylle opp Ukrainas uttømte våpenlagre. Han avviste en våpenhvile før en avtale som useriøs og fastholdt at målet er en langsiktig løsning.
Tidspunktet gjorde dette til en direkte avvisning. Samme dag offentliggjorde Ukraina og 51 støttespillere en uttalelse med krav om at Russland måtte godta en umiddelbar og betingelsesløs våpenhvile slik at samtalene kunne begynne. Blant underskriverne var EU og medlemslandene, Storbritannia, Canada og Australia. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha påpekte at 14 av de 15 medlemmene i Sikkerhetsrådet hadde støttet forslag om våpenhvile i en eller annen form, slik at Russland sto alene.
Lavrov gikk lenger enn spørsmålet om hvordan en våpenhvile skulle gjennomføres. Han sa at Ukraina ville ha beholdt grensene fra 1991 dersom europeerne ikke hadde «drevet med krumspringene sine». Dermed fremstilles tapet av ukrainsk territorium som varig, mens skylden legges på Europa. Det er ikke språket til en regjering som forbereder seg på å forhandle om kontrollinjene.
Lavrov i Generalforsamlingen: Europa som fienden
I talen til FNs generalforsamling den 6. september gjorde Lavrov Europa til den sentrale trusselen. Han sa at EU ruster opp til krig mot Russland, og at en opprustning av et slikt omfang til slutt kan føre til konflikt. Han antydet at Tysklands streben etter militær overlegenhet kunne oppfattes som et forsøk på å skape et «fjerde rike» (en henvisning til betegnelsen «Det tredje riket» om Nazi-Tyskland). På pressekonferansen etterpå argumenterte han for at europeisk opprustning til slutt må tas i bruk, «fordi vi ikke planlegger å» angripe. Han kalte Europas krigsforberedelser en mulig «selvoppfyllende profeti».
Virkningen er at Europa utelukkes som forhandlingspart. Lavrov har sagt til europeerne at det er de som forbereder krig, at kravene deres om våpenhvile er et middel til å ruste opp Ukraina, og at de ødela muligheten for en løsning innenfor Ukrainas grenser fra 1991. Moskva behandler nå bare USA som en legitim samtalepartner.
Heller ikke kontakten med USA ga resultater
Etter møtet med Lavrov i New York sa USAs utenriksminister Marco Rubio at både Russland og Ukraina hadde vist interesse for en begrenset våpenhvile som omfattet energiinfrastruktur og korntransport til sjøs, men han erkjente at en avtale ikke ville bli enkel å få på plass. Det russiske utenriksdepartementet bekreftet ingen avtale, og Kremls talsperson Dmitrij Peskov sa at forholdene for å bevege seg mot fredsforhandlinger ikke var til stede nå, selv om Russland fortsatt var åpent for samtaler.
Putins egen vurdering av forholdet til USA var kjølig. Han ønsket samtalene mellom Trump og Xi i Washington velkommen, men sa at Russlands forbindelser med USA var redusert til nesten null. Det stilte han opp mot en årlig handel med Kina på 240 milliarder dollar.
Press til sjøs, i luften og på bakken
Den skjerpede diplomatiske linjen følges av økende militært press på tre fronter samtidig. Moskva venter ikke på samtaler. Tiden brukes til å gjøre det mer kostbart for Ukraina å avvise Russlands vilkår.
Til sjøs har Russland gjeninnført en blokade av Ukrainas svartehavshavner i praksis. Landet har ikke sendt krigsskipene tilbake til Ukrainas kyst slik det gjorde i 2022. I stedet har det brukt missiler og droner mot havner og handelsskip. Etter angrepene i midten av juli, blant annet senkingen av bulkskipet Golden Leo, trakk rederier og forsikringsselskaper seg tilbake, og trafikken gjennom Odesa, Tsjornomorsk og Pivdennyj brøt sammen. Den 12. september angrep Russland Odesa-regionen med kryssermissiler, ballistiske missiler og 129 droner. Russland sa at det traff to lasteskip i Tsjornomorsk som det hevdet fraktet våpen. Ukrainas fungerende utenriksminister har anklaget Russland for å forsøke å gjøre Svartehavet til et «nytt Hormuzstredet» (et strategisk sund for skipstrafikken). I St. Petersburg nevnte Putin oppheving av blokaden blant innrømmelsene Kiev ønsker, og gjorde det klart at han ikke har hastverk med å gi etter.
I luften har Russland trappet opp angrepene mot Kiev og andre større byer, rettet mot transport, produksjon, strømforsyning, vannforsyning og kommunikasjon. Den 23. september, samme dag som Lavrov talte i Sikkerhetsrådet, traff flere timer med droneangrep mot Kiev jernbaneanlegg, lagerbygninger og drivstoffstasjoner. Minst to mennesker ble drept og mer enn 30 såret. Zelensky sa at Russland brukte et stort antall droner, også raskere modeller med jetmotor. Angrep har også rammet strøm-, vann- og internettnettverk og delvis stanset vannforsyningen på Kievs venstre bredd. Tidligere i september angrep Russland Kiev og områdene sør og øst i Ukraina seks netter på rad. Når vinteren nærmer seg, blir strømnettet en egen front. Zelensky tok opp en våpenhvile for energiinfrastruktur med Trump i FN; Moskva har ikke godtatt den.
På bakken angriper russiske styrker langs hele frontlinjen, og Russland rykker frem mens Ukraina trekker seg tilbake. Ukrainas egen generalstab meldte om 277 kamphandlinger den 24. september, fra områdene ved Slovjansk og Kramatorsk i det nordlige Donetsk til Huljajpole i sør. De kraftigste angrepene fant sted rundt Kostjantynivka og Pokrovsk. Russiske styrker tok Sj [sic]irokoje og Sjevtsjenkovo i Kharkiv-regionen og Novoandrejevka i Zaporizjzja-regionen 14. september, og Olkhovatka i Kharkiv-regionen, innenfor en omringning, dagen etter. Hver dag diplomatiet står stille, er nok en dag med dette presset.
Hva dette samlet innebærer
Sett under ett tegner uttalelsene fra de siste ti dagene opp en strengere russisk linje:
- Samtalene gjenopptas bare når det passer Moskva, og når Russland selv vurderer det som tjenlig. De er ikke lenger den lovede oppfølgingen etter valget.
- Ingen våpenhvile av noe slag under forhandlingene, heller ikke den betingelsesløse våpenhvilen som støttes av mer enn 50 land.
- Ukrainas ønsker om delvise våpenhviler behandles som tegn på at det russiske presset virker, ikke som åpninger.
- Europa fremstilles som angriperen, utelukkes som partner og får skylden for Ukrainas tap av territorium.
- Det militære presset øker på alle fronter: en blokade av Ukrainas havner i praksis, opptrappede angrep mot infrastrukturen i Kiev og angrep langs hele fronten.
Retningen er klar. I midten av september snakket Russland om når forhandlingene skulle gjenopptas. Innen 26. september snakket landet om hvorvidt det i det hele tatt ønsket dem, og på hvilke vilkår.
Forsidebilde: KI-generert
