POSTED IN Helse, Norge, Psykologi

Psykiatri:

En tom vitenskap?

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Vi publiserer denne artikkelen fordi den reiser en viktig debatt om hva som skjer på våre ulike institusjoner som behandler mennesker med store følelses-problemer, dvs. indre konflikter. Når disse blir for sterke blir folk funksjonshemmede.

Disse konfliktene kan ikke løses med kjemiske virkemidler fordi de er av sosial karakter. De skyldes personlige forhold, først og fremst fordi de er resultatet av gamle uløste og/eller aktuelle pågående konflikter i de enkelte menneskenes liv.

Hos noen er konfliktene så fastlåste at de vanskelige lar seg regulere eller løse opp. I slike tilfeller kan kjemiske virkemidler fungere som støtte og hjelp, noen ganger midlertidig. Det er det mange eksempler på og det har jeg sjøl sett utallige eksempler på både i de mer enn 25 årene jeg arbeidet innen psykisk helse, men også privat.

Problemet oppstår når kjemien oppløftes til det viktigste hjelpemidlet. Da forstiller en seg at psykisk lidelse er en tilstand på linje med tuberkulose eller kreft. Naturligvis vil da virkemidler hvor en påvirker kroppen være et viktig svar på problemet.

Min erfaring er at det overveiende flertallet som oppsøker helsevesenet på grunn av psykiske problemer ikke gjør det som følge av en sykdom i kroppen, men fordi de sitter på gamle konflikter de ikke forstår eller håndterer, eller de befinner seg i en livssituasjon som bryter dem ned.

Dette er en pågående diskusjon innen feltet psykisk helsearbeid. En av de viktigste og tyngste aktørene, legemiddelindustrien, sverger til den biologiske forståelsen fordi det er den som gir penger i kassa. Derfor prioriteres heller ikke forskning på forebyggende helsearbeid i og med at det er legemiddelindustrien som finansierer det meste av helseforskning og forebygging ikke gir fortjeneste, tvert imot.

Denne diskusjonen har pågått i alle år og vil ikke stoppe før privat fortjeneste forsvinner innen psykisk helsearbeid. Det krever en annen samfunnsmodell og en helt annen måte å tenke på og organisere samfunnet på.

Knut Lindtner
Redaktør

Psykisk sykdom – vår tids største misforståelse?

Det finnes ingen biologiske markører for noen av de psykiatriske diagnosene. Man har aldri greid å påvise noen kjemiske ubalanser hos dem med disse diagnosene.

___________________________________________________________________________
Dette innlegget er hentet fra Hemali
___________________________________________________________________________

Av psykologspesialist Birgit Valla (bildet under), initiativtaker til Mad in Norway og medstifter av Stangehjelpa

Psykiatri: «Da faren min døde gikk det hardt inn på meg, jeg har alltid vært en pappajente. Men istedenfor å få noen å snakke med, ble jeg henvist psykiatrien, innlagt, diagnostisert og sterkt medisinert. Jeg er helt sikker på at det er medikamentene som har gjort meg dårlig i så mange år. I samarbeid med ny fastlege har jeg greid å trappe ned. Fastlegen reddet livet mitt. Jeg har fått tilbake meg selv».  

Psykiatrien er vitenskapelig tom, men den ser ut til å være helt ute av stand til å ta det innover seg.

Livet setter seg i kropp og sjel

Historien er langt fra unik. Andre har opplevd lignende. Samlivsbrudd, dårlige relasjoner, fattigdom, mobbing, traumatisk hendelser, listen er utømmelig. Mye skjer i barndommen. Opplevelsene setter seg i kropp og hode.

-Annonse-

Vi får symptomer; smerter, utmattelse, håpløshetsfølelse, tvangshandlinger som tar overhånd, overdreven frykt. Noen hører stemmer eller ser det som ikke andre ser. Noen spiser for mye, andre spiser ikke i det hele tatt. Noen tar rusmidler.

Det er alltid en årsak. Når jeg møter folk lytter jeg først til historien deres. Hva har skjedd med deg?

Stangehjelpa

Da vi bygget opp Stangehjelpa i Stange kommune, en kommunal tjeneste for familier, rus og psykisk helse var dette vårt utgangspunkt. Vi møtte folk med åpenhet, uten skjemaer, kartlegginger og prosedyrer, slik at de fikk fortelle sin historie. Vi måtte først forstå før vi kunne hjelpe. Jeg har lyttet til hundrevis av historier. Men man må lytte grundig.

Ofte er det ikke bare én ting, det er mye som har hopet seg opp, og det kan være flere lag av godt skjulte hendelser. Eller hendelser som det er for skamfullt å snakke om. «Dette har jeg aldri fortalt noen før» fikk vi ofte høre i Stangehjelpa. Når rommet og relasjonen var trygge, turte man å fortelle. Noen ganger kom også ordene til kort, vi lot kroppen fortelle.


Jørgen var på randen: – Psykiaterne ga meg piller og diagnoser, Sandra ga meg håp.


Når symptomer blir til psykiatrisk sykdom

Noen er heldige å komme til en terapeut som jobber slik. Men de fleste ender opp i psykiatrien som har et helt annet utgangspunkt. Her blir symptomene betraktet som bevis for sykdommer som finnes inni mennesker. Det er noe galt med deg som vi kan identifisere i hjernen din. En ubalanse, en systemsvikt, et biologisk avvik.

Folk blir kartlagt for å finne riktig diagnose, som angivelig skal fortelle oss hva vi skal gjøre, og hvilke medikamenter som skal rette opp i feilen. Problemet er at etter mer enn tre tiår og milliarder brukt på forskning for å finne den nevrobiologiske årsaken til psykiske plager, har man mislykkes.

Psykiatrien får folk til å tro det er noe galt med dem, på et avvik i hjernen.

Psykiatrien er vitenskapelig tom

Det finnes ingen biologiske markører for noen av de psykiatriske diagnosene, og man har aldri greid å påvise noen kjemiske ubalanser hos mennesker som har disse diagnosene. Psykiatrien er vitenskapelig tom, men den ser ut til å være helt ute av stand til å ta innover seg det faktum.

I psykiatrien er det de psykiatriske diagnosene som danner grunnlaget. Problemet er, ifølge psykiater Trond Aarre, at de psykiatriske diagnoser ikke er vitenskapelig gyldige. De sier lite eller ingenting om årsaken til problemene, og de forteller oss heller ikke hva vi bør gjøre.

Den britiske psykologen Lucy Johnstone forklarer at de såkalte psykiske lidelsene ikke kan vises på objektive prøver, og man har aldri funnet en kjemisk ubalanse hos mennesker som har disse diagnosene.

I en stor studie viser den britiske psykiateren Joanna Moncrieff at det ikke finnes overbevisende evidens for at depresjon er knyttet til lave nivåer av serotonin, noe antidepressiver angivelig skal rette opp.

Medikamentene retter ikke opp en kjemisk ubalanse, men de kan skape en.

Medikamentene endrer hjernens normale tilstand

Psykiatrien fortsetter å diagnostisere pasienter og skrive ut psykofarmaka i stadig økende mengder. Den serverer forklaringer på menneskers problemer som de tror på, men som ikke stemmer. Og får folk til å tro det er noe galt med dem, et avvik i hjernen. Og at de trenger medisinene for å kunne fungere normalt igjen. Men medikamentene endrer tvert imot hjernens normale tilstand.

Medikamentene har helt klart en virkning på hjernen, slik rusmidler også har. For noen kan dette oppleves positivt, og i en kort periode også nyttig. Men for mange vil virkningen være minimal, forbigående og medføre bivirkninger, på lang sikt ofte svært skadelige.

Medikamentene kan bli vanskelig å kutte ut fordi hjernen har tilpasset seg stoffene. Det samme gjelder gruppen vi kaller antipsykotika. Studier viser at mennesker som står på slike over lang tid, klarer seg dårligere enn de som ikke tar medikamenter eller kun står på dem i en kort periode. Disse medikamentene retter ikke opp en kjemisk ubalanse, de kan faktisk skape en ved lang tids bruk.

Møtet med psykiatrien kan bli nok en belastning som gjør vondt verre.

Trenger noen å snakke med

I en kronikk på NRK Ytring skriver 16-årige Margareth Rasch-Hjelmeng at det ungdom trenger er noen å snakke med. I stedet ender mange opp med å gå rundt og knaske antidepressiva og angstdempende medisiner.

Rasch-Hjelmeng ser det som leger ikke tar innover segUnge som søker hjelp, får den oftest gjennom medisiner. Det er enklest for legen eller psykologen, men kanskje også noe de oppfordres til gjennom markedsføring?

Legemiddelindustrien tjener enorme summer på opprettholdelse av myten om kjemisk ubalanse og medikamentenes angivelige virkninger.

Rasch-Hjelmeng etterlyser lett tilgjengelige tjenester, i bunn og grunn trenger man en som har forståelse og lytter.

Psykiatrien avhjelper ikke

Hvis vi skal fortsette i den retningen vi nå går, vil de psykiske problemene i befolkningen trolig fortsette å øke. Psykiatrien som disiplin avhjelper ikke problemene, den kan være med på å skape og forsterke dem. Som disiplin har psykiatrien mislykkes, og det er på tide å slippe andre til.

I Stangehjelpa fant vi andre måter å jobbe på. Oslohjelpa og andre kommuner i Norge har fulgt etter. De medikamentfrie tilbudene innen de psykiatriske sykehusene er eksempler til etterfølgelse.

På Blakstad i Asker har de en avdeling som til tross for at den internasjonalt blir fremhevet som fremtidens behandling for de dårligste pasientene, blir marginalisert i eget system. Psykiatrien holder stand, og nye måter å arbeide på møter massiv motstand.

Hvis du leser dette og blir urolig fordi du står på noen av disse medikamentene, ikke slutt brått og på egen hånd. Håpet er at kunnskapen om medikamentbruk og nedtrapping kan bli selvsagt og lett tilgjengelig for alle. I kommunen, på fastlegekontoret og på sykehuset.

Psykiatrien ser ikke ut til å ville lede an i en slik utvikling, vi trenger derfor politikere som baner vei.

Som disiplin har psykiatrien mislykkes og det er på tide å slippe andre til


Video med Jørgen Kjønø: – Psykofarmaka gjorde meg suicidal og deprimert i åtte år, og legen ga meg null håp om å kunne slutte. Uten Sandra hadde jeg aldri klart nedtrapping.

mann i sort genser og hestehale står bak kvinne med langt hår og lilla strikkejakke, de smiler
Det var ikke psykatri som hjalp Jørgen. Sandra gjorde det.

Forsidebilde: Tengyart

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Øystein Jørgensen
    14 mai 2023 13:29

    Husker vagt at i Japan, for veldig mange tiår siden, ble det utført forsøk med faste i kombinasjon med noe slags østens teknikker for tankemestring. Kun vanlig vannfaste, ikke moderne juicefaste.
    To forsøk, hvis jeg ikke husker feil.
    Det ene skjedde med en gruppe kvinner med diagnosen psykosomatisk sykdom, det andre husker jeg ikke.
    I begge forsøkene var resultatene bemerkelsesverdig gode, både når det gjaldt forbedring, tilbakefall og full helbred.
    Resultatene var veldig mye bedre enn det som konvensjonell psykiatrisk behandling kan gi.

    Google-søk:
    «Fasting therapies for psychosomatic disorders in Japan».

    Sporadiske meldinger finns også om at former for vitamin b har gitt rask og positiv effekt på mental defekter.
    Søk:
    «Peter Breggin vitamin».

    Feil og mangelfull ernæring i tillegg til mye kunstige stoffer som kroppen ikke tåler fører til økende mengde sykdom.
    Da virker det rimelig at helseprobleme også kan inkludere hjernen.
    At rensing av kroppens organer også kan gi positiv effekt mentalt virker like rimelig.

    Det er overraskende at søkesvar gir svar med kilder som «pubmed» eller»ncbi».
    Det kan skyldes at alternativ medisin kjemper utholdende og etter mange år gir myndighetene etter bitte lite, mens de fortsetter å slepe beina etter seg.

    I USA er det som kjent et stadig økende problem at enkelte villmenn begynner å drepe andre, som i skoleskytinger.
    Myndighetene der er gjerrige med opplysninger om hvorvidt gjerningsmannen bruker noen form for psyko-piller.
    Disse pillene som kan gi noe hjelp til psykisk syke mennesker kommer også med uønskede virkninger.
    Mistanken går i retning av at disse pillene kan gi en spesielt stygg bivirkning;
    massakrer.

    Psykiske feilfunksjoner kan selvsagt også oppstå av livets vanskeligheter
    eller manglende evne til å tåle disse.
    Det vil skje til alle tider.

    At politikerne nå arbeider bevisst for å ødelegge samfunnet på alle tenkelige vis må nødvendigvis føre til at mengden mennesker som ikke takler tilværelsen kommer til å øke drastisk.
    Woke, befolkningsutskifting, oppdiktede trusler om klima og farlige virus må gå ekstra hardt ut over de fra før svake sinn.
    Tilfør ekte, og politikerskapte, problemer som en mulig kommende krig og en helt sikkert kommende økonomisk katastrofe så vil en stor del av folket fortvile.
    Bare den kommende kollaps av det sentralbankskapte finansielle korthuset vil gi massearbeidsledighet som vestlige land ikke har sett siden 1930-tallet.

    Politikerne arbeider nå med fullt overlegg for å ødelegge det gode, frie og trygge samfunnet som våre forfedre bygde opp.
    Det skyldes ikke dumhet.
    De gjør det med kaldt blod.
    Alle burde bli skremt av det dagens politikere driver på med.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Valget i Tyrkia:

Hva betyr det for USAs tilstedeværelse i regionen?

Forrige innlegg

En smykker seg med stjålne juveler. En annen hyller de som ofret alt.

To feiringer, to verdener.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.