POSTED IN Norsk politikk

Prisene øker i Norge.

Hvem skal betale?

8 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Dyrtid og mot-tiltak

Jan Christensen

Strømprisene har blitt mangedoblet.
Matvarene koster mer.
Husleia øker.
Blillettprisene stiger.
Rentenivået dobles.
Sånn kunne jeg fortsette.
Vi er inne i ei dyrtid.
Vanlige folk får mindre å rutte med. Lønnsøkningene holder ikke tritt med prisstigningen.
Folk med millioninntekter har det ofte omvendt: De øker sin lønn mer enn prisene.  
I 2022 ble prisstigningen beregnet til rundt 6%. 
Arbeidsfolk fikk et lønnstillegg på 3-5%. Industriledere nærmere 10%.

Fra 70-åras EU-demonstrasjoner

Når prisene stiger, rammes alle. Melka og brødet øker med samme beløp både for fattig og rik. Men kompensasjonen er ulik. Om vi ønsker et samfunn med mindre forskjeller må vi tenke i nye baner.

For det første må alle ha ei lønn å leve av. «Working poor» – folk som jobber i full stilling men allikevel ikke får endene til å møtes – hører ikke hjemme i noe samfunn. Aller minst i et velferdssamfunn som det norske. For 30 år siden fikk arbeidsfolk rundt 85% av bedriftenes verdiskapning. Nå er andelen redusert til 75%. Bedrifter som er viktige i vårt samfunn, men som økonomisk ikke evner å gi anstendig betaling til sine ansatte, må få offentlige øremerkede lønnstilskudd. Uansett hvor mye dette måtte stride mot EØS-regelverket.

For det andre må prisstigning kompenseres fullt ut. Å forhandle om sånt, burde være unødvendig. 

Kompensasjonen må skje automatisk, i form av et  kronetillegg, likt for alle. Uavhengig lønnas størrelse. Ikke med en prosentsats. En sånn automatikk ville også virke inflasjonsdrepende, og fungere som en pris-stopp. Det ville ikke lenger være noen fornuft stadig å sette opp prisene fordi da vil også lønningene  automatisk bli justert tilsvarende opp. Det ville heller ikke være smart å trikse  med kronekursen sånn at nødvendige importvarer blir dyrere. 

For det tredje må leder-lønningene ned. Dette kan gjøres gjennom innføring av en maksimal lønn, eller ved hardere skattlegging av folk med høyere inntekter. I dag får en amerikansk toppleder utbetalt 400 ganger mer enn sine arbeidsfolk. I Norge 20-30 ganger mer. I dag betaler vanlige nordmenn omkring en tredjepart i skatt for hver tusenlapp de tjener. Rikfolk betaler under tiendeparten, men rømmer allikevel til Sveits.

Er sånne lønns-tiltak gjennomførbare i dagens Norge? Neppe.

Det vil bryte med «gjengs» tenkning, og med EU/EØS sin markedsliberalisme og «frie flyt».  I en globalisert verden, er det stadig vanskeligere å føre en nasjonal politikk.

Men det går an å begynne: 

– Gjennom å slå hull på mytene om at høye lederlønninger er nødvendig for å sikre de beste hodene, og at folk  «naver» fordi de foretrekker trygd framfor arbeid. 

– Gjennom å kreve politikerlønninger og -godtgjørelser som mer reflekterer lønnsnivået ellers i samfunnet.

– Gjennom å kreve drastiske lønns- og bonusnedskjæringer for ledelsen i offentlig eide bedrifter.

– Gjennom å kreve omlegging av skattesystemet som sikrer at de rikeste betaler minst like stor andel skatt som vanlige folk.

– Gjennom å kreve ekstra lønns- og trygdeøkninger sånn at de 10% som i dag lever under fattigdomsgrensa, reduseres til null.

Årets tariffoppgjør endte med  kortvarig streik. Om den fører til at de dårligst betalte går opp eller ned i lønn, eller om tilleggene vil dekke siste års prisstigning, gjenstår å se. Det gir ingen mening at høytlønna ledere som forsyner seg med en stadig større del av samfunnskaka, maner andre til moderasjon. Det gir heller ingen mening i at staten – som selv er en stor arbeidsgiver – i praksis bare godtar at lønnsforskjellene fortsatt øker.

Kanskje noe av feilen også ligger i at de som former politikken i Norge, selv både er formuende og høytlønna? Sånn at fattigdom og urettferdighet bare kjennes teoretisk og ikke på egen kropp? Alle 21 som foreslås til Arbeiderpartiets nye sentralstyre, har over en million kroner i lønn- og godtgjørelser. Det er neppe bedre i de andre store partiene.

 

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • «Strømprisene har blitt mangedoblet.
    Matvarene koster mer.
    Husleia øker.
    Blillettprisene stiger.
    Rentenivået dobles.»

    Når man mangedobler prisen på norsk vannkraft/energi ( -og uten at produksjonsprisen har økt.), så øker selvfølgelig alle priser.
    Og når man så øker rentene. – Fordi alle priser stiger… 😉

    Slik kan man jo selvfølgelig fortsette. . Og fortsette denne dansen.

    » Vi er inne i ei dyrtid.» Det var da svært passivt beskrevet? 😉

    Nei, det LAGES en «dyrtid». Politisk. Og med etterfølgende parti-politiske kamp, alle mot alle.

    ‘Noen’ som har styring over verdensvalutaen/ FED/IMF vil ha tilbake, med økte renter, på det de har presset/lurt nasjoner og statsledere til å ta opp.
    – Som alltid. I hundrede år har disse gnagerne holdt på.
    Med jevne mellomrom gjennom historien skal innbyggerne tappes for sitt nedlagte arbeide.
    Men først må det lages ‘kriser’ og krigsfrykt så folk slutter å tenke.
    – Så de ikke oppdager, og protesterer mot, denne konstruerte galskapen og røveriet.

    Svar
  • deafdumbblind
    30 april 2023 14:28

    Nå,Nå… det norske folket er ingen hjernevaskede idioter , og hvem skulle det i så fall være blant oss hardtarbeidende norske lavtlønnede proletarer, en gang i tiden var det en mann som sa»det er ingen vei til målet, målet er veien vi går» Det norske folk er ingen hjernevaskede idioter. I morgen er det 1. mai, og vet du hva..»folket er drivkrafta i skapelsen av verdens historie» God 1. mai til deg og alle andre som leser dette.

    Svar
  • «– Gjennom å kreve omlegging av skattesystemet som sikrer at de rikeste betaler minst like stor andel skatt som vanlige folk. »

    Nå betaler jo de rike ( ofte i gang-setterne av nødvendig , og arbeidsbesparende produksjon) like mye skatt med sine 10%, siden de tjener 3 ganger så mye som de som arbeider i de igangsatte bedriftene, som betaler 30% skatt.

    Vi burde heller spørre oss: Er det pengene, eller skattene, som lager velstand i en nasjon?
    – Eller er det produksjonen av realverdier?

    Og når norske myndigheter , f.eks ‘arbeider’-partiet , og ‘primærnæringspartiet Sp’, tar 20 000,- fra hver familie/husstand i året , for INGENTING. – Ved å avgiftsbelegge vår egenproduserte vannkraftenergi.
    ( Og skylder så på ‘rikingene’ som tar 1000,- kroner i året fra hver familie/husstand for å effektivisere vår mathandel.)
    Og samme myndigheter tar så 40 000, – i året i tillegg fra hver husstand, ved å øke rentene på boliglån.
    Fortsatt for INGENTING.

    Hvem er en reell kostnad for samfunnet/innbyggerne i Norge ?
    Hvem kan vi greie oss bedre uten?

    Svar
    • Jan Christensen
      1 mai 2023 3:24

      Jeg vil ha mindre penge-forskjeller mellom fattig og rik. Derfor tror jeg både på lønnstak, maksimumslønn, og på skattesystem som er mer rettferdig enn dagens. I USA var eksempelvis etterkrigstidens inntektsskatt på over 90% på de som hadde årsinntekt på over 200.000 dollars.

      Svar
  • I etterkrigstida i 1940 og 1950 tallets Norge husker jeg godt den ekstreme sparsommeligheita som rådde, brødsmulene fra skjærfjøla ble samlet opp til neste brødbakst, osteskorper ble kokt til prim, det var graut å spise til alle døgnets måltider, stekt graut, stekte kålrotskiver og stekte brødskiver med sirup var vanlig middagsmat i etterkrigstidas store ungeflokker. Gamle gensere ble strikket om til strømper og sokker, alle klær gikk i arv fra den ene ungen til den andre. Ja, det var ei herlig tid, vi hadde det virkelig moro og et Ukeblad var største luksus å lese på. Kan ikke huske at noen klaget!

    Svar
    • Nei, Torstein. det ble ikke klaget. – Fordi man trodde at man arbeidet fram mot større materiell og arbeidsmessig frihet. Og for eventuelt kunne sette ned plikt-arbeidstida og få flere frie livstimer etterhvert.
      Gjennom teknologi og arbeide. ( Arbeid macht frei’ – som så lenge har blitt nazistisk demonisert.)
      Dette hadde vi myndigheter til å holde oversikt over.
      – Trodde vi.
      Så viser det seg at våre myndigheter var styrt av noen som ville melke oss med jevne mellomrom . Med ‘dyrtid’ , økte renter og alles kamp mot alle . Der pengene ( som bakmennene w.w. styrte ) , ble viktigere enn realverdiene for innbyggerne og nasjonen.
      Vi ble, – og blir, altså bedratt av (penge-) ‘systemet’ , bakmennene, og våre egne (?) politikere.
      Gang på gang, via konstruert frykt og konstruerte renter.
      På 1930-tallet. På 1980-tallet . Og nå på 2020-tallet.
      Det er så inkorperert i vår politikk at vi tror at ‘ slik må det være’.
      – Og ikke ser at det er en forestillinger gitt oss av de som styrer dette systemet.

      Vår mentalitet er vår skjebne.

      Svar
  • Overskrift: Hvem skal betale?
    Du skal betale!
    9700 kroner for den minste feil i biltrafikken.
    Det er for mykje.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Dr. Patrick Moore:

«Klimakrisen» er fullstendig oppdiktet.

Forrige innlegg

AfD i Tyskland vil stoppe våpenleveringene til Ukraina.

Da har de ukorrekte meninger og må bekjempes.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.