Noe virkelig demokrati er ikke Iran blitt selv om mange kan få det inntrykket ved at folk kan stille opp til valg. Men for presidentvalget blir kandidatene vurdert ut fra religiøse (i virkeligheten politiske) kriterier. Det religiøse vokterrådet vurderer hvem som er egnet ut fra tilsynelatende religiøse kriterier. Dermed får religionen en politisk funksjon.
Det som skjer og hele ordningen kan ikke forståes uten å kjenne til landets historiske og politiske fortid.
Landet valgte en politiske radikal statsminister i 1951 (Mossadeq) som ble styrtet etter et statskupp iscenesatt av britisk etterretningstjenesten og CIA i 1953. Den utløsende årsaken var at Mossadeqs regjering de ville nasjonalisere landets olje i strid med privateide utenlandskeide oljeselskaps interesser. Dette kunne dessuten inspirere andre land til lignende tiltak.
De som stod bak kuppet fikk gjeninnsatt den gamle Sjahen (keiseren), men hans styre var så brutalt og upopulært at han ble styrtet i en folkeoppstand i 1979 ledet primært av religiøse krefter. De har skapt en juridisk, og politisk plattform som det fortsatt regjeres ut fra. Oppstanden i 1979 førte dessuten til en voldsom anti-USA stemning i landet fordi USA hadde støttet sjahen.
Vi kan mene mye om Iran, men landet er ikke noen trussel mot sine naboland. De har ikke angrepet noen andre stater på mange hundre år, men er tvert imot truet om utslettelse av Israel/USA. Personlig har jeg ikke noe til overs for deres religiøse system, men det er en intern sak for landet.
Kvinnebevegelsen i Iran har kjempet lenge for å bli kvitt religiøse/politisk symboler (eks. hijab utendørs). Den har ikke fått stor støtte av venstresiden i f.eks. Norge. Mange har funnet det viktigere å støtte kvinnenes rett til å velge religiøs underkastelse gjennom bruken av hijab.
Knut Lindtner
Ayatollah Khamenei har forhånds-utpekt Irans framtidige president.
Fra Voltaire Network.
Det Constitutional Council of Guardians har strøket nesten 600 kandidater før presidentvalget i Den Islamske Republikken i Iran.
Valget skal holdes den 18. juni 2021.
Blant de strøkne er to tidligere allierte, som nå har blitt motstandere, Mahmoud Ahmadinejad og Ali Laridjani.
Disse er godkjente:
- Amirhossein Ghazizadeh-Hachémi.
- Abdolnasser Hemmati, leder for sentralbanken
- Said Jalili, tidligere generalsekretær for Supreme National Security Council
- Mohsen Mehralizahed, tidligere visepresident
- General Mohsen Rézai, tidligere sjefskommandant for Revolusjonsgarden.
- Ebrahim Raïssi, leder for Judicial Authority
- Aliréza Zakani, deputert.
Alt ser ut til å ligge til rette for Ebrahim Raïss, som ifølge Fars meningsmålingsbyrå leder med 72,5 prosent.
Han har tidligere vært nevnt som en mulig etterfølger til Ali Khamenei, som han står vært nær.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Kvinner i Iran som kjemper mot det religiøse hijab-påbudet.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 94 ganger.
