POSTED IN Kina, USA

Pompeo har nettopp gitt signalet.

USA til full konfrontasjon med Kina.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Pompeos tale er nå avholdt og den innebærer at USAs administrasjon nå har gitt marsj-ordre om full propagandakrig mot Kina som ansees som landets største globale utfordrer. Og det er en korrekt vurdering av situasjonen fra Pompeos side. Kina er USAs størst økonomiske utfordrer i verden. 

En slik krig kan ikke utføres uten tiltak, men atomvåpnene gjør det vanskelig med en direkte militær konfrontasjon mellom statene. Slik var det ikke på 1900-tallet før 1950. Da førte økonomiske konflikter til militære konfrontasjoner slik 1. Verdenskrig var et godt eksempel på.

Konflikten med Kina har vært i emning i lang tid og skulle ikke være noen overraskelse for de som følger med. Kinas voldsomme fremmarsj innen alle samfunnsfelt ville uungåelig føre til en konflikt med USA. USA er i klar tilbakegang både økonomisk og ikke minst nå politisk ( store indre konflikter).

Men denne konflikten er global og USA vil nå presse sine «allierte» (dvs. vasaller) til å slutte rekkene. Storbritannia er nettopp tvunget til dette gjennom at de nå utelukker Huawei som leverandører til landets 5-nettverk. Norge vil komme i en lignende klemme noe som umiddelbart sannsynligvis vil ramme norsk økonomiske interesser som f.eks fiskeeksporten til Kina.

Kanossagang er et fast uttrykk som betyr «botsreise».[1]  (Fra Wikipedia)

Vi har erfaring for konsekvensene for det kinesiske myndigheter oppfatter som anti-kinesisk politikk, f.eks. da vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010. Da måtte Norges utenriksminister Børge Brende i Kanossagang til Kina for å få åpnet opp Kina-markedet for norsk økonomi. Dette skjedde i desember 2016.

Vi står nå overfor en ny nedkjøling i internasjonal politikk. USA har nå gitt marsjordre til alle sine allierte i denne konflikten. Og journalist-korpset som er kanskje den viktigste brigaden nå vil ta på seg de politiske hjelmene og legge seg i skyttergravene. Slik vil dette prege norsk politikk fremover.

Men USA vil få nye problemer med «tvilsomme allierte». Tyrkia er en slik og Tyskland er i ferd med å utvikle seg i den samme retningen. Årsaken er at begge landene har gjort seg mer og mer avhengig ar russisk gass (energi) for driften og utviklingen av landene sine.

Tyskland har dessuten gjort den fundamentale feilen å satse på fornybar energi som vind og sol som ikke holder det den grønne politikken lover. Den er ustabil, forurensende og dyr og medfører store miljøproblemer og naturinngrep. Tyskland har dermed i praksis gjort seg avhengig av russisk naturgass. 

Når USA nå setter tommeskruen på Tyskland for å avslutte samarbeidet med Russland, risikerer de det motsatte. Men det vil vi få se i den nærmeste tiden som kommer.

Men Norge ofrer nok Kina-handelen for å holde på vårt underdanige forhold til USA. Vi er ledet av folk som er flaskeforet på nesegrus USA-lojalitet og som ikke lenger er i stand til å skille Norges interesser fra USAs.

At dette er en del av valgkampen i USA er meget sannsynlig, men det forandrer ikke realitetene i dag. Kina er USAs største globale utfordrer.

Knut Lindtner

Pompeo gjør klar for en ny kald USA-krig mot Kina.

Av Jason Ditz

Om man følger med på de så å si daglige angrepene på Kina er det klart at USAs utenriksminister Mike Pompeo nå har gitt klarsignalet om at Kina nå ansees som fiende fra USAs side.  Og målet er «å forandre» Kina. Det er i praksis en ny kald krig. Det kan likne den kalde krigen som i sin tid var rettet mot Sovjet-Unionen.

Den kalde krigen var den politiske og militære rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom Østblokken og Vestblokken. Epoken varte omtrent 40 år; fra slutten av 1940-årene til slutten av 1980-årene. Østblokk- og vestblokklandene hadde forskjellig ideologi og økonomisk system. Wikipedia

Pompeo sier at USA greidde å forandre Sovjets oppførsel. Nå er han trygg på at de kan forandre Kina også. Han sier at nasjoner i hele verdens er pliktige å hjelpe USA til å «forsvare frihet». Han advarer også mot at «våre barns barn kan være prisgitt kommunist-partiet». 

Det ser faktisk ut til at språket  som ble brukt da vi snakket om «den røde fare» nå gjentaes. Og ideen om at Kina er en reell trussel, denne ideen skal som skal dominere forestillingene våre fremover. Og hensikten ser ut til å skremme amerikanerne til å støtte opp om mer fiendtlighet, i motsetning til hva som faktisk er politisk mulig i dagens situasjon. 

I alle fall ser det ut som om det er slutt på diplomati med Kina, iallfall når det gjelder Trumps administrasjon. Pompeo sier at USA «aldri kan gå tilbake til et slikt engasjement» når han erklærer Kina som «et marxistisk-leninistisk regime» som følger en «totalitær konkurs-ideologi».

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Benjamin Behre

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • […] Oversatt av Ingunn Kvil Gamst fra Anti-war.com for Derimot.no. […]

    Svar
  • «Kina er USAs største globale utfordrer».

    Det som burde interessere Norge, er om det norske samfunnet kan ha ærlig handel med Kina. Og USA, eller andre nasjoner. Uten at hverken Kina eller USA blokkerer noen annen handelspartner Norge ønsker gjensidig handel med. En handel som bør være til berikelse for begge parter.
    Norge er (burde være) en selvstendig nasjon. Uten overnasjonal styring av noe slag, det være seg valutamessig eller i varebytte. De kreftene som ønsker rett til å styre vårt land, vår handel, vår valuta og våre renter, bør ikke lengre være vår handelspartner.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Den nordlige sjøruten:

Vil USA blokkere en gigantisk mulighet for Øst-Finnmark?

Forrige innlegg

Mer om Norge og slavehandelen:

Hadde landet et politiske ansvar?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.