Henta fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg
Kysten har vært avgjørende for norsk historie og kultur — for norsk næringsliv og politikk, ikke minst utenrikspolitikk. Men hva finner vi av motiver fra kystkulturen i Nasjonalmuseet, «de landskaper og det liv som har skapt landet vårt gjennom århundrene»? Nesten ikke noe. Det vesle som finnes er plassert i kjelleren på Nasjonalmuseet.
Hva vil Nasjonalmuseets ledere, de to fra naboland som har okkupert Norge i århundrer gjøre med det? Veit de egentlig noe om kystens betydning i Norge, eller norsk historie i det hele tatt?
Det var maleren og kunstskribenten Karl Erik Harr som tok kystens og Nord-Norges fravær fra Nasjonalgalleriet opp i Aftenposten 27.02.2023. Med utgangspunkt i diskusjonen om det påståtte «kolonialistiske» bildet av Leiv Eiriksson skreiv Harr: «Straks verre er det at store deler av landet ikke fremkommer i museets saler. Fra Nord-Norge er det knapt et bilde. Et par små Peder Balke-bilder og et enkelt Mathias Stoltenberg er det hele. Likeledes er kystlandskapet nærmest fraværende.»
«Slik det er nå, fortsetter Nasjonalmuseet en sterkt diskriminerende holdning til Kyst-Norge. Hvor er Axel Revolds bilde «Fiskerflåten drar ut»? Hvor er Otto Sindings bilde «Fra Reine i Lofoten», eller hans bilde «Båter på stranden» fra Nordland? Hvor er Gunnar Bergs «Fra Svolvær havn» eller Johannes Benneters «Skute i solnedgang» fra Vestlandet, Knut Baades «Måneskinn på den norske kyst» eller Carl Barths «Losbåt i høy sjø»? En stor del av norsk virkelighet og historie må leve sitt liv i kjelleren, for alle disse bildene eies av Nasjonalmuseet», skriver Harr.
En fra Vestlandet ser maleriet av Krohg der han beskriver Eirikssons oppdaging av Amerika i høy sjø sånn: «Jeg ser folk som kjemper og mestrer havet. Det er mine forfedre. Og det er denne kompetansen som har gjort oss til fiskere og fangstfolk, og seinere gjorde oss i stand til å bore i havbunnen etter olje.»
Harr avslutter innlegget sitt sånn:
Skal museet fylle sin oppgave som et speilbilde av landet, bør man tenke en smule på de landskaper og det liv som har skapt landet vårt gjennom århundrene.
Ledelsen i Nasjonalmuseet, skaffer de bare kunnskapen sin fra Fredriksen-familien og Thomas Hylland Eriksen?
Framheva bilde:
«Fyr på den norske kyst» (1855- Nasjonalgalleriet).
Foto: Nasjonalmuseet/Lathion, Jacques.
Ett av de få kystbildene som vises på Nasjonalmuseet.
Også brukt på en norsk 1000-kroners seddel.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 614 ganger.
3 kommentarer. Leave new
Finanskapitalen vil at alle lands økonomier skal privatiseres, og statlige selskaper blir gjort om til aksjeselskaper, alt for at den globale storkapitalen skal kunne kjøpe alle lands aktiva og infrastruktur. Hele verden skal gjøres til et frihandelsområde styrt av kapitallovene, og folkevalgte regjeringer skal tilsidesettes, det er kapitalen som endelig skal styre i en verdensregjering for verdensherredømme, og styre pengene til egne lommer. Dette er globalisering, og den akkumulerer all rikdom i alle land til en elite.
Globalisering betyr at nasjonal identitet og karakter skal utviskes, gradvis så nasjonens etniske opprinnelige befolkning ikke alarmeres. Media blir helt sentralt i dette, medieverdenen skal omslutte en borger i all dens våkne tid, all informasjon skal forme og lede mennesket dit eierne av medieverden vil det skal være, med de «rette» meningene og oppfatningene. Mennesket skal tro det har selvstendige meninger om saker, men i realiteten er meningene «plantet», formet av informasjon repetert fra alle kanter, tv, bøker, aviser, blader, Internett, alt med samme eiere.
Den globalistiske finanskapitalen har for lengst overtatt kunstverdenen, og kan påvirke befolkningen i et land ved å få sine kuratorer inn i museer og gallerier, som gradvis bytter ut kunstsamlingene av egne lands kunstnere med internasjonal kunst. Det nasjonalromantiske skal assosieres med noe negativt, som høyreekstremisme og fascisme. En multikulturell kunstsamling hvor nasjonal kunst etter hvert blir borte, gjør at flere unge og yngre urbane mer føler seg som kosmopolitter, verdensborgere som betrakter hele verden som sitt fedreland eller hjemsted.
Idealborgeren i en globalistisk verden, sett fra den globale finanskapitalens ståsted. For de vil lettere være positive til overnasjonale avtaler som utvisker nasjonal suverenitet og selvråderett, som EU og WHOs overstyring av nasjonale helsemyndigheter for eksempel. Og at penger fra statbudsjett og fond bevilges til den økonomiske elitens egen globale agenda av deres egne politikere, istedet for at pengene bevilges til eget folk og land.
Ved at den globale storkapitalens folk i kunst og kulturverdenen velger kunst og hvordan den og kultur presenteres og deres plass i mediebildet påvirkes også opinionen, den rådende mening hos folket. Stadig færre vestlige lever i kjernefamilier omgitt av storfamilier, og enslige knytter seg lettere til et rådende narrativ, de blir «individer i en flokk» når følelsen av nasjonal tilhørighet reduseres, og lettere å styre for et regime. Finansfolket får store folkemasser som er lettere, og ikke vanskeligere å lede. Alt som gradvis bringer elitens verdensregjering nærmere, med en leder, en digital sentralbankvaluta og en verden.
«….Ved at den globale storkapitalens folk i kunst og kulturverdenen velger kunst…….»
…. -ut fra den rådende, oppskrudde penge-verdien på kunsten. 😉
Verre er det ikke.
Kunsten, figurativ eller nonfigurativ i kjøp & salg er en lek. Som samling av Pokemon-kort eller frimerker .
– Som får penge-‘verdi’ når det konstrueres et marked for kjøp/salg. Så blir vi deretter opplært til å tro at denne ‘kunsten’ dermed ER verdifull.
En nasjon, en nasjons administrasjon, MÅ ikke være med på, og kaste bort arbeidskrefter, på den leken.
‘Nasjonalmuseer’ er ikke viktige i en nasjons kultur.
Kulturen er ikke i ‘kunsten’.
Kulturen & kunsten er i måten vi lever på.
Ja jeg mislikte fra første stund at Det gamle nasjonal museet skull flyttes. Det skulle ha vært noenlunde slik det var. Dets rolle burde ha vært å representere Norge før modernismen kom. Nå ser vi at flyttingen har omtrent betydd nedleggelse. Istedet blir det begredelighetskunst og kulturkrig.
Når markedet styrer, Når kapitalen styrer – lissom- Det er alltid mennesker bak.
Når reglene prioriterer kapital interesser, så er det profitt vinnerne som regjerer.
Den kontinuerlige verdiskapningsprosessen med konkuranseutsetning av stadig flere områder vil føre til at profitt vinnerne kan overta alt sammen.