POSTED IN NATO

Politikus:

Gi Nato fredsprisen så er vi kvitt den for godt!

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

IMPERIALISMEKRIG

Gi Nato fredsprisen, så blir vi kvitt fredsprisen. Etter Natos støtte til diktaturene i Portugal, Spania og Hellas: God krig i Syria!

Den mest logiske kandidaten for fredsprisen siden 1949, ut fra verdensbildet til norske politikere, har vært Nato. Det er en nærmest uforståelig sjølkontroll at Stortingets Nobelkomite ikke har tildelt fredsprisen til Nato forlengst. Nato blei foreslått i 1999,  av Frp i 2019, og igjen av stortingsrepresentanter fra Høyre i år. I hele Stortingets Nobelkomites tid fra 1949 har det vært et klart flertall av ivrige Nato-tilhengere i komiteen. Ingen pris har vært delt ut som har provosert USA. Hvorfor har ikke Nato forlengst fått fredsprisen da? Som i forbindelse med Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til EU, så mangler Nato blant fredsprisvinnerne. Det må da plage stortingspolitikerne til fortvilelse?

Av Ove Bengt Berg

Nato: Trives godt med diktaturer i demokratiets navn
Siden 1949 har det som er framstilt som det vestlige demokratiets viktigste forsvarer, Nato, blant sine medlemsland hatt Frankrike med sin kolonikrig i Algerie,  Storbritannias utallige kriger som mot Kypros og Suezkrigen, Portugal-diktaturet (fram til 1974) med sin kolonikrig i Angola, Spania-diktaturet under Franco fram til 1975 og oberstdiktaturet i Hellas fra 1967 til 1974. Nato trivdes veldig godt med disse diktaturene som viktige medlemmer, i forsvar for demokratiet! I ei tid med så mye anklager om Hitler-sympatier, også hvis du antyder skepsis til den vedtatte sannheten om været de neste hundre åra, kan det opplyses at både Portugals og Spanias statsledere, som Nato-medlemmer, var erklærte tilhengere av Hitler og hans nazisme. For Portugals Nato-støtta statsleder Salazar var ikke bare en beundrer av Hitlers nazisme, men også av Mussolini. Se lenkene vist til foran. Denne Nato-omfavnelsen av diktaturene: For demokrati og folkestyre, liksom.

____________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Politikus
____________________________________________________________________________

Aggressive kriger


Og så krigene mot Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og nå Syria! Ja, Nato er fredsbevarende for demokrati og folkestyre! Heva over tvil, for mange. Jeg kan bare ikke få fredsprisen til Nato raskt nok, heller enn alle almisseorganisasjonene som er komiteens ventetildelinger før drømmeprisen: Nato! Så vil hele verden få latterkuler av fredsprisen, og den blir den nullitet den er, og heller ikke kan være noe annet heller.

Nato inn i krigen mot Syria

28. februar bekrefta Nato og dermed Norges ikke-erklærte krig mot Syria. Tyrkias invasjon i Syria har blitt en fiasko siden Erdogan nå ba om hjelp fra Nato. Etter at han lenge har provosert Nato/USA med samarbeid med Russland om våpenleveranser og politiske konsultasjoner, nærmest som utmeldt av Nato. Hvorfor Erdogan ikke tåler tapte soldater i en invasjonskrig må muligens forstås fordi hans nærmest diktatoriske makt ikke er så trygg.

Fra Nato veit Erdogan at han vil blir møtt med kjærkommen entusiasme for å få Tyrkia tilbake i Nato-folden. Erdogan må føle seg svært svekka ved å være så desperat at han bryter avtalen med EU og etter eget utsagn sender 18 000 innvandrere til Europa for å mobilisere alle miljø- og innvandringsentusiastene i Europa for å tvinge særlig Tyskland og hele EU til å sende soldater og bombefly mot Syria. Natosjef Jens Stoltenberg nølte heller ikke. Han erklærte raskt at Nato er på Syrias side i Tyrkias invasjon og krig mot Syria. Uten at han sa det: Her teller samholdet for vestlig imperialisme mer enn noe annet. Som alltid i Natos historie.

Hva gjør Russland?


For Russland og Putin blir Erdogans paniske kuvendig et problem. Hvor hardt skal Russland fortsette støtta til Syria? Hvor sterk militært er Syria uten Russlands støtte? Må Syria stanse gjenerobringa av landet sitt?
Nå skjerpes alle konfliktene i Midtøsten, med alle statene med motstridende interesser uten utprega pragmatisk tradisjon. I tillegg til en verdensomfattende økonomisk tilbakegang som følge av viruset.
Hva gjør Russland med bakgrunn i sin rike hundreårige strategiske innsikt? Lar de Nato med Norge og Tyrkia presse seg ut av Syria? Det er vel å tape nødvendig tillit som som en pålitelig militær sterk alliert?

Klarer Stoltenberg å mobilisere europeiske regjeringer til å sende soldater til krig mot Syria?


For klarer virkelig tidligere Nato-motstander Stoltenberg å mobilisere Norge, Tyskland og Storbritannia til å gå til krig for å forsvare Natos ære ved å erobre Syria, som i virkeligheten er å sikre vestlig imperialisme kontroll over også Tyrkia? Ingen kan tvile på Erna Solbergs regjering i dette spørsmålet, eller Jonas Gahr Støres Ap. For ikke å snakke om Audun Lysbakkens SV. Det regjeringsalternativet Klassekampen ivrer for vil helt sikkert også ivre for den mulig nye Nato-krigen mot Syria — for Tyrkia. Og bakom synger alle de humanitære menneskevennene……

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    5 mars 2020 9:59

    I 2013 skulle Syria ødelegges på samme vis som Libya, Russland og Kina stoppet dette, i stedet ble det satt igang en borgerkrig. Den opprinnelige planen var at Syria skulle bli et springbrett i en stor krig mot Iran. Den planen er der fremdeles. Putin har sagt at nå stopper vi her, i Syria. Putin bør nomineres til nobels fredspris.

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    5 mars 2020 10:48

    NATO fredspris ???
    You got to be kidding my ass !!!

    Svar
  • Han ærlærte raskt at NATO er på (Tyrkias) side……

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Politikus:

Når skal umulige politiske drømmer ut i livet: «Klimakur 2030».

Previous Post

Demonstrasjonen i Berlin 29. august

Hundretusener mot koronapolitikken og annen politikk

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.