På grunn av migrant-innkvartering: Landsby i England stemmer symbolsk for uavhengighet.
I protest mot planene om å innkvartere «flyktninger» har en engelsk landsby symbolsk stemt for å tre ut av Storbritannia. Landsbyen får støtte fra det høyreradikale partiet Restore Britain.
Av Franziska Hoppen, ARD London
Piddington er en idyllisk liten landsby nord for Oxford – omtrent slik man forestiller seg det England man kjenner fra billedbøkene. Men Piddington ønsker ikke lenger å være en del av England og Storbritannia. I går ble de 350 innbyggerne oppfordret til å stemme over landsbyens uavhengighet i en symbolsk folkeavstemning.
Susannah Parden, nestleder i kommunestyret, kunngjorde resultatet om morgenen: 285 innbyggere stemte for å tre ut av Storbritannia, mens 26 stemte imot. Valgdeltakelsen var på nesten 92 prosent. For Parden og de andre fremmøtte innbyggerne var dette en fullstendig seier. Piddington var landsbyen som satte seg til motverge.
Med avstemningen ønsket innbyggerne å markere sin motstand mot innenriksdepartementets planer om å innkvartere rundt 1.250 migranter på et militærområde utenfor landsbyen.
Stadige protester mot innkvartering av «flyktninger»
En eldre mann anklager Labour-regjeringen: Regjeringen gjør seg medskyldig i forbrytelsene som disse ulovlige innvandrerne helt sikkert vil begå. Det skjer jo allerede overalt. En annen innbygger sier at det er vanskelig når så mange mennesker ikke blir kontrollert, og man ikke vet hvem de er. Dessuten kommer selve omfanget: 1.250 migranter opp mot 350 innbyggere.
Det er imidlertid uklart om og når menneskene faktisk vil komme til landsbyen. De større byene Bicester og Oxford ligger også i nærheten.
Briter har gjentatte ganger demonstrert utenfor hoteller som hittil er blitt brukt som raskt tilgjengelige innkvarteringssteder. I 2025 oppsto det en landsomfattende protestbølge, og det forekom også vold. Labour-regjeringen lovet å avslutte bruken av hoteller i løpet av inneværende parlamentsperiode, altså etter planen innen 2029.
Søknader om fast opphold tar i enkelte tilfeller flere år
Alternativet er tidligere militærområder, slik som i Piddington. Men hva skjer dersom innbyggerne heller ikke ønsker dette? Byrådsmedlem Tim Bearder fra Liberal Democrats foreslår på BBC Radio:
«Regjeringen bruker titalls millioner på å flytte mennesker. I stedet burde de bruke pengene på å fremskynde behandlingen av søknadene, slik at vi kan gi dem som har rett til å bli, et egnet sted å bo, og sende de øvrige tilbake.»
At saksbehandlingen i enkelte tilfeller tar flere år, og at innkvarteringen av «flyktninger» derfor trekker ut, skyldes et etterslep på rundt 32.000 saker per juni. Etterslepet skyldes også mangel på personell.
Statsminister Andy Burnham understreket derfor i et intervju med Sky News:
«Jeg forstår de sterke følelsene over hele landet. Men det eneste vi kan gjøre, er å redusere antallet «båtflyktninger» – og det har allerede sunket. Det er nå på sitt laveste nivå på sju år.»
Høyreradikalt parti støtter protestene
Mer enn 80.000 mennesker har blitt sendt tilbake siden Labour kom til makten i 2024. Men for mange briter er dette ikke tilstrekkelig. Det er en frustrasjon særlig høyrepartiene utnytter i valgkampen. Rupert Lowe, leder for det høyreradikale partiet Restore Britain, var derfor også å se i Piddington, der han fremmet planene sine om massedeportasjoner.
Tim McNally, leder for kommunestyret, tror Piddington er utgangspunktet, og at den lille landsbyen bare er begynnelsen på motstanden.
Det er ennå ikke avgjort om migrantene faktisk vil bli innkvartert der i nær fremtid. Godkjenningsprosessen pågår fortsatt.
https://www.tagesschau.de/ausland/europa/piddington-abstimmung-unabhaengigkeit-100.html
Forsidebilde: KI-generert
4 kommentarer. Leave new
Dette er ikke innvandring, det er en invasjon. Hver eneste gang man setter samme mennesker som ikke har noen forutsetninger for å leve sammen, da ender det med konflikt. Hver eneste gang.
Men der er nok også målet.
En interessant utvikling er at man importerer mennesker som driter i gatene. I land som India og Nigeria er det å drite i gatene ganske vanlig, og innvandrere fra disse landene tar med seg denne skikken til Storbritannia. På Oxford station i London kommer det nå opp skilt som sier: «Forbudt å drite her.» Slike skilt er også vanlige i Birmingham, Englands nest største by. At folk driter i gatene er også blitt et problem i mange andre vestlige land, i takt med den ikke-vestlige innvandringen.
https://www.zerohedge.com/political/its-time-talk-about-shitting
Og norske politikere driter i det norske folket.
Den pittoreske og idylliske landsbyen Piddington i England med 350 for det meste eldre innbyggere, får nå en immigrantleir på 1250 immigranter fra tredje verden. Bare den høye kriminaliteten fra immigranter fra MENA-land kan ødelegge denne landsbyen fullstending.
Dette er en ren provokasjon, for det har vært flere uttalelser fra globalistiske parlamentarikere om at den engelske landsbygda må få flere immigranter, ikke bare storbyene. Hvordan skal landsbyer og småbyer kunne håndtere for det meste ikke-integrerbare immigranter fra MENA-land, mange er analfabeter på sitt eget språk, spesielt når det i dette tilfellet er fire immigranter per innbygger?
Masseinnvandringen er sentral i globalistenes strategi, den skal utviske nasjonal identitet, og øke statsgjelden til det ubetalbare, og den ødelegger arbeider-og lavere middelklasse og deres sosiale offentlige goder.
Piddington vil få alle sine offentlige tjenenster overbelastet av denne immigrantkolonien, og livskvaliteten for innbyggerne vil bli ødelagt. Dette må myndighetene forstå, og det må være for å provosere frem motreaksjoner som myndighetene vil slå ned på som rasisme.
Som et typisk lite, landlig engelsk samfunn har ikke landsbyen egen politistasjon eller gatelys. Piddington faller under jurisdiksjonen til det regionale politidistriktet som dekker Oxfordshire. Dette betyr at politidekningen i hverdagen baserer seg på patruljer og utrykninger fra større nærliggende byer.
Mangel på lokalt politi til stede i selve landsbyen er et av de mest sentrale argumentene innbyggerne ha brukt i protestene mot asylsenteret, ettersom de berettiget mener samfunnet står helt uten beredskap til å håndtere den plutselige befolkningsøkningen av ikke-integrerbare immgigranter, som statistisk har en høy andel av kriminelle som også begår vold og seksuell vold.
Det britiske innenriksdepartementet (Home Office) bruker en nedlagt militærbase like ved landsbyen for 1 256 asylsøkere. For en historisk landsby med kun rundt 350 mange eldre innbyggere er dette en katastrofe.
Landsbyrådets leder, Tim McNally, har uttalt at aksjonen er ment som et eksempel for hundrevis av andre britiske landsbyer og småbyer, som fullstendig overkjøres av myndighetene i innvandringspolitikken.
The Telegraph og The Wall Street Journal rapporterer at kvinner i landsbyen har begynt å melde seg på selvforsvarskurs. Landsbyen har også begynt å samle inn penger til et uavhengig nettverk av trådløse overvåkningskameraer, nødvarslingssystemer og egne private sikkerhetspatruljer, fordi de med gode grunn frykter økt kriminalitet og tap av trygghet i hverdagen.
Myndighetenes offisielle begrunnelse for å bruke nedlagte militærbaser er at det sparer skattebetalerne for milliarder av pund sammenlignet med å huse asylsøkere på hoteller. Men å plassere store asylmottak i små, homogene og sårbare landbyer er en bevisst provokasjon.
Når lokalbefolkningen berettiget reagerer med frykt og sinne for å beskytte sine hjem og sin kultur, bruker presse, media og politikerne dette til å stemple motstanden som «rasisme» eller «høyreestremisme». Dette flytter fokuset bort fra de økonomiske og demografiske realitetene ved den globalistiske asylpolitikken.
Det britiske asylpolitikken koster mange milliarder av pund årlig. Siden staten må låne disse pengene, øker den britiske statsgjelden til finansinstitusjonene på Wall Street og i City of London, noe som binder nasjonen til varig økonomisk avhengighet, og reduserer velferden for den britiske opprinnelige befolkningen.
Piddington-saken er et eksempel hvordan den luficerianske finanseliten bruker masseinnvandirng fra tredje verden som våpen, for å bryte ned den homogene befolkningen i Vesten. Etter Coudenhove Kalergi-planen om å fjerne hvite og deres kultur i Europa.
En liten gruppe eldre britiske innbyggeres aksjon har avdekket den globalistiske sentralmaktens politikk, som er det motsatte av befolkningens ønske om trygghet og kulturell kontinuitet, og å bevare sine lokalsamfunn mot å bli demografisk destabilisert.
Kilde: Google.