POSTED IN USA, Virkelighetsforståelse

Paul Craig Roberts:

Vesten har mistet grepet på virkeligheten.

9 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Den stadig meir utvida krigen

Paul Craig Roberts, her henta frå nettstaden LewRockwell.com, skriv:

Dr. Paul Craig Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West og How America Was Lost.

Den britiske utanriksministeren seier «vi må gå etter alt russisk».

«Vi skal vise Putin at vi står bak Ukraina fullt og heilt: vi vil jakte på pengane og oljen, vi vil stoppe gassen, vi vil stoppe skipa,» erklærte den britiske utanriksministeren Cameron.

Storbritannia «jaktar på» selskap som utfører forretningar med Russland «over heile verda», sa Cameron. «Vi skal sanksjonere selskap i Kina, Tyrkia, Kirgisistan, til og med i Israel, som vi trur forsyner tobruksmateriale [engelsk dual-use material]» til Russland, la han til.

Dette er konsekvensen av Putin sin vanvurderte «avgrensa militæroperasjon i Ukraina». Det er ekstraordinært at russisk etterretning mislykkast i å informere Putin at ein langsamt veksande krig ville late Vesten bli involvert, og dermed gjere det om til ein krig mellom NATO og Russland.

Innlegget er hentet fra Saksyndig

Putin snakkar framleis om å forhandle fram fred med Ukraina, trass det faktum at Ukraina, NATO og Washington har gjort det heilt tydeleg at dei einaste vilkåra for fred er at Russland trekkjer seg ut av Ukraina, inkludert Krim, betaler for alle skadane og dei døde ukrainarane, og aksepterer NATO-medlemskap for Ukraina.

Ein kan berre undrast over den fullstendige mangelen på realisme i det Vesten fører krig til Russland.

Er planen til Kreml å sitje der som skyteskiver og berre respondere defensivt etter at Russland blir angripe, eller har Putin kome med ei siste åtvaring? For to dagar sidan sa Putin at egoismen og hykleriet til Vesten har produsert ein farleg situasjon «som fører verda nærare punktet det ikkje går an å vende tilbake frå». Orda til Putin minner om den serbiske presidenten Vucic sine ord om at «toget har forlate stasjonen og ingen kan stoppe det».

Putin sa at krava til vestlege leiarar om «å påføre eit strategisk nederlag på Russland, som har det største arsenalet av atomvåpen, viser den ekstreme eventyrlegheita til vestlege politikarar. Anten forstår dei ikkje omfanget av trugselen dei sjølve lagar, eller dei er rett og slett besette av trua på sin eigen straffefridom og eksklusivitet. Begge kan bli om til ein tragedie.»

Det er ekstraordinært at ikkje berre den vestlege verda, men heile verda ignorerer den farlege situasjonen som Putin skildrar. Kvifor har ikkje FN påført Washington sanksjonar for å provosere atomkrig? Kvifor er det patriotisk å fremje krig, men ikkje fred? Eg har åtvara mykje lenger enn Putin har gjort, og takka eg har fått, er å bli kalla ting og sett på lister over russiske «agentar/verktøy».

Den komande krigen kunne ha blitt unngått dersom Vesten hadde følgt Minsk-avtalen. Avtalen heldt Donbas i Ukraina ved å gje dei to republikkane ei viss grad av autonomi for å stoppe Ukraina sine åtak på Donbas-befolkninga. Putin støtta avtalen i åtte år, trass vedvarande provokasjonar. Som den tyske kanslaren og den franske presidenten innrømte, dreiv Vesten berre og lest som dei støtta Minsk-avtalen medan Vesten bygde ein diger ukrainsk hær som var i stand til å undertrykkje Donbas-republikkane.

Før dei intervenerte i februar 2022, gjorde Putin og Lavrov eit siste forsøk på å forhandle ein gjensidig tryggleiksavtale med Vesten, men møtte ei kald skulder frå Vesten. Tydelegvis hadde Vesten intensjon om ein konflikt frå byrjinga av.

Kva tenkte Vesten på?

Kvifor trudde Putin at Russlands intervensjon kunne avgrensast til Donbas? Putin såg Washington styrte den ukrainske regjeringa, installere ei nikkedokke, demonisere og gå til åtak på den russiske befolkninga i Donbas, nekte alle russiske forslag om å unngå konflikt, og tvinge Russland til å beskytte dei russiske områda som hadde blitt angripne av Ukraina av Sovjet-leiarar. Vesten visste sanneleg at Kreml ikkje berre kunne sitje på gjerdet medan den russiske befolkninga vart massakrert.

I Putins forsvar er han kanskje for human til å fatte vondskapen som har Vesten i sitt grep. Kanskje hans sentralbankdirektør og russiske nyliberale økonomar sa til han at Russland ikkje hadde råd til ein krig. Kanskje Putin trudde at Vesten ville ta til fornuft.

Men Vesten har ikkje teke til fornuft. Vesten går med fullt overlegg mot ein krig med Russland. Som president Vucic sa: «ingen prøver å stoppe krigen. Ingen snakkar om fred. Fred er nesten eit forbode ord.»

Det er ein ekstraordinær situasjon. Som avdøde Steven Cohen og eg la vekt på so fort vi såg Vesten eggje opp til konflikten mot Russland, er situasjonen farlegare enn Kuba-krisa. På den tida forstod Washington at det var naudsynt å roe ned spenningar. I dag gjer Washington spenningar verre med vilje, og der er inga bekymring for konsekvensane.

Konklusjonen min er at Vesten har mist grepet om røyndommen og fører død og øydelegging på seg sjølv.

Omsett av redaksjonen i Saksyndig.

Forsidebilde: CARLO HUMMEL

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    20 juni 2024 9:07

    Russland har tidlegare vore med på økonomisk krig (‘sanksjona’) mot Nord-Korea i mange år. Folket i Nord-Korea har ikkje fått betre liv av sanksjonane.

    No prøver Russland samarbeid i staden for sanksjonar:

    https://sputnikglobe.com/20240619/north-korea-shunned-for-decades-welcomed-into-new-multipolar-world-1119029032.html

    Hadde eg budd i Nord-Korea, veit eg kva eg ville likt best.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    20 juni 2024 9:28

    Svenske militær-ekspertar er like korka som norske:

    https://steigan.no/2024/06/vasallstaten-sverige-viser-seg-fram-pa-tv/

    Det er mykje pengar å spara på å leggja ned anstaltar som Forsvarets høyskole, Forsvarets forskningsinstitutt og Institutt for forsvarsstudier. Endå meir å spara på å leggja ned det sokalla Forsvaret, som aktivt hjelper USA med å okkupera oss.

    Svar
  • Trygve Horgen
    20 juni 2024 10:01

    Det ser ut til at Vesten/NATO er overbevist om at de kan vinne en atomkrig ved første slags angrep. Deres undervurdering av atomkrigens konsekvenser kommer klart til uttrykk i uttalelsen fra prosjektleder ved Krigsskolen Trygve Johannes Smidt i Afenposten (3/6) : «Russerne kan ikke gjøre noe mer nå enn å starte atomkrig, som ville hvert over på noen timer, sier han» At de planlegger å komme dem i » forkjøpet » er ganske innlysende.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      20 juni 2024 10:22

      Eit sterkt argument for å leggja ned Krigsskolen òg. Den hadde eg gløymt i farten.

      Når Noreg, Sverige og Finland godtek USA-atomvåpen på sine territorium, må det vera eit rimeleg svar at Russland utplasserer atomvåpen på Cuba, i Venezuela, Nicaragua, Syria, Burkina Faso, Vietnam og andre stader. Kva synest nordiske politikarar om det?

      Det vert tydelegae for kvar dag som går at det er me i Vesten som er dei største krigshissarane.

      Svar
  • Det som forundrer meg er hvorfor Russland ikke har stoppet all sin eksport vestover til USA og EU-land, av slikt som bla uran, titan og nikkel i tillegg til eksport av gass og olje (via tredje land).
    Putin snakker kun om bruk av atomvåpen. Skal han sette makt bak praten må han slippe en (liten) atombombe et eller annet sted som er ubebodd i Europa (feks helt nordøst på Svalbard). Dette er bedre enn at man senere havner opp med en full atomkrig. I Vesten er vi ikke vant til at et land som vesten angriper svarer med et motangrep direkte mot vestlige land. Dette legger grunnlaget for en følelse av uovervinnelighet eller av gudomlig beskyttelse. På tide å sprenge denne myten mens det ennå er tid.

    Svar
  • Tommy Olstad
    20 juni 2024 14:39

    Det er ikke noen reell fare for atomkrig/verdenskrig, og selv om Vestens ledere sammen med mange militære offiserer driver med løgn og propaganda nå under Ukraina-krigen, betyr ikke det at ikke mange av dem forstår hva som vil måtte skje og forbereder seg konstruktivt på fremtiden. Spesielt er det viktig å skille mellom det de gjør, og det de sier er grunnen til at de gjør det.

    Når det gjelder opprustningen i Europa, blir det fremstilt som at man frykter et angrep fra Russland mot NATO og at man i den forbindelse har en virkelig god grunn til å oppfylle 2-prosentmålet; kravet til alle NATO-land om at minst 2 % av BNP skal brukes på militære formål. I virkeligheten dreier opprustningen seg om at Europa må få et troverdig forsvar sammenlignet med Russland uten å basere seg på NATO/USA. Ukraina-krigen har vist veldig tydelig at Europa og EU er underlagt USA gjennom NATO og derfor ikke spiller en selvstendig og fullverdig rolle geopolitisk. Signalene fra Frankrike viser at dette er helt uakseptabelt både for president Macron og hans utfordrer Marine Le Pen. Eneste veien ut av dette er at EU går ut av NATO og tar et selvstendig ansvar for sitt forsvar. Dette vil også måtte innebære at Tyrkia får bli EU-medlemmer, da det vil gi EU mye større militær troverdighet samtidig som Tyrkias gode forhold til Russland (selv om de er NATO-medlem) vil gjøre at det Europa/EU gjør ikke vil oppfattes som en aggresjon mot Russland, men bare representere virkeliggjøringen av drømmen om et fritt, selvstendig, og sterkt Europa.

    Svært interessant i denne sammenhengen er slagordet som Ungarn har valgt i forbindelse med at de nå overtar formannskapet i EU; Make Europe Great Again (https://inyheter.no/20/06/2024/kritiseres-for-slagordet-make-europe-great-again/). Det er det det dreier seg om; EU skal spille en sterk og selvstendig rolle globalt.

    For Norge er dette en positiv utvikling, men samtidig selvsagt også en utfordring som må takles på beste måte. Veldig positivt var det derfor nå nylig da de nordiske forsvarene; Norge, Sverige, og Finland, presset igjennom at de skulle være under samme kommando i NATO (den som ligger i Norfolk). Dette betyr at det gode samarbeidet som startet allerede før Sverige og Finland ble NATO-medlemmer kan videreutvikles med uforminsket styrke og legge grunnlaget for et helt selvstendig nordisk forsvarssamarbeid utenfor NATO og utenfor EU.

    Det ser mørkt ut nå på mange måter, men som Viktor Orban uttrykte det da han gratulerte Geert Wilders med valgseieren i Nederland; – Endringens vinder blåser.

    Svar
  • Northern Light.
    20 juni 2024 16:49

    Hva ville skjedd hvis den falske alarmen om et atomangrep 41 år siden skjedde i dag?

    Av Dr. Paul Craig Roberts.
    Natt mellom 25 og 26 september 1983 lød alarmen klokken 0:15 lokal tid, ved det sovjetiske missilforsvars-senteret nær Moskva. Varslingssystemet for atomangrep med missiler, meldte om en oppskyting av et amerikansk interkontinentalt ballistisk missil.

    Vakthavende offiser, oberstløytnant Stanislav Petrov, hadde bare noen minutter på seg til å vurdere situasjonen. I tråd med logikken for avskrekking som var gjeldende på den tiden – «Den som skyter først, dør som nummer to!» – hadde den sovjetiske militære ledelsen mindre enn en halvtime på seg til å starte et ødeleggende motangrep.

    Petrov analyserte situasjonen, og rapporterte etter to minutter, at det var en falsk alarm på grunn av en datafeil til militærkommandoen. Mens han fortsatt var i telefonen, meldte systemet om en andre rakettoppskyting, etterfulgt av en tredje, fjerde og femte kort tid etter. Til tross for alt holdt Stanislav Petrov hodet kaldt, og holdt seg til avgjørelsen han hadde tatt.

    Etter flere minutter med ekstrem spenning traff ingen raketter Sovietunionen. Petrov hadde rett. Det hadde faktisk vært en falsk alarm på grunn av en uvanlig konstellasjon av Solen og satellittsystemet over en amerikansk militærbase. Det sovjetiske forsvarssystemet hadde feiltolket dette som en oppskyting av et interkontinentalt ballistisk missil.

    Den kalde krigens farer ble redusert ved forsøk på å dempe spenningen og bygge tillit. Atmosfæren bidro utvilsomt til Petrovs tillit til at det var en falsk alarm.

    Som jeg sa, det er et nano-sekund til midnatt.
    Hva ville skje i dag om noe tilsvarende skjedde, nå når den militære spenningen er ekstremt høy, og Kremls tillit til Vesten er fullstendig ødelagt?

    Vestlige ledere trenger desperat å forstå at atomkrig kan startes ved et uhell så vel som med vilje, og at ødeleggelsen av tillit betyr at vi bare er én falsk alarm unna Armageddon.

    I en verden av atomvåpen er gjensidig tillit og gjensidig respekt avgjørende for å overleve. At dette grunnleggende faktum blir neglisjert, beviser at ledelsen i den vestlige verden er fullstendig inkompetent.

    Fra Global Research, publisert 19 juni 2024.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: What Would Happen If This Event of 41 Years Ago Happened Today?.

    Svar
    • Rolf Galgerud
      20 juni 2024 17:16

      Men hvis han hadde lagt sine subjektive vurdering til side og gjort det systemet sa at han skulle gjøre, ja da ville jo verden i dag sluppet å ha et USA å bekymre seg for.
      Et annet dersom. Hadde ikke Putin vært så forsiktig og tilbakeholden, men gått inn i øst-Ukraina snart etter 2014, ja da ville den krigen vært over på få uker. Men etterpåklokskap er jo en relativ enkel øvelse.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

G7-landens bidrag til verden:

63 ganger mer til krig enn bistand og hjelpearbeid.

Forrige innlegg

Tysk venstresides oppsummering av EU-valget:

Opposisjonen til regjeringen vant valget.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.