Det var en gang – slik begynner alle eventyr. En annen formulering fra eventyrene er som overskriften i innlegget under. Og det er klart at sannhetssøkere – eller konspirasjonsteoretikere som den rådende maktens forvaltere (redaktørene og journalistene) i de store privateide mediegruppene ynder å kalle oss – aldri blir populære i noe politisk system. For som i eventyret om Keiserens Nye Klær tillater vi oss å fortelle folk at keiseren går naken, selv om det bare er dumme folk og uopplyste mennesker som ikke ser de fantastiske gevantene han har kledd seg i.

Vi republiserer denne gamle artikkelen fra 2018 fordi den har vist seg å være svært presis med tanke på det som nå utspiller seg i USA.

Knut Lindtner

En gang for lenge, lenge siden var sannheten viktig

Paul Craig Roberts

Roberts har tidligere arbeidet i USAs finansdepartement og har vært medredaktør i Wall Street Journal. Hans siste bøker er The Failure of Laissez Faire Capitalism and Economic Dissolution of the West, How America Was Lost og The Neoconservative Threat to World order.

Jeg lurer på hvor mange mennesker, ikke bare amerikanere, men også i andre land, som har kommet til den konklusjonen at USA i dag er et mindre fritt og mindre bevisst samfunn enn samfunnene i de dystopiske romanene i det 20. århundre eller i filmer som The Matrix og V for Vendetta. Akkurat som folkene i romanene med disse fremtidige skrekkscenarier ikke hadde noen anelse om deres virkelige situasjon, har få amerikanere i dag en slik bevissthet.

Hva skal vi gjøre med de ekstraordinære krigsforbrytelsene begått av USA i det 21. århundre, som har ødelagt hele eller deler av i alt sju land? Resultatet er millioner av døde, lemlestede, foreldreløse og fordrevne mennesker. Ta for eksempel den siste krigsforbrytelsen fra Washington: Det ulovlige angrepet på Syria. I stedet for å protestere på dette overgrepet, egget amerikanske medier opp under hele angrepet, og nærmest jublet for forestående død og ødeleggelse.

I hele det 21. århundre har Israel, Washingtons eneste allierte (i motsetning til de europeiske landene, Canada, Australia og Japan, som bare er vasallstater i Washington-imperiet) med støtte, beskyttelse og oppmuntring fra USA fortsatt folkemordet på det palestinske folk. I hovedsak er alt som er igjen av Palestina en ghettokonsentrasjonsleir kjent som Gaza, og som rutinemessig bombes av Israel ved hjelp av våpen og penger fra Washington. Når en bombing av Gaza blir annonsert, tar Guds utvalgt folk med sine lenestoler og piknikkurver opp på en høyde med utsikt over Gaza og applauderer mens det israelske militæret dreper kvinner og barn. Dette er Amerikas eneste allierte.

Disse forbrytelsene begått av USA og Israel er forferdelige, men møtes med liten motstand. Derimot setter et påstått angrep der 70 syrere påstås å ha blitt drept, krigshjulene i gang. Det gir ingen mening overhodet. Israel bomber rutinemessige syriske mål og dreper syrere. USA væpner og støtter opprørerne som Obama-regimet sendte inn for å avsette Assad, noe som også resulterte i et stort antall døde syrere. Hvorfor gjør plutselig 70 syrere slik en enorm forskjell for Washington?

Ifølge myndighetene i Washington, eller den løgnaktige pressen som siterer deres uttalelser, ble to eller tre påståtte syriske kjemiske våpenanlegg ødelagt av Washingtons missilangrep. Tenk på dette et øyeblikk. Hvis Washington bombet eller sendte missiler til kjemiske våpenanlegg, ville en stor sky av dødelig gass blitt frigjort. De sivile tapene ville være mange ganger høyere enn de påståtte 70 ofrene for Assads ubekreftede kjemiske angrep, som igjen ble brukt som påskudd for Trump-regimets krigsforbrytelser mot Syria. Det finnes overhodet ikke noe bevis for disse såkalte ofrene.

Hadde det vært reelle ofre, ville Washington-angrepet åpenbart vært en langt større forbrytelse enn det kjemiske angrepet som Washington brukte som unnskyldning for sin egen aggresjon. Likevel er det som om den løgnaktige amerikanske medier koser seg over leksjonen som Amerika har lært Syria og Russland. Tilsynelatende består amerikanske medier av så umoralske og stupide tvangsarbeidere, at de ikke klarer å forstå at et angrep fra Washington på et syrisk våpenanlegg (om de finnes), er det samme som et angrep på Syria med kjemiske våpen.

Som jeg skrev i går fra den gang da jeg var en Wall Street Journal-redaktør: Hvis Washington bare hadde annonsert at det hadde bombet kjemikalielagre i et annet land som en straff for at landet etter sigende hadde brukt kjemiske våpen, ville journalistene ha tilstrekkelig intelligens til å spørre ”Hvor er ofrene for Washingtons kjemiske angrep på landet?” ”Er det tusenvis av døde fra lekkasjene av kjemisk gass etter Washingtons angrep?” ”Er sykehusene i landet overbelastet med de skadde og døende?”

Hvis en reporter den gang hadde gitt oss en historie som bare var en pressemelding fra Washington, og som hevdet åpenbart umulige hendelser, ville vi ha bedt ham å gå tilbake og sjekke fakta igjen og stille de åpenbare spørsmålene. I dag legger NY Times og Washington Post den udokumenterte rapporten ut på forsiden.

I dag trenger journalister ikke lenger sjekke kilder, fordi det ikke lenger er journalistikk i Amerika. Da Clinton-regimet i samsvar med Deep State, som for øvrig gjorde Clintons superrike, tillot at 90% av uavhengige og mangfoldige amerikanske medier ble konsentrert i hendene på seks politisk styrte selskap, var det slutten på journalistikken i Amerika. Alt vi har nå er et propaganda-departement som lever av å lyve. Alle i amerikansk journalistikk som forteller sannheten, blir enten umiddelbart sparket, eller blir i tilfeller som Tucker Carlson i Fox News utsatt for press fra krefter utenfra i et forsøk på å tvinge Fox til å erstatte ham. Jeg lurer på hvor lang tid det går før en kvinne står frem og hevder at Tucker Carlson seksuelt trakasserte henne.

Så langt jeg ser det, er USA nå en politistat der all informasjon er kontrollert og befolkningen er opplært til å tro på propaganda, eller bli anklaget for mangel på patriotisme og dermed være på parti med terrorister og russere.

Oversatt av Bjørn Thorsønn

https://www.paulcraigroberts.org/2018/04/16/upon-time-long-ago-truth-important/

Tidligere publisert på derimot.no