Utryddelsen av maxismen

Jan Hårstad

Redaktør Braanens livsoppgave i Klassekampen ser ut til å være å utrydde absolutt alle spor av marxisme og erstatte dette med Marina Mazzucato-filosofi, dvs. grønn kapitalisme som gjør de rike rikere.

Dette kunne han naturligvis ikke ha drevet på med såfremt han  ikke hadde medspillere som Manifest Tankesmie ved Magnus Marsdal og en rekke andre.

Det er jo ikke det minste vanskelig å dokumentere at helt siden Jugoslaviakrigen i 1999, har SV opptrådt som Natos bombevenstre. Professor Hans Ebbing skal ha ære av at han har kritisert SVs pro-imperialistiske praksis, men selv han og akademisk kollega Linne Eriksen skriver nå artikler hvor det ikke eksisterer noen verden utenfor stemmeseddel parlamentarisme. Det er nesten umulig å finne artikler i KKampen som forholder seg til hva Marx kalte «parlamentarisk kretinisme» og likt Rosa Luxemburg anbefaler å flytte klassekampen inn i arbeidslivet, på gata og på bygdene.

Det aller siste fra Ebbing er henrykkelsen over Rødts «parlamentarisk dreining. Om fire år vil Rødt gå til valg sammen med SV for å erobre felles regjeringsmakt. Det er noe å se fram til!» (27 sept. 2021)

Om fire år kan det rase krig i og rundt Norge. Det er ikke sikkert det blir noe valg i det hele tatt for unntakstilstand er erklært og USA har innsatt en stattholder i landet.Eller energimangelen i EU er så ekstrem at Norge er satt under lovgivning fra EØS kontrollorgan EPA.

Ved siden av Ebbings artikkel er de tre velkjente spaltister som folder seg ut ut. I ren science-fiction litteratur om hvordan den rød grønne regjeringens utenrikspolitikk «MÅ» og «BØR» bli! Igjen håp og ønsketenkning som filosofisk hører hjemme i idealistisk – romantisk litteratur. Det er faktisk parafraser av hva Edvard Hoem nylig lirte av seg om håp og tro.

Det alt dette tankegodset gjenspeiler er ikke bare sosialdemokratisk parlamentarisme, men en gjennomfalsk oppfatning av Norges rolle i verden og verdensutviklingen i det hele tatt. I Sør hersker det «fattigdom og klimaproblemer» som Norge skal redde med godhet.

Det er ikke det som skjer. Det er de internasjonale konserner og finansinstitusjoner som utplyndrer Sør i samarbeid med ny-koloniale kriger. EU har stått i Mali i syv år for der er det uran og kobolt. Norge ved Equinor er i første rekke i utplyndringen av Sør. Ikke er vi gode og ikke er vi fredelige.

Men jeg løfter fram disse tankeproduktene fordi Klassekampen er på vei til å bli det motsatte av hva den var da den startet opp. Det er middelklassens interesser og middelklassens verdensbilde som lanseres. Bør og Må, Håp og Tro er det absolutt motsatte av en marxistisk metode.

Braanen, Marsdal, Ebbing, Hoem, Linne Eriksen, Hansen, Hopland og Vegard Bye skriver en og samme artikkel om å dikte et middelklasse verdensyn hvor alt ordner via stemmeseddelen. Mer «parlamentarisk kretinisme» kan det ikke bli.

Forsidebilde: Zachary Kadolph