POSTED IN Konfliktens historie, Palestina

Midt-Østen:

Palestina er palestinernes land.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Av Trond Ali Linstad

Palestina er palestinernes land – og har vært det i mer enn tusen år. Palestinerne er etterkommere til de første som bosatte seg i landet; Kanaans land, Filister-landet – Palestina.

Invaderende makter kom til, hebreere og andre etablerte seg i landet for kortere eller lengre tid. Palestinerne har dype røtter i landet.

1. Palestina i nyere tid

Bilder fra det gamle Palestina. Det palestinske folket bodde i landet, dyrket jorda og hadde reist byer. Over hele Palestina var det palestinske landsbyer, fruktlunder og byer, som kartet under viser med arabiske navn. Dette var det tidligere Palestina før Staten Israel ble til.

2. Palestina før Staten Israel

Palestina var et fullt befolket og relativt moderne land før Staten Israel, se bilder under: Havn for palestinske fiskere, torgplasser og gater med palestinske innbyggere, bilder fra palestinsk flyplass, togstasjon, kvinnemøte i palestinsk by, mor med barn.

3. Gamle Palestina før sionist-jødisk invasjon

4. Innvandrende jøder fra Europa okkuperte Palestina

Sionist-orienterte jøder fra Europa hevdet at Palestina var «et land uten folk», som skulle gis til «et folk uten land.» Men Palestina var fullt befolket, som bilder over viser.

5. Les disse eksempler fra turisthåndbøker for Palestina:

«De jøder som bor i Palestina, er fremmede. De har kommet hit fra nesten hvert eneste land i verden. De bor i hovedsak i de fire hellige byene Jerusalem, Hebron, Tiberias og Safet og er neppe flere enn 12 000 stykker.» («Handbook for Travellers in Syria and Palestine». Murray 1868. London.)

«Det er jernbane fra Jaffa til Jerusalem og påbegynt jernbane fra Haifa til Damaskus. I Jaffa bor 35 000 innbyggere (23 000 muslimer, 5 000 kristne og 7 000 jøder). Jaffa med en betydelig handel og eksport av appelsiner og andre frukter, mais, sesam, vin, såpe og ull, som beløp seg til 8 millioner fr. i 1895.» («Palestine and Syria. Handbook for Travellers.» Karl Baedeker. London. 1898.)

«Jaffa er første gang nevnt i det 15. århundre f.Kr. som en kanaanitisk havn … Det mest interessante trekk ved Jaffa er appelsinlundene som dekker store områder. Frukten er utsøkt, duften om kvelden og tidlig på morgenen er herlig. Andre slags frukter; sitroner, epler, vannmeloner og annet er også velutviklet her. I kilometer omkring er det et uvanlig vakkert panorama.» («Cook’s Tourist Handbook for Palestine and Syria.» London. 1911.)

«I det 12. århundre fant Rabbi Benjamin fra Tudela i Spania knapt 200 jøder i hele Palestina.» («New Guide to the Holy Land.» Meistermann. London. 1923.)

«I Jaffa bor (1921) rundt 50 000 innbyggere, derav 32 000 muslimer, 12 000 jøder, 1600 katolikker og andre – ikke medregnet ca. 1000 sionistiske innvandrere, hovedsakelig fra Russland og Polen.» («New Guide to the Holy Land.» Meistermann. London. 1923.)

6. Palestina: «Bruden er vakkert, men gift til en annen mann.»

En rapport fra sionistiske klassikere: Theodor Herzl og Max Nordau. I 1898 skrev Theodor Herzl, en østerisk-ungarsk journalist, en bok kalt Den jødiske stat. Den blir ansett som en av de viktigste bøker om tidlig sionismen. Herzl la fram tanker om å danne en framtidig uavhengig jødisk stat i løpet av det 20. århundre. Hans kollega, Max Nordau, sendte to rabbinere til Palestina for å undersøke mulighetene for en jødisk stat der. Rapporten deres konkluderte slik:

«Bruden er vakker, men gift til en annen mann.»

7. Palestinerne er etterkommere til den opprinnelige befolkningen i Palestina: kanaanitter og andre i Kanaans land.

«Herren sa til Moses: ‘Send av gårde noen menn for å utforske Kanaan-landet …’ Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha utforsket landet … Til Moses fortalte de: ‘Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig av melk og honning … Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. I Negev-landet bor det amalekitter, i fjellene bor det hetitter, jebusitter og amoritter, og ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.’» (4 Mos 13,1-30)

Dette var den opprinnelige befolkning i Palestina. Israelittene kom selv som inntrengere, okkupanter og tok landet. Deler av den opprinnelige befolkningen overlevde invasjoner og massakre og er urfolk for palestinere i dag.

«Araberne i Israel er hovedsakelig etterkommere til de fordums innbyggerne i landet. Etter den arabisk-islamske erobringen i det 7. århundre tok de gradvis til seg arabisk språk og kultur og de fleste ble muslimer.» («Area Handbook for Israel.» U.S. Government Printing Office. 1970.)

8. Palestinas mange invasjoner

«Palestina betegnet det kystlandet som ble bebodd av filisterne … Historie. Palestina ligger som en bru mellom havet i vest og ørkenen i øst, og danner forbindelsen mellom Syria i nord og Egypt i sør, således er Palestina blitt et møtested for innflytelse fra forskjellige kanter, og landet har vært uavhengig bare når naboene var svekket. Palestina har vært bebygd fra eldre steinalder …

Etter at hyksos var fordrevet fra Egypt, ca. 1700 f.Kr. begynte dette landet en ekspansjonspolitikk nordover i Palestina og Syria og kom i strid med maktene nordenfor, hetitter osv. Ca. 1100 f.Kr. begynte assyrernes ekspansjon mot vest … det oppsto et større rike i Palestina ca. år 1000, muligens grunnlagt av nomader fra ørkenen. Riket ble snart delt i to, Juda og Israel. I 9. århundre begynte nye assyriske krigstog, og etter en rekke kriger mellom forskjellige riker, store og små … Palestina hørt nå til det babylonske rike, men det var stadig uroligheter, og i 568 gikk Juda rike til grunne. Nå kom perserkongen Kyros … Det persiske herredømme varte til Alexander erobret Syria, Palestina og Egypt …

Palestina ble i stor utstrekning hellenifisert … Herodes ble konge … videre ble landet styrt av romerske prokuratorer … Jerusalem (ble) romersk koloni … Nå kom imidlertid araberne under kalifen Omar og erobret hele Syria med Palestina … nå begynte den gamle strid om Palestina igjen … sultan Saladin av Egypt slo korsfarerne ved Hittin … i 1260 tok mongolene under Hulago, hele Syria … Palestina sto fremdeles under Egypt til 1516, da landet ble erobret av tyrkerne … I 1798 kom Napoleons innfall fra Egypt; hele Palestina ble erobret. …

I slutten av 19. århundre begynte den sionistiske bevegelse med jødisk kolonisasjon». (Vår utheving.) Kilde: «Aschehougs Konversasjons Leksikon». Oslo. 1950.

9. Det gamle Palestina var et velutviklet land med den opprinnelige befolkningen.

Palestina har vært invadert og okkupert av mange stammer og makter. Jøder fra ørkenen var én av stammene. De tok over landet «med store og vakre byer» som de ikke hadde bygd, «velfylte hus» som de ikke hadde fylt, «utgravde brønner» som de ikke hadde gravd, «vinmarker og oliventrær» som de ikke hadde plantet. (5 Mos 6,10-12)

Nå krever jødiske grupper – styrt av sionistisk ideologi – hele Palestina «tilbake», som det heter. Etter bare å ha kontrollert landet en begrenset tid blant mange andre inntrengere og okkupanter gjennom historien i Palestina. Dette er metoder jøder kjenner fra sine hellige skrifter:

10. «Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn …»

«Samuel sa til Saul: ‘Så sier Herren … Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem … Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!’ … Hele folket slo han med bann og hogg ned med sverd … (1 Mos 15,3-9)

Dette er veiledninger og referanser for jøder i Staten Israel også for Gaza i dag. Mer av pålegg og lærdommer, slik det står i Det gamle testamente: Jøders hellige og stadig aktuelle skrifter:

«Da ga Israel dette løftet til Herren: ‘Hvis du gir dette folket i våre hender, skal vi slå byene deres med bann og utslette dem.’ Herren hørte Israels bønn og ga kanaaneerne i deres hender. Og de slo kanaaneerne og byene deres med bann og utslettet dem … Og Israel bosatte seg i alle amorittenes byer … og i alle landsbyene som hørte til». (4 Mos 21,2-26)

Parallell til sionist-jøders handlinger i vår tid mot beboerne i landet.

«Av de 370 jødiske bosettinger som ble etablert mellom 1948 og begynnelsen på 1953, ble 350 etablert på land forlatt av palestinerne. I 1954 var mer enn to tredeler av Israels jødiske befolkning, pluss 250 000 nye jødiske innvandrere, bosatt i hele byer som var fullstendig forlatt av palestinere som resultat av militære operasjoner i 1948. Jaffa, Acre, Lydda, Ramleh og Beisan var blant dem.» («Acquisition of Land in Palestine.” Prepared for, and under the guidance of, the Committee on the Exercise of the Inalienable Rights of the Palestinian People. United Nations. New York. 1980.)

11. Innvandrende jøder fra Europa okkuperte Palestina på kolonialistisk vis.

«Den revisjonistiske sionisten Za’ev Jabotinstky skrev i 1926 at sionismen ‘er et koloniserende tiltak og derfor står og faller det på spørsmålet om væpnet makt’.»

12. Sionist-jøder drev palestinerne ut for å gi plass for Staten Israel.

«Opp til 1948 var ikke-jøder den overveldende majoritet av befolkningen … Under og etter konflikten med arabiske styrker i 1948, flyktet eller ble fordrevet store antall av arabere.» («Area Handbook for Israel.» US Government Printing Office. 1970.)

«Vi kom til dette landet som allerede var befolket av arabere … Jødiske landsbyer ble bygget hvor det tidligere var arabiske landsbyer … Det er ikke noe sted i dette landet som ikke tidligere hadde en arabisk befolkning.» (Moshe Dayan. «HaAretz» 04.04.1969.)

Antall palestinske landsbyer og byer som forsvant med opprettelsen av Staten Israel, var rundt 350. (Kilde: Israel Government Yearbook, 5719 (1958) s. 235.)

«Mer enn 70 prosent av den arabiske utvandringen fra Palestina i juni 1948 var resultatet av jødiske militære angrep, ifølge en samtidig IDF etterretningsrapport som nylig er blitt kjent.» («Jerusalem Post International». 29.03.1986)

«Jødisk terrorisme … ‘oppmuntret’ araberne til å forlate områder som jødene ønsket å ta over. De prøvde å gjøre så mye av Israel som mulig, fri for arabere.» (I.F. Stone: «The New York Review of Books». 03.08.1967.)

Israels første president Chaim Weizmann, sa om flyktningestrømmen at den representerte «en mirakuløs forenkling av Israels oppgaver». (James McDonald: «My Mission in Israel.» N.Y. 1951.)

«Det er ikke tvil om at flyktningenes lengsel etter å komme tilbake til sine hjem, er intens og utbredt.» («U.N. Document A/5813-UNRWA.»)

«Vi må gjøre alt for at flyktningene aldri skal vende tilbake.» (David Ben-Gurion. Kilde: Michael Bar Zohar: «The Armed Prophet.»)

«Hvilken grunn har vi til å klage over deres voldsomme hat mot oss? I åtte år nå sitter de i sine flyktningleirer i Gaza, og foran øynene deres forvandler vi til gården vår, landet og landsbyene, der de og deres forfedre har bodd.» Moshe Dayan

«FNs Generalforsamling … erklærer at den fulle respekt for og realisering av de umistelige rettigheter til Palestinas folk, særlig dets rett til selvbestemmelse, er uadskillelig fra å etablere en rettferdig og varig fred i Midtøsten, og at oppfyllelse av de palestinske arabiske flyktningenes rett til å vende tilbake til sine hjem og eiendommer, erkjent av Generalforsamlingen i resolusjon 194 (III) av 11. desember 1948, som gjentatte ganger er blitt bekreftet på nytt av Forsamlingen siden den dato, er uadskillelig fra å oppnå en rettferdig løsning på flyktningproblemet og for å utvise for Palestinas folk retten til selvbestemmelse.» (Generalforsamlingens møte 2193, 7. desember 1973.)

«Klagemålene fra hundretusener av hjemløse arabere er sprengstoff som ligger innebygget i selve grunnvollen under staten Israel.» (Isaac Deutcher: «Den ikke-jødiske jøden.» Oslo. 1970.)

13. Israelske massakre til å fordrive palestinerne.

Rene massakre ble brukt av de invaderende kolonialistiske, jødiske styrkene for å «rense» landet for palestinere. En beryktet massakre skjedde i den palestinske landsbyen Deir Yassin utenfor Jerusalem. Storparten av innbyggerne ble meiet ned.

«Det hadde vært 400 innbyggere i landsbyen; ca. 50 hadde sluppet unna og var fortsatt i live. Resten var systematisk massakrert med kaldt blod, for jeg selv kunne se hvordan denne banden var beundringsverdig disiplinert og bare handlet etter ordre.» (Jacques de Reynier, leder for Internasjonal Røde Kors-delegasjon til Palestina.)

Leder for gjengen var Menachem Begin, senere statsminister i Israel. Organisasjonen den gang var Irgun, en jødisk terrorgruppe.

«I mellomtiden angrep Haganah med hell andre fronter i Haifa. Alle jødiske styrker fortsatte å skjære fram i Haifa som kniv gjennom smør. Araberne begynte å flykte i panikk mens de ropte: ‘Deir Yassin’.» (Menachem Begin: «The Revolt.» London. 1951.)

«Vi kommer til å si til araberne: ‘Flytt!’, og hvis de ikke adlyder, hvis de gjør motstand skal vi kaste dem ut med makt.» (Menachem Begin)

«De ble hjulpet på vei av massakre, ikke så mange av gangen, men nok til å holde dem på vei.» (John Glubb: «A Soldier with the Arabs.» London. 1957.)

«Omfanget av hvordan flyktningene brutalt ble drevet vekk av israelerne som del av en bevisst helhetsplan, er utilstrekkelig kjent.» (Dr. John Davis, generalkommisær for UNRWA.)

«Irgun vil gå over i historien som en nødvendig faktor for at Staten Israel skulle bli til.» (Menachem Begin: The Revolt. London. 1957.)

14. Rapport fra Deir Yassin

«En begynnende motstand fra mennene i Deir Yassin til de jødiske angriperne, ble snart slått ned. Alle landsbyens innbyggere ble forordnet ut på plassen. Der ble de stilt opp mot en vegg og skutt …

Deir Yassin ble gradvis gjort om til et helvete av skrik, eksploderende granater, stank av blod, krutt og røyk. Angriperne drepte, ranet og til slutt voldtok. …

Jacques de Reynier, representant for Det Internasjonale Røde Kors, førte den første gruppen til stedet og fant 150 kropper kastet ned i en brønn og 40 eller 50 på en side. Han telte i alt 254 døde, inkludert 145 kvinner og blant dem 35 gravide. Han fant en seks år gammel jente som fortsatt levde under en haug med lik …

Den internasjonale Røde Kors representanten antydet i sin dagbok at da han kom, hadde terroristene gjort ferdig sitt arbeid. Om erfaringen den natten:

‘Det første jeg så, var folk som sprang alle steder, raste inn og ut av hus, bar Sten våpen, rifler og lange prydete kniver … de syntes halvgale. Jeg så en vakker kvinne som bar en dagger som fortsatt var dekket av blod. Jeg hørte skrik. Det tyske medlem av Irgun forklarte: ‘Vi renser fortsatt opp.’ Alt jeg kunne tenke på var SS-troppene jeg hadde sett i Aten …’

Den sveitsiske Røde Kors-representanten skyndte seg med sårete til det nærmeste sykehuset. Andre overlevende kvinner og barn ble kledd nakne og paradert i tre åpne lastbiler, med hender over hodet, opp og ned King George V Avenue, der de ble spyttet og kastet stein på.» Kilde: Alfred M. Lilienthal: «The Zionist Connection.». Alfred M. Lilienthal var en amerikansk jøde med flere bøker mot sionisme og Staten Israel.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Northern Light.
    2 desember 2023 20:24

    Brev fra en mor i Gaza: «Bombing overalt. Nå som Israel fortsetter krigen, har åtteåringen min spørsmål».

    Datteren min spør meg om krigen er i gang igjen. Jeg forteller henne at den aldri stoppet».
    Våre liv, drømmer og håp betyr ikke noe for verden.

    Av Maram Humaid.
    Deir el-Balah, Gazastripen — Etter en ukelang midlertidig våpenhvile har de israelske luftangrepene dessverre blitt gjenopptatt.

    De siste syv dagene med relativ ro har kommet til en slutt, og de kjente lydene av bombing, eksplosjoner, fly, artilleri, marinebåter og skarp ammunisjon er tilbake. Dette var våre daglige opplevelser i syv uker før våpenhvilen, og vi var blitt flinke til å skille mellom dem, inkludert de karakteristiske lydene av raketter fra Gaza og israelske bombinger.

    I morges, klokken 07.00, gjenopptok de voldsomme lydene fra land, luft og hav, og fremkalte nye minner om tristhet i ansiktene til familien min. Broren min, som åpnet vinduet for å se hva som skjedde, sa: «Det bombes overalt».

    Det tøffeste spørsmålet kom fra min åtte år gamle datter, Banias, som spurte om det var krig igjen. Mannen min forklarte at de siste «rolige» dagene bare var en midlertidig våpenhvile, og krigen var ikke over. Banias slet med å forstå denne merkelige syklusen av krig, pause og så krig igjen.

    Når jeg reflekterte over Banias’ forvirring, lurte jeg på hvordan et ungt sinn kjemper med krigens ulogiske natur – pauser etterfulgt av gjenopptakelser. Femtiseks dager med krigføring var tydeligvis utilstrekkelig for å sikre en våpenhvile.

    I går uttrykte fordrevne mennesker som bodde i telt under vanskelige forhold nær Al-Aqsa Martyrs Hospital på Gaza-stripen sin nød, frykt og fortvilelse, og ønsket ikke en midlertidig våpenhvile, men en varig våpenhvile for å vende tilbake til hjemmene sine, selv om de er ødelagte.

    Deres frykt – at en ny gjenopptakelse av krigen ville bety at Israel ville flytte bombingen sørover. Men tidlig i dag ble frykten deres bekreftet, da israelske tropper spredde flygeblader som ba folk som bor øst i Khan Younis om å flytte til Rafah i den sørlige kanten av Gaza.

    Mens luftangrep vedvarer fra nord til sør, grubler jeg over konsekvensene av krigen som folket i Gaza står overfor: fordrivelse, ødeleggelse, ydmykelse, teltliv, tørst, sult og angsten for midlertidige våpenhviler etterfulgt av fornyet bombing.

    Hva må folket i Gaza gjøre for å få verden til å føle med dem? Hvordan kan verden tillate at folkemordet fortsetter igjen? Hvordan skal vi vende tilbake til blodsutgytelsen igjen og bekymre oss for tapet av våre kjære? Hvordan, hvordan og hvordan?

    Jeg vet at disse spørsmålene vil forbli ubesvarte. De siste 56 dagene har lært meg, og som de har vist alle folk i Gaza, at vår frykt, liv, smerte, håp og drømmer regnes ikke med i denne verden.

    Fra AlJazeera, publisert 1 desember 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: ‘Bombing everywhere’: As Israel renews war, my eight-year-old has questions.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Hvordan kan Israel vinne verdensopinionen med slike ledere:

En vandrende PR-katastrofe.

Forrige innlegg

Nå kan du risikere at du mister bilen din.

Bruk- og kast-regler fra EU om biler.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.