Det er bare en part som tjener på kriger og det er det private militærindustrielle komplekset, særlig i USA, altså krigsindustrien. I Russland er krigsindustrien i hovedsaken offentlig eiet noe som er helt avgjørende for å styre den slik at den ikke kommer helt ut av kontroll slik tilfellet er i USA.

Krigsindustrien i USA sponser (les: bestikker) svært mange folkevalgte som av den grunn velger å ta hensyn til denne industriens interesser fremfor interessene til de som har valgt dem. Krigsindustrien (sponsorene av politikerne) får derfor hele tiden nye bevilgninger for våpenproduksjon, men det er ikke nok. De trenger kriger slik som nå. Hele Nato-området tømmer nå våpenlagrene sine inn i Ukraina og kravet om nye og flere våpen fra den politiske ledelsen i Ukraina er som manna fra himmelen for våpenprodusentene.

Det er befolkningen i Nato-landene og Russland som må betale for dette. For befolkningen er det minst lønnsomme og dyreste som finnes er krig.

Knut Lindtner
Redaktør

USAs militære hjelp til Ukraina overgår nå det krigen i Afghanistan kostet.

Fra Zero Hedge

Ukraina er nå det landet som får mest militære hjelp fra USA. Siden begynnelsen av krigen, og fram til 15. januar 2023 har det flommet inn 46,6 milliarder dollar i finansiell støtte fra USA som hjelp til militære formål i Ukraina i krigen mot Russland.

Om man beregner de gjennomsnittlige utgiftene (i 2022 priser) for tidligere kriger USA har vært innblandet i, så er det lett å se at omfanget av hjelpen til Ukraina-krigen langt overgår disse.

Statistas Martin Armstrong viser dette på grafen nedenunder. 

Det USA har betalt til Ukraina har allerede overgått de årlige militære utgiftene USA hadde i Afghanistan-krigen fra 2001 til 2010.

USAs utgifter i Vietnam-krigen, i Irak-krigen og Korea-krigen var betydelig høyere – iallfall følge beregningene til Kiel Institute for the World Economy om USAs støtte til Ukraina.

I Vietnamkrigen og i Koreakrigen var bruken av ammunisjon mye høyere, og også utgifter til anskaffelse og bruk av militært utstyr. Også svære utgifter som for eksempel å ta vare på sårede. Andre ting som gjorde sakene enda mer komplisert var den store avstanden til krigsteateret den gangen.

Selv om USA hadde et antall baser i Sør-Øst-Asia måtte alle større våpensystemer og de nødvendige vedlikeholds-komponenter sendes enten med skip eller fly tvers over Stillehavet.

I tillegg hadde USA alltid liggende en stor flåte hangarskip  utenfor kysten av Vietnam. Og de utallige oppdragene til luftforsvaret gjorde prisen betydelig høyere.

I USA begynner allerede kritikken mot de store hjelpepakkene til Ukraina å komme blant noen republikanere. Noen av republikanerne i kongressen har kunngjort at de vil blokkerte hjelp til Ukraina.

Allikevel understreket USAs president Biden under sitt besøk i Kiev her om dagen at hans land, USA, er forpliktet til å fortsette med støtten til Ukrainas krigføring. 

Da han dagen etter kom til Polen sa han: 

«Dette gjelder ikke bare frihet for Ukraina. Det gjelder frihet for demokrati i sin alminnelighet».

I tillegg til den militære hjelpen man kan se på grafen, har USA også skaffet våpen og militært utstyr for mer enn $5 milliarder.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Lexica