POSTED IN Afrika, USA

På Cuba og i Irak nekter USA å forlate landet.

Regjering i Niger vil ha USA ut av landet.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Det er denne veien det går nå. USA er på vei ut av Afrika sammen med Frankrike. Deres oppdrag har vært å sikre plyndringen av landet (Frankrike) eller egen geopolitiske interesser (USA) og sikre tilgang til billige råstoffer. Krigen på Gaza hjelper på de afrikanske lederes forståelse av hvilke interesser som driver de ulike globale aktørene.

Noen hevdet at Frankrike samarbeidet med islamistgrppene de skulle bekjempe for gjøre seg enda mer uunværlige i motsetning til den russiske Wagner gruppen som bare gjorde de de ble betalt for.

Kampen om Afrika blir stadig viktigere, men med nye globale aktører kan kanskje de afrikanske statene komme bedre ut enn tidligere. For selv om kolonisystemet ble avviklet fortsatte plyndringen av de ulike afrikanske statene fra de gamle kolonimaktenes. side, men bare i nye former.

Når en ser hvor vanskelig det er å få USA ut av baser i andre land forteller det at vi har sluppet til en igle i Norge med USAs 12 baser i landet vårt. Det blir ingen enkel sak å få dem ut igjen hvis de ikke vil.

Knut Lindtner
Redaktør

Amerikansk militærtjenestemann sier ingen endelig beslutning om tilbaketrekning av Niger

USA sa nylig at de gikk med på Nigers anmodning om å forlate, men en topp amerikansk militærtjenestemann sier at USA fortsatt prøver å finne en måte å bli

av Dave DeCamp

En ledende amerikansk militærtjenesteperson sa til Associated Press at USA fortsatt ikke har tatt noen endelig beslutning om å trekke seg fra Niger til tross for at utenriksdepartementet sa at de hadde gått med på den nigerianske regjeringens anmodning om å forlate.

Tjenestemannen sa at USA heller ikke har bestemt seg for å forlate Tsjad, der regjeringen truer med å skrinlegge avtalen som rettferdiggjør USAs tilstedeværelse i landet.

«Vi prøver alle å etablere oss som den foretrukne partneren,» sa Joint Chiefs viseformann adm. Christopher Grady, USAs nest høyest rangerte militæroffiser.

«Det er opp til oss å finne ut hvorfor vi synes partnerskapet vårt med dem er viktig. Vi ønsker absolutt å være der. Vi ønsker å hjelpe dem, vi ønsker å styrke dem, vi ønsker å gjøre ting av, med og gjennom (dem),» la Grady til.

USAs viseutenriksminister Kurt Campbell sa forrige fredag at USA hadde gått med på Nigers anmodning om tilbaketrekning og at USA ville innlede diskusjoner med nigerianske tjenestemenn om hvordan den skal gjennomføres. Men Grady hevdet at det pågikk diskusjoner om en potensiell ny militæravtale, selv om Niger ikke har vist noen tegn på at de ønsker at amerikanske styrker skal bli.

«Det er fortsatt forhandlinger på gang,» sa Grady. «Jeg tror ikke det er en endelig beslutning om disponering av amerikanske styrker der.»

USA har rundt 1100 militært personell i Niger og en stor dronebase, kjent som Air Base 201, som koster over 100 millioner dollar å bygge og fungerer som et knutepunkt for amerikanske operasjoner i regionen.

En senior luftvåpenleder blåste nylig i fløyta om situasjonen for amerikanske tropper i Niger i et brev til kongressen, og sa at det at USA nekter av å forlate setter amerikansk personell i fare. Varsleren sa også at amerikanske tjenestemenn undertrykte etterretning for å opprettholde en «fasade» av gode forhold mellom USA og Niger.

«Det er klart at landet Niger ikke ønsker en permanent militær tilstedeværelse i landet, og de har informert oss om at vi må dra. Samtidig er det omtrent 1100 amerikanske militærtjenestemedlemmer i landet som i hovedsak blir holdt som gisler for å vende hjem til familiene sine mens utenriksdepartementet fortsetter med mislykket diplomati ved ikke å kommunisere med landet Niger om hva deres tilbaketrekningsplaner vil se ut, sa varsleren.

Siden kuppet 23. juli som avsatte tidligere nigeriens president Mohamed Bazoum, har den nye militærledede regjeringen utvist det franske militæret og øker båndene med Russland. Niger kunngjorde at de avslutter sitt militære partnerskap med USA i mars etter at amerikanske tjenestemenn foreleste sine nigerianske kolleger om Niameys forhold til Moskva.

Forsidebilde: Nathalie Lays

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Er ikke tankene våre frie?

Kan noen rane til seg andres tanker?

Forrige innlegg

Vestlige sanksjoner:

Det vil trolig gi flere fordeler enn ulemper for Russland.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.