POSTED IN Fagbevegelse, Helse, Norge

Organiserte restaurantarbeidere:
Oversett i kampen for røykeloven.

Røykeloven
motarbeides med
innebygde «utesteder»

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Siste dag i mai er alltid den internasjonale antirøykedagen. I år fikk to politikere  Kreftforeningens hederspris for røykeloven. Men uten LOs og de organiserte hotell- og restaurantarbeidernes støtte, hadde den ikke blitt vedtatt. De organiserte restaurant- og hotellarbeiderne er oversett i kampen for røykeloven.
I dag uthuler Arbeidstilsynet røykeloven med innebygde «utesteder» der vi som ikke røyker ikke kan oppholde oss eller spise.
Kampen om retten til å røyke hvor som helst skapte konflikter i SUF, AKP (m-l) og Rød Valgallianse. «Arbeiderklassen røyker og derfor bør vi også røyke», var en parole for noen i SUF-stud på 1960-tallet, og Aslak Sira Myhre som ledende RV-er var aktiv mot røykeloven.
Men arbeiderklassens intellektuelle ledere blei feid av banen av de organiserte hotell- og restaurantarbeiderne som krevde et røykfritt arbeidsmiljø.

Av Ove Bengt Berg
Henta fra Politikus

Er helse og helsepolitikk viktig?
Ikke-røyk og?

God helsepolitikk med gode arbeidsmiljø er til fordel for folk. Bedre helseforhold på arbeidsplassen har vært utgangspunktet for arbeiderklassens kamp. Spørsmålet om røyking og dødsfall av tobakk og tobakkskader er mindre viktig enn krig og fred. Men rundt 2010 døde mange hundre hvert år av passiv røyking. Så uviktig er spørsmålet om røyking ikke.

Er rett til å røyke
arbeiderklassens krav?

Et medlem av styret i SUF (m-l)-stud på Universitetet i Oslo sa til meg på slutten av 1960-tallet at han begynte å røyke fordi arbeiderklassen røkte. Han mente det var lurt også for meg å røyke, som en slags proletarisering.
Rundt 1980 vedtok et flertall i styret i Buskerud AKP med industriarbeidernes stemmer at det skulle være tillatt med røyking på styremøtene for å markere «proletariatets makt» over de «borgerlige». Med Aslak Sira Myhre som sentral RV-politiker var jeg i offentlig diskusjon om røyking.

Det som betydde noe var at de som var mest utsatt for daglig påtvungen passiv røyking, de organiserte hotell- og restaurantarbeiderne, fikk hele LO med på røykeloven og dermed gjorde den mulig. Vel så viktig som dem Kreftforeninga hedra.

Passiv røyking — et vinnende begrep
Omslaget for muligheten av å innføre røykeloven, var innføring av begrepet, og realiteten, «passiv røyking». En generell aksjon mot røyking, det at noen røyker,  var uvesentlig. Det var viktig å slippe å puste inn ufrivillig røyk, og få klær innsatt med røykelukt.
Enkelte vittige røykere mente at ikke-røykere burde betale for at de fikk røyk uten å måtte betale for røyken. Mange, som jeg, begynte å innføre sin egen bolig som et ikke-røykested. Om andre røyker får være deres eget valg, men retten til å påføre andre skader bør som alltid begrenses.

Nå uthules røykeloven
med Arbeidstilsynets, kommunenes og regjeringas støtte
I Tobakksskadeloven § 12 tredje ledd fastsetter et totalforbud mot røyking på serveringssteder:

«Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder mener lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.»

Restaurantnæringa var imot røykeloven, og så for seg økonomisk ruin. Sånn gikk det ikke, snarere tvert imot. Likevel har mange restauranter omgått bestemmelsene ved å bygge utehus med minimal utlufting for å lokke til seg røykere som kunder. For de rundt ti prosentene i Norge som er daglige røykere. Arbeidstilsynet med kommunenes og regjeringene støtter denne uthulinga, enda Høyesterett i to dommer har sagt at dette er i strid med røykeloven.

Det finnes konkrete serveringssteder i Oslo sentrum som har gjort et bakromsareal om til et lukka røykelokale med fast markise/seilduk spent over hele område. Der ligger røyken tjukk, og det er ikke et sted for ikke-røykere som ikke vil stinke røyk. Betjeningen må gå inn der. Det er også minst ett til sånt røykested sentralt i Oslo.

I Bergen sentrum er det to serveringssteder med uteservering, der markisa henger tett over hodene på kundene med høye levegger. Røyken ligger tett der. Helt i strid med røykelovens ånd og ord.

Høyesterett om røyking
Fra Høyesteretts dom i Rettstidende 2007 side 1801. Det må være førstevoterende som skriver:

«Eg skal sjå litt på føremålet. Sentralt er det då et det i røykerlova § 1 er uttale at føremålet med lova er å avgrense dei helseskadane som bruk av tobakk fører med seg. Det samme er sagt fleire stader i førearbeida. I Ot.prp. nr. 27 på side 15 er det uttala at rettslege tiltak mot passiv røyking også vil kome dei aktive røykarane til gode fordi dei vil kunne røyke mindre. »

Departementet skriver i Ot.prp 55 L (2012-2013):

Høyesterett legger i denne dommen videre vekt på at lovens forbud ikke må undergraves og at det ikke må bli vanskelig å finne en praktikabel grense for hva som skal anses lovlig.

Helse- og omsorgsdepartementet skriver videre i proposisjonen:

I en annen dom [i Høyesterett] 31. mars 2011  konkluderes det med at vurderingen av om man har med et «lokale» å gjøre må baseres på en generell vurdering av den fysiske avskjermingen av serveringsstedet. Andre kriterier vil være helt umulig å praktisere. Dersom ytre faktorer som trekk og vind skulle spille inn, ville et serveringsområde hyppig kunne skifte karakter etter loven.

Høyesterett viser videre til et notat fra Arbeidstilsynet hvor det fremkommer at det ved vurderingen av om en uteservering har en luftgjennomstrømming tilsvarende utendørs områder, sees på om det er tilstrekkelig tilførsel av uteluft i forhold til mengde og forurensning. For effektivt å kunne blande ut eller fjerne røyken fra kilden og sikre nødvendig gjennomstrømming, bør veggene i henhold til notatet ikke være høyere enn den høyden sigaretten holdes . Videre heter det at for høye og for tette «tak», «vegger», stoler, bord og personer påvirker både mengde tilført luft, utblanding av luften og retning av luftstrømmene, og reduserer ventilasjonseffekten. Høyesterett er imidlertid ikke enig med staten i at stedets markiser må fjernes, det må kun dokumenteres at markisene ikke brukes.

Dette var altså vurderinger gjort av departementet for over 12 år sia. Uten å kjenne til hva Stortinget vedtok om dette, er det nok å se på hva som tillates av praksis i byer som Oslo og Bergen den dag i dag. Drammen kommune uttalte seg konkret om uteservering og vedtok dette i en høringsuttalelse:

Drammen kommune mener det bør være en liberal praksis når det gjelder håndheving av røykeforbudet på serveringssteder. Det vil si at det ikke blir noen innstramning i forhold til dagens praksis.

Regjeringa i 2012: 
Tåketale: Det som skjer det skjer
Representert ved Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte regjeringa om uteservering:

Departementet registrerer videre at en del høringsinstanser mener at kun totalforbud mot røyking på uteserveringer vil kunne løse fortolkningsproblemene og sikre alle parter tilgang til uteserveringer, som har blitt en viktig sosial arena. Departementet synes høringsinstansene har gode innspill på dette punkt, og vil ikke utelukke at det i fremtiden vil kunne være aktuelt å vurdere spørsmålet på nytt i lys av samfunnsutviklingen og ny kunnskap om helsefarene ved eksponering for tobakksrøyk utendørs. Utviklingen går uten tvil i retning av stadig flere røykfrie fellesarenaer. Departementet er imidlertid opptatt av at innstramminger i lovverket skal skje gradvis, og mener at nasjonale retningslinjer og eventuelt buffersoner, vil være et viktig skritt på veien.

Politikerne i daværende regjering uttalte seg altså klart: I stedet for at regjeringa sier nei til å redusere mulighetene til omgåinga røykeloven, skriver den: «vil ikke utelukke … å vurdere spørsmålet på nytt i lys av samfunnsutviklingen og ny kunnskap om helsefarene ved eksponering for tobakksrøyk utendørs.» Og like klart: Gradvis utvikling, skriver de fryktsommelige regjeringspolitikerne. Det er 12 år sia.

Frykt restauranteierne…
Hvem var regjeringssjef og hvem var helse- og omsorgsminister i 2012? Jens Stoltenberg som statsminister med sin helseminister Jonas Gahr Støre. En ting er å bombe Libya sønder og sammen. Noe helt annet er å utfordre restaurantnæringa og røykerne i Norge. Frykten til Støre for restaurantnæringa varer som vi alle kan se fortsatt.

Framheva bilde:
Foto: Joe fra Pixabay

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Det neste blir vev forbud å røyken i eget hus ( mange har frivillig satt stopper for røyking i eget hus, samt i egen bil) men på egen eiendom der går nok grensa!

    Svar
  • «restaurantnæringa var imot røykeloven, og så for seg økonomisk ruin. Sånn gikk det ikke, snarere tvert imot. Likevel har mange restauranter omgått bestemmelsene ved å bygge utehus med minimal utlufting for å lokke til seg røykere som kunder.»

    Det er jo ikke noe vanskelig i dag å bygge et rom der ventilasjonsanlegget skifter l lokalets luft, eller sigarettrøyken, ut etter 10min.
    Så dette handler ikke om helse , hverken andre kunder eller personalet sin.
    Hva handler dette om?
    Kontroll? Politikk?
    Konstruerte motsetninger ? Fryktskaping? ( PCR -testene i mente .)

    For hva?

    Svar
  • Trygve Horgen
    5 juni 2024 11:05

    Røykeloven var en naturlig konsekvens/oppfølger av kampen for Arbeidsmiljøloven. På 70 tallet deltok jeg sammen med med mange hundre medlemmer, i dengang Norsk jern og metallarbeiderforbund (nå Fellesforbundet), i en arbeidsgruppe som var med å komme med forslag til Arbeidsmiljøloven.
    Vedtaket av denne loven var en milepel arbeidernes kamp for bedre helse. Da røykeloven kom fik vi et ekstra verktøy i det arbeidet. Paradokset var at de som var ansatte i verkstedesindustrien og som var mest utsatt for forurenset luft/miljø, hadde den største andel røykere. Selv blandt tillitvalgte/ klubbledere var andelen stor. (Å bli nektet å røyke inne var som å ta sutteklutenn fra små barn,det ble møtt med et vræl) Forståelsen for arbeidmiljøloven var OK men for røykeloven var det verre Det har heldig vis endret seg. Motstan mot disse lovene har det vert fra fra første stund fra de som mente å miste profitt på tiltakene. Dette har ikke endret seg. Kapen for å kunne puste i ren luft er til fordel for oss alle og må forsterkes. Som tilitsmann i industrien i 30 år vet jeg hvor vktig dette er.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Politisk USA-analytiker:

Israel og USA er taperne. Iran er vinneren.

Forrige innlegg

Lege som stolte på myndighetene snudde:

Vi ble lurt trill rundt. Vaksinene er gift.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.