POSTED IN Virkelighetsforståelse

Ordene gir politisk makt.

Nå skal «jihadister» omdøpes fordi ordet gir negative opplevelser av islam.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Kampen om ordene er alltid viktig. Dette er det utallige eksempler på. Det gir en helt annen opplevelse å si at en flaske er halvfull enn halvtom. 

At en er «arbeidsgiver» gir en annen og mer positiv følelse enn at en er «arbeidskjøper» som er realiteten. En som gir noe er snill og ikke bare ute etter å tjene penger på andre menneskers arbeidskraft.

Trenger USA denne kolossen for å forsvare landet?

Forsvarsindustri og forsvarsdepartement gir helt andre og gode vibrasjoner enn krigsindustri og krigsdepartement. Når det gjelder USA er begrepet «forsvar» helt misvisende for de har drevet angrepskriger stort sett gjennom hele sin historie, helt fra indianer-krigene og frem til i dag.

Kommunistiske stater har aldri eksistert men begrepet brukes om tidligere stater i Øst-Europa selv om de ikke var kommunistiske. De påstod det ikke sjøl en gang, men begrepet brukes med den hensikt å diskreditere begrepet kommunisme.

Kjønnsforskjeller brukes i dag selv om det en egentlig mener er kjønnsrolleforskjeller. Det er to helt ulike ting. Kjønnsforskjeller dreier seg om biologi, mens kjønnsrolleforskjeller dreier seg om sosiale roller.

«Koronasmittete» brukes nå til skremsel. En sier at antallet koronasmittete øker voldsomt i noen land, feks. USA. Realiteten er at testingen øker og dermed antallet som oppdages som smittete. De har vært der hele tiden. Men på denne måten gjennom språk klarer en å skape inntrykk at en farlig epidemi sprer seg selv om den er på retur.

Det finnes utallige eksempler å hvordan språket brukes med hensikt for å skape et virkelighets-inntrykk som noen er tjent med. Og de som har makten har også definisjonsmakten over språket.

I artikkelen under dreier språkendringer seg om å reinvaske leiesoldatene som brukes til regimeendringer i Midt-Østen og Afrika. For det er stor forskjell på «jihadist» og «moderat opprører». I hvert fall hvis en ikke er dette seg helt bevisst. Og hvem kan følge med på alle de språklige krumspringene som skjer hele tiden.

Knut Lindtner

Nå er det islamofobi å bruke ordet «jihadister».

Det vil heller lønne seg å bruke uttrykket «moderate opprørere» i framtiden.

Politiet vurderer nå å droppe uttrykkene «islamsk terrorisme» og «jihadister» når de skal beskrive angrep utført av, unnskyld, islamske terrorister eller jihadister. Dette rapporterer The Times i dag.

Politiet vil ikke lenger bruker termene «islamsk terrorisme» og «jihadister» når de skal fortelle om angrep utført av de som påstår islam er deres motiv.

Jihadisme brukes om ekstreme retninger innen islamisme som går inn for jihad i betydningen «hellig krig», og som ønsker en totalitær stat basert på en streng og bokstavelig tolkning av islam. Jihadisme forbindes ofte med vold og terror. Wikipedia

Det foreslåtte alternativet inkluderer «tros-begrunnet terrorisme».

Tilsynetalende er disse ordene problematiske fordi de kan føre til «islamofobi».

The National Association of Muslim Police har bedt om forandring i terminologien, sier de. Når man bruker disse nevnte termene «vil det ikke hjelpe til å skape gode forhold mellom forskjellige samfunn eller generell tillit».

Noen av alternativene de foreslår er ikke mindre enn morsomme.

«Tros-begrunnet terrorisme», og «tilhengere av Osama bin Ladens ideologi» er blant forslagene.

Men det mest fornøyelige er muligens «terrorister som misbruker religiøse motiver». 

Fengende? Hva?

Men dette er ikke morsomt – det er dødsens alvorlig. I økende grad er vi blitt bedt om å late som islamsk terror ikke er islamsk terror. Det vil si at enhver diskusjon om islamsk ekstremisme kan ha noe med religion å gjøre, bør roes ned.

Til tross for det faktum at «islamsk ekstremisme» er et uttrykk brukt av anti-terror eksperter, så ønsker nå National Association of Muslim Police at politi verden over skal forkaste ethvert uttrykk «som kan ha en direkte lenke til Islam».

Så kan vi jo spørre  oss, hva nøyaktig er det som er motivene bak slike angrep, om det ikke er en radikal, voldelig, middelaldersk form for Islam? Det er kanskje ikke «god» Islam, og Islamistiske terrorister er kanskje ikke «gode « muslimer. Men muslimer er de uansett.

Tenk bare hvilke protester som ville komme om vi ikke skulle kalle korsfarerne kristne. 

Og tenk deg hvilket raseri det ville føre til dersom vi sa at høyre-vridde terrorister faktisk ikke er høyre-vridde.

Nei, vi må reagere med fasthet da, mot den absurde ideen at islamstiske mordere ikke er islamister.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Tor Larsen
    25 juli 2020 11:06

    Ordets mak kan neppe overvurderes og er i sannhet mektigere enn sverdet fordi ordene er sverdbrukens hele forutsetning. Det, og så ordenes avmakt når falske sannheter er etablerte. Hvem kan i dag dokumentere noe vesens-endrende som mange legger merke til om Hitler og verdenskrigen når de som vitterlig skapte ham vant retten til ordet? Slik dannet de en framtid som er vår nåtid, og så ser en at de som har levd, ikke de nålevende, er de som gjennom å etablere ordbruken mest setter preg på nåtid. Joseph Goebbels sa noe om små løgner og store løgner, og når vi betrakter Covid-19 må dagen gi ham rett. Visse løgner er for store til å avsløres.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Det var ikke helsemyndighetene i Danmark som anbefalte Lockdown:

Hvorfor forteller ikke Norges og Danmarks statsministre hvor anbefalingene kom fra?

Forrige innlegg

Ingen plan for tilbaketrekning fra Afghanistan.

Det sikret mange demokrater flertall for.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.