POSTED IN Kupp/Fargerevolusjoner

Opptøyer i Hviterussland:

Driver disse landet i Putins armer?

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Pøbelopptøyer i Hviterussland. Hvem står bak, og hva er hensikten?

Av Bjørn D. Nistad

Bjørn Ditlef Nistad er en norsk idéhistoriker og debattant med Russland som hovedinteresse. (Fra Wikipedia)

Presidentvalget i Hviterussland 9. august resulterte som forventet i en overlegen seier for Aleksandr Lukasjenko, som har innehatt presidentembetet siden 1994. Lukasjenko fikk 80 prosent av stemmene, mens Svetlana Tikhanovskaja, den fremste av utfordrerne, fikk 10 prosent.

Valgresultatet var i samsvar med både meningsmålinger og en valgdagsmåling.

Tikhanovskaja og opposisjonen har imidlertid nektet å akseptere valgutfallet, og det har brutt ut omfattende opptøyer i Minsk og andre hviterussiske byer.
_____________________________________________________________
Innlegget er hentet fra bloggen Kaleidoskop
_____________________________________________________________

Tv-bilder som viser hvordan demonstranter ved en voldelig og utfordrende opptreden forsøker å provosere politi og sikkerhetsstyrker til å bruke vold fremfor journalister og fjernsynskameraer, påstander om at en demonstrant skal ha blitt drept av sikkerhetsstyrkene, anklager fra opposisjonen om et forfalsket valg og omfattende politivold og en melding om at Lukasjenko skal ha flyktet til Tyrkia, viser hva som foregår i Hviterussland: Et forsøk på fargerevolusjon.

Pøbelopptøyer i Hviterussland.

Se tv-bilder fra opptøyene i Hviterussland her.

Hviterussiske myndigheter og sikkerhetsstyrker ser ut til å ha situasjonen under kontroll. Og om nødvendig vil hviterussiske myndigheter kunne be om assistanse fra Russland. Lukasjonko er heller ingen svak og usikker leder som Ukrainas president i 2014, Viktor Janukovitsj, som unnlot å ta i bruk de nødvendige maktmidler og dermed utleverte staten han hadde ansvaret for til ekstremister. Om nødvendig vil Lukasjenko gi ordre om å skyte med skarpt mot bråkmakere og voldsutøvere. Det er derfor lite trolig at forsøket på fargerevolusjon og kupp vil lykkes.

Demonstrantene er alle unge, og de representerer på ingen måte vanlige hviterussere. Tvert imot tyder valgutfallet på at folk flest ønsker ro og orden, ikke rart med tanke på borgerkrigen og det statlige sammenbruddet i nabolandet Ukraina etter den såkalte Majdan-revolusjonen i 2014.

Spørsmålet er hvorfor vi nå opplever et forsøk på fargerevolusjon i Hviterussland. Hvem står bak, og hva er hensikten?

At den hviterussiske opposisjonen på egen hånd skulle ha kunnet organisere opptøyene vi nå er vitne til, er lite trolig. Hvilke krefter i Vesten – det er bare Vesten som støtter den hviterussiske opposisjonen – er det som står bak de voldelige opptøyene? Og hvorfor opplever vi et brudd med den lite konfronterende politikken Vesten siden 2014 har ført overfor Lukasjenko og hans styre?

Frem til 2014 var Lukasjenko av Vesten stemplet som ”Europas siste diktator”, noe som resulterte i vestlige sanksjoner, demonisering av Lukasjenko i vestlige massemedier og konstante anklager fra den vestlige menneskerettighetsindustrien om hvor forferdelige forholdene var i Hviterussland.

Aleksandr Grigorjevitsj Lukasjenko er en hviterussisk politiker som har vært president i Hviterussland siden 20. juli 1994. (Fra Wikipdia)

Etter statskuppet i Ukraina i 2014 da Lukasjenko – som trolig var blitt skremt av Moskvas støtte til Krims løsrivelse og det østukrainske opprøret – unnlot å ta Russlands side i konflikten med Ukraina, opphørte den vestlige kritikken av forholdene i Hviterussland over natten. Sanksjonene ble delvis opphevd. Vestlige massemedier slutte å skrive om politisk undertrykkelse i Hviterussland og begynte å skrive om hvordan Lukasjenko kranglet med Putin om olje- og gassleveranser og andre spørsmål. Og den vestlige menneskerettighetsindustrien hadde tilsynelatende glemt Hviterussland. Det manglet bare at Lukasjenko ble invitert til Det hvite hus. Hensikten var åpenbar, det gjaldt å trekke Hviterussland mot Vesten og bort fra Russland.

Hvilke krefter er det som står bak den tilsynelatende tilbakevendingen til Vestens konfronterende forhold til Lukasjenkos Hviterussland?

Det første svaret som melder seg, er at det er amerikansk etterretning og de tallrike amerikanske organisasjonene og fondene til støtte for det som omtales som demokrati og menneskerettigheter, som står bak forsøket på fargerevolusjon i Hviterussland. De amerikanske miljøene som vanligvis er involvert i fargerevolusjoner og forsøk på fargerevolusjoner rundt om på kloden, ser i dag imidlertid ut til å ha nok med å lage en fargerevolusjon på hjemmebane for å bli kvitt Donald Trump, som den globalistiske amerikanske eliten hater og frykter. Dessuten er det lite trolig at amerikansk etteretning skulle gjøre noe så dumt som å støtte aksjoner som utelukkende vil drive Lukasjenko nærmere Putin og Russland.

At mektige EU-land som Tyskland eller Frankrike skulle være involvert i forsøket på fargerevolusjon i Hviterussland virker heller ikke særlig sannsynlig. Tyskland var utvilsomt involvert i statskuppet i Ukraina i 2014. Men den kraftige russiske reaksjonen i form av støtte til Krims løsrivelse og opprøret i Øst-Ukraina, sanksjonene amerikanerne presset frem, og brudd på samhandelen med Russland skremte utvilsomt Berlin, Paris og andre europeiske hovedsteder – og Tyskland og Frankrike måtte snekre sammen en slags løsning på krisen i Ukraina på Putins betingelser. Det siste Tyskland, Frankrike og andre sentrale EU-land ønsker, er en gjentakelse av hendelsene i Ukraina i Hviterussland. Og heller ikke europeiske etterretningstjenester kan ha noen interesse av å støtte aksjoner som vil knytte Lukasjenko til Moskva.

Det mest sannsynlige svaret er derfor at det er russofobe, ekstremistiske miljøer i de baltiske statene, Polen eller andre land i Øst-Europa som står bak forsøket på fargerevolusjon i Hviterussland, og at disse miljøene denne gangen opererer uavhengig av både USA og Europa representert ved sentrale EU-land som Tyskland og Frankrike. Noen annen forklaring på støtten til et forsøk på en fargerevolusjon som er dømt til å mislykkes, som vil ødelegge for ethvert forsøk på å trekke Hviterussland nærmere Vesten, og som vil drive Lukasjenko i armene på Putin og Russland, er det ikke mulig å finne.

Forsidebilde: Osman Yunus Bekcan

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Profesjonelle løgnere

– Nå arrangerer de erstatning for Arendalsuka i Oslo

Previous Post

USA vil ut av Syria, men vil beholde olja.

Er det kurdere som skal gjøre jobben for dem?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.