Det beste er at politiske konflikter løses uten vold. Dessverre er vold og krig en fortsettelse av politikken med andre midler. Politisk makt vokser ut av løpet på et gevær. Regimeskifter gjennomføres enklest med voldelige politiske kupp. Angrepet på Kongressen i går fjerner ikke noe regime, men er et uttrykk for politisk avmakt og økonomiske konflikter. Nå er journalister i NRK, og sikkert alle andre norske politiske journalister, i harnisk over demonstrasjonene i Kongressen i Washington. Mens de ellers er fulle av beundring for væpna revolusjon og voldelige opptøyer — når USA og dets venner tjener på dem.

____________________________________________________________
Innlegget er hentet fra  Politikus
___________________________________________________________

Opptøyene i Washington skiller seg lite fra opptøyer som de samme journalistene omtaler i heroiske og beundringsverdige vendinger. Da de skjedde i Jugoslavia, Libya, Syria, Ukraina med brannstiftinger med innebrenning av mennesker, Hviterussland og ikke minst i Hong Kong. Demonstrantene i Hong Kong tilgrisa parlamentet og malte over kinesiske statssymboler. Beundringa var ikke til å skjule i noen av NRKs reportasjer under disse opptøyene.  

At dette skjer i USA er interessant. Sjokket over at dette kan skje i en «demokratisk stat» — en stat som kontrollerer store deler av verden og går til krig mot verdens fattige folk og innsetter diktaturer i demokratiets navn og presidentene i landet belønnes med Nobels fredspris — framstår kunnskapsløst. 

Ingen imperier og undertrykkere av verden varer evig, har historia lært oss. Den internasjonale økonomiske politikken har ført til at milliarder har blitt fattigere, og de enormt rike har blitt sinnssvakt mye rikere. Politisk innflytelse er forsvunnet ut av landet og til uangripelige overnasjonale organer. I USA er de indre konfliktene økende. Først og fremst dreier det seg om økonomiske konflikter, samtidig er det i skyggen av den økonomiske konflikten en rekke andre politiske konflikter som diskriminering på grunn av hudfarge der de fattigste har mørkere hudfarge. De hvite dras ned i fattigdom og ideologisk utstøtes vanlige hvite og fratas enhver verdighet. I stedet utstøtes disse hvite som svin, hvis de ikke erklærer underkastelse av de rike og farga og ikke blir med på utskjellinga av «rasistene», «populistene» og «konspirasjonsteoretikerne».  

Faller USA nå? Johan Galtung har spådd det lenge. Han har utforma en teori som han karakteriserer som «synkroniserende og gjensidig forsterkende motsigelser». Terje Tvedt mener at USA er så mektig med sine store bedrifter som Amazon, Google og Apple, at et sammenbrudd nå ikke er aktuelt. Heller ikke fordi så mange andre stater har gjort seg avhengig av USAs makt. Et imperium faller av mange årsaker, både eksterne og interne. Problemene for USA er økende. Innmarsjen i Kongressen er toppen på utviklinga av USA som en dysfunksjonell stat. Tegnene på den dysfunksjonelle staten begynte lenge før Trump, som også rasehatet. Med manipulering av presidentvalg (Bush mot Gore) og riksrettssaker mot politisk motstandere som mot Bill Clinton.

Det som er klart er at svaret på om og når USA faller, har ikke de opprørte journalistene. De faller lojalt med USA.

Ove Bengt Berg

Oppdatert 07.01.20 kl 11.25