Scott Ritter kastet ut av Youtube

Av Declan Hayes

Scott Ritter vil overleve. Men samtidig kan videoer av 400 000 ukrainske soldater som ikke har overlevd blodbadet vises, tross Youtubes sensur.

Det beste stedet å starte  diskusjonen om utkastelsen av Scott Ritter fra denne offentlige arena er historien om den tidligere fotballstjernen Matt Le Tissier, hvis fotspor man kan finne overalt i sosiale medier. I sitt intervju, møter vi Le Tissier,  en hyggelig, velbalansert fyr som utstråler en overflod av tillit som i sin tid gjorde han til en formidabel fotballspiller for Southampton FC. Den klubben spilte han for i imponerende 16 år, til tross for at han fikk mange bedre tilbud fra Spurs og andre store klubber.

Da han trakk seg tilbake fra fotballen ble Le Tissier en suksessrik ekspert, før han ble svartelistet på grunn av sine synspunkter. Han fortsatte å komme med sine synspunkter på en ganske moderat måte, men ble sensurert og stadig undertrykket. Til sammenlikning med vår sak, sa Le Tissier at han, som ekspert, beskrev fotballen fra tilskuer-synspunkt, og ikke som trener eller, i hans tilfelle, som en dødelig forward-spiller.

Han kom ikke med komplekse strategiske analyser eller med med gode tips til andre. Med andre ord, som ekspert var Le Tissier kun en fotballspiller som kunne se helhetsbildet i spillet, og hvordan han ville spilt.

Poenget er, at enten du ser på fotball eller på Natos Ukraina-krig, så må man prøve å skaffe seg synspunkter fra mange kanter, slik Ritter gjorde, med et minimum av relevant erfaring. Selv om NATO kan være enig i det, så vil de insistere på at militære eksperter bare må komme med synspunktene til Team NATO. Ikke noe annet – det er desinformasjon, Putin-propaganda og så videre.

Fordi Ritter ikke bare går utenom Natos fortellinger, men innrømmer faktisk noen ganger at han også har arbeidet med informerte russerne. Derfor måtte Nato knebles han. Hvilken annen grunn skulle det være for NATO å la en russer slippe til eller la Ritter med sin ekspertise slippe til?

Å la være er fundamentalt galt, og i Ritters tilfelle, farlig. Det er farlig fordi når man lytter til alt som blir sagt om Ukraina eller andre krigssoner, så er det ikke bare farlig, men det kan være potensielt dødelig.

Det kan man nå erfare med krigen i Ukraina, når man har fulgte med på kollapsen til den mye oppskrytte ukrainske hæren, noe Ritter, Douglas Macgregor og andre informerte eksperter har spådd for lenge siden, og som de stadig har forutsagt.

MI6-agenten Zelensky,, et uttrykk jeg låner fra Ritters  tidligere arbeid, later nå som han rydder opp i Ukrainas frodige korrupsjon. Noe Ritter gjentatte ganger tidligere har gjort oppmerksom på. Ikke bare har Nato løyet for oss om mange sider av sin Ukraina-krig. Slik de de også har løyet om hver eneste av de tallrike krigene de har støttet etter at de ble iverksatt. Men de ønsker å dempe og forby enhver autorativ stemme som kan gi oss et motsatt syn.

Vi vil ikke påstå at alle synspunkter er like gyldige og legitime. Det er de ikke. Le Tissier var en ekspert fordi han var en utmerket fotballspiller. Og Ritter fordi han stadig minnet oss i USAs marinekorps, (som jeg kanskje kan sammenlikne med Hitlers Wehrmacht), om generaler som Erich von Manstein som skaffet oss verdifulle opplysninger etter krigen, og andre, som Franz Holder som tjente som stabssjef i nazi-Tysklands øverste kommando fra 1938 til 1942. 

Frank Holder var overlesset av medaljer og fortjenester da han ble hyllet av president John F. Kennedy for å fremme den evige myten om «Wehrmachts rettferdige krig mot Sovjets Røde Hærs hjemland». De sivile i dette landet (Russland, red.) er fortsatt Natos militære hovedmål fram til denne dag.

Nato har naturligvis tallrike andre mål, mange av dem som Gonzalo Lira (amerikansk journalist, fengslet i Ukraina for russisk propaganda over.), der Ritter har sluppet unna. Lira er, eller var, vår man på stedet, slik naziparti-medlem John Rabe var vår mann på stedet under Japans voldtekt av den kinesiske byen Nanking.

Scott Ritter er en sterk og ressursrik ekspert, slik Matt Le Tissier var det før han. Når mer enn 400 000 ukrainske soldater ikke har overlevd blodbadet er det et direkte resultat av sensur av YouTube og annen desifomasjon som Nato-nettsider har sprøytet ut.

Enhver av disse soldatene kunne ha en historie å fortelle. Mange av dem kunne ikke bestikke myndighetene for å slippe unna. De kom fra den fattigste delen av samfunnet, fra hus i fjellområdene som ikke en gang hadde vinduer, der de levde med det vi vil kalle et minimum av komfort.

I stedet for å la dem være i fred, kidnappet Zelensky dem og kastet dem inn i krigens kjøttkvern, der de døde uten å klage. Bare de hjemme som elsket dem og var avhengig av dem for å overleve kunne klage.

Når vi ser på Ukrainas døde, sårede, foreldreløse, enker, prostituerte og forlatte, må Zelensky og hans Youtube og andre Nato-sensorer ha ødelagt livene til vel over 4 millioner ukrainere. Og det uten å se på den russiske siden av krigen

Men fordi Lira, og til og med Ritter, kan ha vært våre menn på å stedet, vil historikere i framtiden antakelig takke dem fordi de var så ærlige, slik de tidligere takket Rabe. Disse  har for ettertiden gitt førstehånds beretninger om hvorfor så mange millioner liv har blitt ødelagt, slik at pornoskuespilleren Zelensky kan bygge opp sin portefølje med flotte hus som skal imponere hans stall av elskerinner.

Ritter og Lira, som Rabe før dem, kan kanskje være små fotnoter i alt dette blodbadet.

Men de de viktigste personene i dette blodbadet, kriminelle som Victoria Nuland og John Bolton er det ikke. Deres egoistiske trusler om The International Criminal Court, for ikke å snakke om Nato-forbannelsen, bør føre til at de selv har svært alvorlige spørsmål å besvare.

Disse Nato-forbryterne har gjentatte ganger sagt at røff rettferdighet er for andre og  ikke for de som angrep Irak for å finne Saddam Hussein og lynsje han, eller Gadaffi, som de mishandlet og drepte i 2011.

Innlegget er noe forkortet. Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: iStock