POSTED IN Ukraina

Oppløsningsprosessen i Ukraina fortsetter.

Medier og meninger forbys nå.

1 kommentar

Fortsatt oppløsning i Ukraina

Av Bjørn Ditlef Nistad

Vladimir Putin og Viktor Medvedtsjuk i samtale. Til nå har Medvedtsjuk fungert som budbringer mellom Kiev og Moskva.

Nylig undertegnet Ukrainas president, Vladimir Zelenskij, et sett med sanksjonsforordninger. Blant personene det er innført sanksjoner mot, er Viktor Medvedtsjuk, en av lederne for det ukrainske opposisjonspartiet Opposisjonsplattformen – For livet, hans kone Oksana Martsjenko og Natalja Lavrenjuk, ektefelle til den ukrainske opposisjonspolitikeren Taras Kozak. For de berørte personene innebærer dette at deres eiendommer og finansielle aktiva har blitt blokkert, og at de ikke har lov til å involvere seg i diverse former for økonomisk virksomhet.

Taras Kozak er allerede rammet av sanksjoner, og tre tv-kanaler han har hatt kontroll over, har blitt blokkert.
______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Kaleidoskop
______________________________________________________________________________

Samtidig som Zelenskij på denne måten innfører sanksjoner mot fremtredende opposisjonspolitikere og blokkerer opposisjonelle tv-kanaler, behandler Radaen to lovforslag rettet mot det som omtales som russisk aggresjon: Et som gjør det straffbart å arbeide for myndighetene på Krim og i opprørsrepublikkene Donetsk og Lugansk, og et som gjør det straffbart å benekte russisk aggresjon mot Ukraina eller å samarbeide med russiske massemedier.

Volodymyr Oleksandrovytsj Zelenskyj eller Vladimir Aleksandrovitsj Zelenskij er Ukrainas president. Han er tidligere komiker og skuespiller. Han ble 21. april 2019 valgt som Ukrainas president for partiet Folkets tjener og innsatt i embedet 20. mai 2019. Wikipedia

Disse lovene gjør ikke bare at lærere, helsepersonell og andre offentlig ansatte i Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk vil kunne trekkes for retten og idømmes langvarige fengselsstraffer, og at det blir straffbart å opptre på russisk tv, å ta til orde for forsoning med Russland eller å fremstille konflikten i Ukraina som en borgerkrig (og ikke som russisk aggresjon). De innebærer også at det vil bli lettere å tvangsoppløse partier, fagforeninger, offentlige organisasjoner og trossamfunn. Slike sammenslutninger vil kunne oppløses dersom deres ledere eller ansatte dømmes for støtte til separatisme eller andre prorussiske aktiviteter.

Ukrainske myndigheter forsøker dertil å kontrollere hva som publiseres på internett. Nylig beordret de stenging av fire nettbaserte nyhetskanaler og 426 hjemmesider tilhørende privatpersoner.

De fleste kommentatorer knytter disse tiltakene til det forhold at Opposisjonsplattformen – For livet, som går inn for forhandlinger med opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina og forsoning med Russland, er det mest populære partiet i Ukraina, mens Zelenskijs parti, Folkets tjener, har mistet 2/3 av sin oppslutning.

På meningsmålinger har Opposisjonsplattformen oppnådd 25 prosent tilslutning, mens Folkets tjener har vært nede i 15 prosent.

Zelenskij ønsker sannsynligvis å fremstå som handlekraftig og antirussisk, for derved å vinne oppslutning på bekostning av tidligere president Petro Porosjenkos parti Europeisk solidaritet og andre nasjonalistiske og antirussiske partier. Og han har definitivt behov for å bringe Opposisjonsplattformen til taushet.

På en meningsmåling opptatt etter aksjonen mot Medvedtsjuk og Opposisjonsplattformen får Folkets tjener 19,7 prosent, mens Opposisjonsplattformen går tilbake til 14,2 prosent. Hvorvidt dette er noe mer enn en forbigående enkeltmåling er vanskelig å si. Det politiske klimaet i Ukraina gjør dessuten at oppslutningen om Opposisjonsplattformen trolig er større enn meningsmålingene gir uttrykk for.

De fire viktigste underskriverne til Minsk-avtalen fra 2015.

Ved å kriminalisere ethvert samarbeid med myndighetene i opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina har ukrainske myndigheter umuliggjort det som eventuelt fremdeles måtte finnes av muligheter for dialog og forhandlinger med den russiskvennlige opprørske befolkningen i Øst-Ukraina. Selv det å ta til orde for at den ukrainske sentralmakten må oppfylle de såkalte Minsk-avtalene fra 2015 om politiske reformer og selvstyre for befolkningen i Øst-Ukraina, som ukrainske myndigheter selv har skrevet under på, vil være noe som kan straffeforfølges ifølge lovforslaget om forbud mot prorussisk propaganda og benektelse av russisk aggresjon mot Ukraina.

At Medvedtsjuk nå er rammet av sanksjoner er også et uttrykk for at Zelenskij og kretsen rundt ham ikke ønsker forhandlinger, det være seg med Russland eller opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina. Medvedtsjuk er en nær venn av Putin – den russiske presidenten er gudfar til en av hans døtre – og han har hatt status som en slags uoffisiell budbringer mellom Kiev og Moskva, noe som har beskyttet ham mot trakassering og forfølgelse fra ukrainske myndigheters side. Ikke engang tidligere president Petro Porosjenko med hans sterkt antirussiske holdninger foretok seg noe mot Medvedtsjuk. Sanksjonene Medvedtsjuk viser at dagens ukrainske myndigheter ikke ønsker å ha den type bakkanal til Putin som oligarken og opposisjonspolitikeren har utgjort, og dermed har vanskeliggjort forhandlinger for å løse krisen i Ukraina.

Vladimir Zelenskij, som i april 2019 ble valgt til president med 73,2 prosent av stemmene, kom til makten ved løfter om å løse konflikten i Øst-Ukraina ved hjelp av forhandlinger og å skape et Ukraina for alle – altså på et program som ikke atskiller seg så veldig mye fra programmet til Opposisjonsplattformen – For livet. I dag er det lite om noe som skiller Zelenskij fra krigspartiet til tidligere president Petro Porosjenko. Utenomrettslige sanksjoner mot egne statsborgere – som er uhørt fra et rettsstatsperspektiv – og forsøk på å kneble uavhengige massemedier gjør at Zelenskij faktisk fremstår som mer ytterliggående enn Porosjenko.

Men uten forhandlinger med Russland og opprørsrepublikkene i Øst-Ukraina – som etter oppgjøret med Opposisjonsplattformen, angrepet på uavhengige massemedier og kriminaliseringen av samarbeid med myndighetene i opprørsrepublikkene fremstår som nærmest umulig – er det ikke mulig å løse krisen i Ukraina. Oppløsningen av Ukraina vil derfor fortsette.


Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Eugene



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 135 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Soros mann («komikeren») i Ukraina begynner å gjøre seg gjeldende ser man. Khazarene (konverterte «jøder») som nå offentlig innrømmer at Ukraina egentlig er deres «fødeland» og ikke IsisRaEl begynner vel å legge press på ham for å kunne overta landet. At Ukraina er «deres» «fødeland» er en ny løgn fra den kanten, de kommer opprinnelig fra Khazaria, på de tyrkisk/mongolske stepper. Den russiske prins Svyatoslav gikk til angrep på dem i år 965 pga. deres hesligheter mot andre stammer og reisende, og spredte dem for alle vinder. De flyktet da til Ukraina, og noen få til Russland/Karelen. Videre derfra bar det inn i Tyskland og Polen for det meste, hvor de ble kjent for det meste som «pengevekslere» og ågerkarer. (opprinnelig Bauer = senere baron von Rotschild, roten til gjeldspenger og sentralbank problemet). Det er denne avskyelige klanen som «komikeren» i Ukraina rydder vei for nå. Husker godt at mange ble lykkelige da «komikeren» ble valgt på «demokratisk» vis. Kanskje de nå skammer seg, og føler med det ukrainske folk i prøvelsene som nå ligger fremfor dem (på nytt)?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Den største landeieren i USA: Bill Gates.

Hvorfor kjøper rikfolk dyrkningsjord?

Previous Post

I alle konflikter er det et spill i kulissene.

Her litt fra bakspillet i Libyakonflikten.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.