POSTED IN Endring av politikken, Globalisering

Om energi og sikkerhet

APROPOS NORDSTREAM

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Erik B. Næss

Sabotasjen mot gassrørledningene mellom Russland og Tyskland har som umiddelbar virkning at ikke bare Tyskland, men også andre europeiske land straks før vinteren er blitt berøvet muligheten av å få tilført naturgass fra Russland. Rørledningen ble jo bygget med bl.a. oppvarmingsbehov for øye, og det kan være grunner til å se på motiver, politiske disposisjoner og konsekvenser i et litt utvidet perspektiv for oss her på berget.

Innenfor EU har fremtredende politikere i beste fall utvist å være i villrede om energi som ingrediens og tilsynelatende vinglet frem og tilbake i sine disposisjoner. ‘For å redde klimaet’ er mye av EUs el-genereringskapasitet redusert ved at varmekraftverk (kull-, olje-og gassdrevne) er blitt blitt tatt ut av drift. Atomkraftverk er også blitt stengt slik at hele Europa gikk på et magert sparebluss da Ukrainasituasjonen oppstod i februar. Energi kan ikke defineres som en vare, når den utgjør selve tilværelsens drivstoff. Struper man bevisst ned på tilgangen på energi vil det måtte få ganske dramatiske konsekvenser. Når EU-kommisjonens leder, tyske Ursula von der Leyen, varsler at det i EU kan bli forbud mot å brenne ved må vi få lure på hva slags tanker som kan ligge bak – om noen.

I Norge er vi velsignet med rikelig adgang til evigvarende vannkraft og i tillegg har vi oljeressurser som kan vare kanskje 100 år frem i tid. Norge er i øyeblikket Europas viktigste leverandør av naturgass, så tanker om at en ‘Nord Stream aksjon’ også kunne bli rettet mot oss førte til at statsminister Gahr Støre nylig har demonstrerte interesse for sikkerheten ved våre egne olje- og gass-installasjoner. Konklusjonen vi har fått er at de fleste oljeinstallasjoner er umulig å forsvare mot nesten hva som helst av aksjoner. Slik er det bare, og det gjelder nok ikke alene for oljebransjens fasiliteter. Alt som finnes av energiforsynings-systemer er uhyre sårbart, det gjelder generelt og for alle parter i alle konflikter.

Erkjennelsen av militært ikke å kunne forsvare våre energi-systemer betyr at man for å beskytte befolkningen må forutsette at de tidlig vil bli ‘tatt ut’, og dermed implisitt må prioritere andre, utvidede former for beredskap for at befolkningen skal kunne overleve. Har våre myndigheter utvist noen stor interesse i den retning? Over de siste 40-50 år har nok et par utredninger sett dagens lys, men stort sett er det blitt med det.

Så, hva blir situasjonen hvis landets energisystemer over uker, vinterstid, blir satt ut av drift ved en militær situasjon, terroraksjoner eller sabotasje av ymse slag? Det kan være meget gode grunner til også her å hente frem den sterkeste kritikkform riksrevisor Eirik Schøtt-Pedersen nylig fant å måtte bruke om svikten i forsvarets kommunikasjonssystemer: «Svært alvorlig»

Energiforsynings-systemer begrenser seg jo ikke til fossile resurser, men omfatter alt av innsatsfaktorer som har med overlevelse å gjøre i en hvilken som helst overordnet, akutt krisesituasjon.

Igjen, har noe parti eller noen representant på Stortinget utvist noen bevissthet om slike problemstillinger? Nei, det har ikke latt seg høre, ei heller har den slags vært noe tema i mediene. Tvert i mot er det mulig å hevde at myndighetenes disposisjoner har gitt motsatt resultat og medført at de aller fleste av oss vil være svært utsatt hvis en alvorlig krise får utvikle seg.

I 2020 vedtok Stortinget – ganske sikkert med et klima-alibi, men mot all sunn fornuft, forbud mot å bruke mineralolje som brensel. Moderne enkle oljebrennere som gir det mest effektive utnyttelsen av den kjemiske bundne energien i oljen er forbudt ved lov i oljenasjonen Norge. Hvor henter Stortinget rådgivere fra?

I kjølvannet av vedtaket har sentrale og lokaler miljømyndigheter, med oljesøl-trussel som begrunnelse, aktivt sørget for å få fjernet private oljetanker eller hindret bruk av dem på annen måte. Når et sikkert femsifret antall tanker fra tusener av private hus, borettslag, industri- og kommunale bygg er ‘tatt ut’, har en betydelig del av befolkningen mistet den implisitte beredskap det betød. Et lite enkelt 1 kW dieselaggregat hadde jo også sikret strøm til en oljebrenner. Disse lokale lagre med diesel under bakken rundt omkring i hele landet betød jo også en forsyningsreserve for HV og forsvaret forøvrig. Oljefyrene er i stor utstrekning erstattet med elektrokjel eller panelovner, og der det bød seg, med tilknytning til fjernvarmeløsninger med søppel som brensel. I Oslo tilbød kommunen å bidra med et femsifret beløp til borettslag for fjerning av eksisterende oljefyringsanlegg. Til overmål er krav til et ildsted i nye leiligheter blitt historie. I sum: et enestående, fleksibelt, privat finansiert nasjonalt beredskapssystem er blitt eliminert!

Meget lav vannstand i magasinene var situasjonen i år

Elektrisitetsforsyningen er diamanten i energi-systemet, men dagens ACER-situasjon kan sies å sette den i en særstilling. Over 35-40 år har internasjonale finansielle eierinteresser nærmest rygget inn i dét nasjonale styre og stell hjemfallsretten (av 1917) la tilrette for: «Vannkraft i folkets eie».
Hvem har styringen med det nå? Ingen i Norge, ser det ut til. Hvem eier/rapporterer ACER til?

Med Stortingets samtykke og med nye kraftige overføringslinjer til Tyskland, Nederland og Storbritannia har en uoversiktlig privatiseringsprosess funnet sted med suverenitetsovertagelse av strategisk kontroll med videre utvikling. «Klimatrusselen» er det overordnede transaksjons-alibiet i harmoni med ‘markedsliberalistisk, grønn strøm’ som kjøpes og selges på børs, Nord Pool her i nord og Euronext i EU

Vannkraften fremtrer ikke som vår lenger, og det er kommet antydninger på nettet om at den bør tas tilbake ved å sabotere overførintsstasjonene. Å ‘bombe’ dem, i konvensjonell forstand, er neppe særlig praktisk, mer ‘sofistikerte’ metoder vil trolig være lurere å bruke for å stoppe/regulere strømeksporten i nasjonens favør. I likhet med Nord Steam-sabotasjen vil en dramatisk aksjon (som skissert) av mediene trolig bli presentert som rettet mot den sårbare befolkningene i Europa. Aktørene på kraftbørsen vil neppe lide, bare stokke kortene på ny, og noen vesentlig reduksjon av strømprisene her i landet vil neppe kunne forventes. Det som imidlertid er åpenbart er at et trusselbilde av terrorkarakter har avtegnet seg – med de beredskapskonsekvenser det kan føre til.

Maksimal profitt er alltid finansnæringens målsetningen og det spiller ingen rolle hvem som betaler. Hvis staten tar del av strømregningene våre er det allikevel skattepenger som blir til finansavkastning. Skulle staten velge å trykke opp / opprette subsidiepenger vil den implisitte inflasjon bety at penger blir berøvet kjøpekraft hvilket betyr at folket får regningen, som alltid.

Tenk tanken at George Soros ‘filosofi’ henger i glass og ramme over inngangsdøren på børsen;
her fritt gjengitt: Sosiale konsekvenser av mine finanstransaksjoner er meg uvedkommende.

Vi må altså forvente at det hersker en meget høye grad, kanskje den ultimate, av kynisme på toppnivå i den internasjonale finansnæringen. Med strategiske forgreninger langt inn i den norske såkalte energibransjen kan det være duket for litt av hvert av kraft-manipulasjoner.

I tider med brutale aksjoner over hele kloden går det an å forestille seg at en hvis en fiende eller en 5.-kolonne av noe slag kan se seg tjent med å sette Norge ut av spill vil det være mulig enkelt å gjøre hele landet strømløst i ukesvis. De fleste vil forstå hvilke følger det kan få.

Skulle en eventuell utenlandsk eierkonstellasjon bruke et hypotetisk terror-scenario som begrunnelse (alibi) for fysisk å ville beskytte sine investeringer i Norge med ordensstyrker, går det an å se for seg at slike, fra f.eks. EU, kan bli brukt i forbyggende kapasitet. Fabuleringer eller forutseenhet? Fra norsk beredsskapshold kom det for noen år siden varslet om at våre skandinaviske naboer kunne tenkes å bli brukt hvis lov og orden-assistanse skulle bli nødvendig hos oss.

Det er stor nasjonal uro på kraft-fronten, og fra de som styrer har vi mottatt signaler om at periodiske utkoblinger på strømnettet ikke kan utelukkes. Virkelig? Ja! Er det noen som kan huske når vi sist hadde én slik, og nå snakker ‘systemet’ om slike i flertalsform! Hva skjer? Hvilke overraskelser kan vi ha i vente?

Den internasjonale finansnæringens utfording er sannsynligvis: Hvordan kan vi få mest mulig ut av Norge, nå og fremover? Hvor mange nordmenn trenger vi egentlig?

‘Kraftvann’ ble mangelvare etter noen tørre somre på 1940 og 50-tallet ønsket den tids NVE, at våre vannmagasiner skulle dimensjoneres for at systemet minst burde ‘tåle’ to tørkeår på rad.
Påstander er i år kommet om at en rekke av magasinene har stått i fare for å gå tomme uten at det har ført til begrensninger. Altså, motto: ‘kjør’ på så lenge det går!
Et fullt vannmagasin på en gitt høyde over en turbin representerer et energipotensial i form av et antall genererte kWh. Når økonomene overtar styringen blir magasinert regnvann, ‘drivstoffet’, betraktet som en ressurs som raskest mulig skal gi maksimal avkastning. Det innbyr til et spill hvor man selger alt man har og litt til, eller ingen ting. Med kontroll over energi-systemet kan økonomene selv manipulere kWh-tilgangene ved å stenge ned f.eks.varmekraftverk i Europa. Finansnæringen styrer altså direkte og indirekte vår tilværelse.

Men, å forhindre global oppvarming er jo en internasjonal forpliktelse og må jo få koste hva det vil. Blir vi ført bak lyset av ugjennomsiktige lag på lag av grove skrøner?

Telefoni og nettjenester som vi er blitt så avhengige av; hvordan er det med slikt?
Når Riksrevisjonen har saumfart forsvarets kommunikasjonssystemer bør den ikke også bekymre seg litt om de tilsvarende sivile systemene? Felleskapets, i sin tid meget avanserte «Telegrafverket» (som det opprinnelig het) er i praksis rasjonalisert/‘manipulert bort’. Denne nesten aller viktigste del av landets infrastruktur er privatisert og består av et konglomerat av tjenesteytere knyttet sammen i et overliggende verdensomspennende teknisk terminologisk system. For Kari og Ola er eierskapene til systemene likegyldige så lenge alt virker, men hvem styrer og bestemmer hva i en krisesituasjon? Hvis systemet svikter, hva da? Hva skjer med oss hvis vi ikke får kommunisere med hverandre? Det ble kommunikasjonsrestriksjoner under covid-krisen fordi vi måtte beskyttes, men var det det vi ble? Qui bono.

Matsikkerheten, hvordan er det med den her på berget? Selvforsyningsgraden for jordbruksprodukter er jo bare rundt 40%. Den var god i ‘gamle dager’ for det var, nesten i bokstavelig forstand, tatt høyde for det med kornsiloer bygget der det var strategisk riktig. Nå er de fleste store kornlagre borte, og kornsiloer tas fortsatt ut av bruk. Erna Solberg uttalte i sin tid at landets kjøpekraft er sikkerhet nok, men det forutsetter jo at det er korn i markedet. Nyhetsbildet har omfattet signaler om kommende matmangel, men noe stor oppmerksomhet om temaet er ikke registrert. Det er det heller ikke om ACER-saken som skal for lagmannsretten nå i oktober. Norgeshistoriens gjennom tidene viktigste rettssak er ikke tema noe sted; er saken allerede lagt død?

Det å bygge kraftverk og all tilhørende virksomhet er industri, gjerne kraftindustri. Det å generere elektrisitet er imidlertid ikke en magisk fremstilling av energi, men en rafinert transformering av et mekanisk dynamisk energipotensiale til den elektrisitet som tilhører fellesskapet.

Det har hverken Stortinget eller regjeringen hatt peiling på!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • «I tider med brutale aksjoner over hele kloden går det an å forestille seg at en hvis en fiende eller en 5.-kolonne av noe slag kan se seg tjent med å sette Norge ut av spill..»

    Ikke noe nytt under solen.:
    ‘Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
    …og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyeri en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
    Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt. ‘

    Svar
    • «Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.»

      Så er spørsmålet:
      Hvem er de trojanske hestene i Norge nå?
      1. De som selger innbyggernes egen ( egenbetalte) vannkraft ut av landet før det er sikkert at innbyggerne får sitt behov dekket .
      2. De som legger abnorme avgifter på produksjonsprisen slik at både innbyggere og smånæringsliv ligger våken om natta og lurer på om de greier å overleve . ( Uten å stå med lua i handa. )
      3. De som prøver å innbille oss at vi har for lite vannkraft- energi til å dekke nasjonens behov.

      Obs….
      Det var visst samme hester som rir alle tre.

      – Og som kaller seg politikere av/for folket.

      Svar
      • Fjern gærningene på Løvebakken. Vi har ikke råd til å fø disse lengre. Vi skal bygge landet.

        ‘Flere ordførere vil gi kommunen, innbyggerne og næringslivet billigere strøm. – Kraftselskapene er offentlig eid. Det er vi som bestemmer hva vi vil gjøre med kraften. Likevel blir prisen satt i et internasjonalt marked.’
        e24.no/norsk-oekonomi/i/LllLW4/industrien-sliter-med-aa-faa-tak-i-fastprisavtaler-paa-stroem-hjelpen-kan-komme-fra-uventet-hold

  • Northern Light.
    25 oktober 2022 17:49

    World Economic Forums mørke opphav.

    Av F. William Engdahl.
    Del 1. Det er viktig å forstå er at det ikke er en ny idé, Klaus Schwabs såkalte Great Reset-agenda. Heller ikke hans fjerde industrielle revolusjons agenda er hans, eller hans påstand om å ha oppfunnet forestillingen om «stakeholderkapitalisme». Schwab er ikke noe annet enn en PR-agent for en global teknokratisk agenda, en korporativ makt med regjeringer og FN.

    En agenda med en opprinnelse som går tilbake til 1970-tallet, og enda tidligere. Davos Great-Reset er bare en oppdatert blåkopi or et globalt dystopisk diktatur underlagt FN, og som har vært under utvikling i flere tiår. Hovedpersonene var David Rockefeller og hans protesjé, Maurice Strong. På begynnelsen av 1970-tallet var det uten tvil ingen person som var mer innflytelsesrik i verdens-politikken enn avdøde David Rockefeller, den gang kjent som styreleder i Chase Manhattan Bank.

    Det nye narrativet oppstår.
    På slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, lanserte de internasjonale kretsene som var direkte knyttet til David Rockefeller, en rekke eliteorganisasjoner og tenketanker. Disse var The Club of Rome, 1001, A Nature Trust, knyttet til World Wildlife Fund (WWF), Stockholm United Nations Earth Day-konferansen, MIT-studien, Limits to Growth, og David Rockefellers trilaterale kommisjon.

    Club of Rome.
    I 1968 grunnla David Rockefeller en tenketank, The Club of Rome, sammen med Aurelio Peccei og Alexander King. Aurelio Peccei, var direktør i Fiat, eid av den mektige italienske Agnelli-familien. Agnelli var en nær venn av David Rockefeller og medlem av den rådgivende komiteen til Rockefellers Chase Manhattan Bank. Agnelli og David Rockefeller var nære venner siden 1957. Agnelli ble et viktig medlem av David Rockefellers trilaterale kommisjon i 1973. Alexander King, leder av OECD Science Program, var også konsulent for NATO. Det var begynnelsen på det som skulle bli den nye «folk forurenser»-bevegelsen.

    I 1971 publiserte Club of Rome en svært tvilsom rapport, Limits to Growth, som spådde slutten på sivilisasjonen slik vi kjente den på grunn av rask befolkningsvekst, og med begrensede ressurser som olje. Rapporten konkluderte med at uten vesentlige endringer i ressursforbruket, «vil det mest sannsynlige resultatet være en ganske plutselig og ukontrollerbar nedgang i både befolkning og industri». Den var basert på falske datasimuleringer av en gruppe MIT-dataforskere.

    Den uttalte spådommen i 1971; «Hvis veksten i verdens befolkning, industrialisering, forurensning, matproduksjon og ressursutarming fortsetter, vil grensene for vekst på planeten nås en gang i løpet av de neste hundre årene». I 1973 inviterte Klaus Schwab Peccei til Davos, til sitt tredje årlige forretningsleder-møte for å presentere Limits to Growth for konsernsjefene.

    I 1974 erklærte Roma-klubben: «Jorden har kreft og kreften er mennesket.» Deretter: «verden står overfor mange globale problemer, som overbefolkning, matmangel, utarming av ikke-fornybare ressurser, miljøforringelse og dårlig styring». De hevdet at en «horisontal» restrukturering av verden er nødvendig. Som drastiske endringer av verdisystemet og menneskets mål, helt nødvendig for å løse energi-, mat- og andre kriser, dvs sosiale endringer, og det er behov for endringer i individets holdninger dersom vi skal få en overgang til organisk vekst.

    I deres rapport fra 1974, Mankind at the Turning Point, argumenterte The Club of Rome videre:
    Økende gjensidig avhengighet mellom nasjoner og regioner betyr mindre uavhengighet. Nasjoner kan ikke være gjensidig avhengige, uten at hver av dem gir opp en del av sin egen uavhengighet. Nå er tiden inne for å utarbeide en overordnet plan for organisk bærekraftig vekst, og en utvikling i verden basert på global allokering av alle begrensede ressurser og et nytt globalt økonomisk system. Det var en tidlig beskrivelse av FNs Agenda 21, Agenda2030 og Davos Great Reset i 2020.

    David Rockefeller og Maurice Strong.
    Den desidert mest innflytelsesrike organisatoren av Rockefellers «nullvekst»-agenda på begynnelsen av 1970-tallet, var David Rockefellers mangeårige venn, oljemilliardæren Maurice Strong. Kanadiske Maurice Strong var en av de viktigste talsmenn, for den vitenskapelig uredelige teorien om at CO2-utslipp fra kjøretøy, kullkraftverk og landbruk, var årsaken til en akselererende global temperaturøkning som truer «planeten», såkalt global oppvarming.

    Svar
  • Northern Light.
    25 oktober 2022 17:53

    Del 2. Som leder av 1972 Earth Day FNs Stockholm-konferanse fremmet Strong en agenda for befolkningsreduksjon, og å senke levestandarden i verden for å «redde miljøet». Strong presenterte sin radikale øko-propaganda: «Er ikke det eneste håpet for planeten at de industrialiserte sivilisasjonene kollapser? Er det ikke vårt ansvar å få det til?» Dette er det som nå skjer under dekke av en global pandemi.

    Strong var et merkelig valg for å lede et stort FN-initiativ for miljøet, ettersom karrieren og hans enorme formue var bygget på olje, som de nye forkjemperne for ‘økologisk renhet’, David Rockefeller eller Robert O. Anderson fra Aspen Institute eller Shells John Loudon.

    Strong hadde møtt David Rockefeller i 1947, og fra det tidspunktet ble karrieren hans knyttet til nettverket til Rockefeller-familien. Gjennom sitt vennskap med David Rockefeller ble Strong, bare 18 år gammel, gitt en nøkkelposisjon i FN under FNs kasserer, Noah Monod. FNs midler ble håndtert av Rockefellers Chase Bank. Dette var typisk for modellen «offentlig-privat partnerskap» som ble brukt av Strong; privat profitt fra offentlig forvaltning.

    På 1960-tallet ble Strong president for det enorme energikonglomeratet og oljeselskapet i Montreal kjent som Power Corporation, eid av den innflytelsesrike Paul Desmarais. Power Corporation ble angivelig også brukt som et politisk fond for å finansiere valgkampanjer til utvalgte kanadiske politikere som Pierre Trudeau, far til Davos-protesjén Justin Trudeau.

    Earth Summit I og Rio Earth Summit.
    I 1971 ble Strong utnevnt til undersekretær for FN i New York, og generalsekretær for den kommende Earth Day-konferansen, United Nations Conference on the Human Environment (Earth Summit I) i Stockholm. Han ble også samme år styremedlem for Rockefeller Foundation, som finansierte Stockholm Earth Day-prosjektet. FNs miljøprogram (UNEP) ble opprettet med Strong som leder.

    I 1989 ble Strong utnevnt av FNs generalsekretær til å lede FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992, eller UNCED («Rio Earth Summit II»). Han var leder av utformingen av FNs «bærekraftige miljø»-mål, Agenda 21 for bærekraftig utvikling, som danner grunnlaget for Klaus Schwabs Great Reset, og opprettelsen av FNs panel for klimaendringer (IPCC). Strong, som også var styremedlem i WEF, hadde sørget for at Schwab skulle fungere som rådgiver for Rio Earth Summit.

    Som generalsekretær for FNs Rio-konferanse bestilte Strong også en rapport fra Club of Rome, The First Global Revolution, forfattet av Alexander King, som innrømmet at CO2-påstanden om global oppvarming bare var et påfunn for å fremtvinge endring: «Menneskets felles fiende er mennesket. I jakten på en ny fiende for å forene oss, kom vi på ideen om at forurensning, trusselen om global oppvarming, vannmangel, hungersnød og lignende ville være passende. Alle disse farene er forårsaket av menneskelig inngripen, og det er kun gjennom endrede holdninger og atferd at de kan overvinnes. Den virkelige fienden blir da menneskeheten selv».

    President Clintons delegat til Rio, Tim Wirth, innrømmet det samme og sa: «Vi må bruke global oppvarming som et problem. Selv om teorien om global oppvarming er feil, vil vi gjøre det rette når det gjelder økonomisk politikk og miljøpolitikk».

    Svar
  • Northern Light.
    25 oktober 2022 18:00

    Del 3. I Rio introduserte Strong først den slue ideen om «bærekraftig samfunn», med et mål om å eliminere CO2 og andre såkalte drivhusgasser. Agenda 21 ble Agenda 2030 i september 2015 i Roma med pavens velsignelse, med 17 «bærekraftige» mål. Den erklærte blant annet: «Landareal, på grunn av sin unike natur og den avgjørende rollen den spiller i menneskelig bosetting, kan ikke behandles som en vanlig eiendel under kontroll av enkeltpersoner og underlagt markedet. Privat grunneierskap er også et hovedinstrument for akkumulering og konsentrasjon av rikdom, og bidrar derfor til sosial urettferdighet. Sosial rettferdighet, byfornyelse og utvikling, anstendige boliger og sunne forhold for folket kan bare oppnås hvis landareal brukes i samfunnets interesse som helhet». Kort sagt må privat jordeierskap sosialiseres for «samfunnet som helhet», en idé velkjent i Sovjetunionens dager, og en sentral del av Great Reset.

    I Rio i 1992 hvor han var styreleder og generalsekretær, erklærte Strong: «Det er klart at dagens livsstil og forbruksmønstre for den velstående middelklassen, som et høyt kjøttinntak, forbruk av store mengder frossen- og ferdigmat, bruk av fossilt brensel, apparater, klimaanlegg i hjemmet, på arbeidsplassen og i forstads-boligen, ikke er bærekraftig». Strong levde ikke selv som han belærte andre. Det Strong ikke fortalte sine miljøvernallierte i Rio, var at han også hadde gjort et enormt kjøp av Colorado Land and Cattle Company fra den saudiske våpenhandleren og CIA-mannen, Adnan Khashoggi.

    På det tidspunktet var Strong sentral i omformingen av FN, ved å innføre en ny global teknokratisk fascisme, ved å bruke alvorlige skremsler om utryddelse av livet på planeten og global oppvarming, og slå sammen stater med selskaper i et ikke-folkevalgt styre, under et falskt dekke av «bærekraft». I 1997 hadde Strong ledelsen over utformingen av handlingsplanen etter Earth Summit; The Global Diversity Assessment, en plan for en fjerde industriell revolusjon. En oversikt over alle ressurser på planeten, hvordan de skal styres og kontrolleres, og hvordan denne revolusjonen skal lykkes.

    På dette tidspunktet var Strong formann for Klaus Schwabs World Economic Forum. I 2015 etter Strongs død skrev WEF grunnlegger Klaus Schwab: «Han var min mentor siden opprettelsen av forumet, en god venn, en uunnværlig rådgiver, og i mange år medlem av styret vårt».

    Før han ble tvunget til å forlate FN på grunn av Irak Food-for-Oil-korrupsjonsskandalen, var Strong medlem av Club of Rome, Trustee of Aspen Institute, Trustee of Rockefeller Foundation og Rothschild Foundation. Strong var også direktør for det okkulte Temple of Understanding of the Lucifer Trust (også kjent som Lucis Trust), ved Cathedral of St. John the Divine i New York City, «hvor hedenske ritualer inkluderer å følge sauer og kyr til alteret for velsignelse. Her holdt visepresident Al Gore en preken, mens tilbedere marsjerte til alteret med boller med kompost og mark». Dette er den mørke opprinnelsen til Schwabs Great Reset-agenda, der vi bør spise mark og ikke ha privat eiendom for å «redde planeten». Agendaen er mørk, dystopisk og ment å eliminere milliarder av «vanlige mennesker».

    Fra F. William Engdahls blogg, publisert 22 oktober. Skrevet av F. William Engdahl.
    Oversatt fra engelsk og noe forkortet. Linker og kilder i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: The Dark Origins of the Davos Great Reset.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Plyndring:

Det sitter i genene.

Forrige innlegg

De ante ikke hvordan de virket på mennesker.

mRNA-vaksinene ble ikke testet på folk før en presset hele befolkningen til å ta dem.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.