POSTED IN Olje-Energi

Oljeprodusenter:

Betaler deg for å hente oljen deres.

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Det som kalles korona-krisen kamuflerer egentlig en stor krise som er utviklet innen olje-sektoren. Det pågår en priskrig om markedsandeler på oljemarkedet, særlig mellom USA, Saudi-Arabia og Russland. USAs innenlandske (men også canadiske) oljeprodusenter (skiferolje) er avhengige av høye oljepriser. Driften deres er i stor grad lånefinansiert.

Saudi-Arabia sliter med sin dyre krig mot Jemen og her er landets statsfinanser helt avhengig av oljesalg. Lave oljepriser betyr mindre inntekter. Å øke oljeproduksjonen er som å pisse i buksene en vinterdag for å holde varmen: Større volum senker prisene.

Russland har også store inntekter av oljen, men produserer til lavere kostnader enn USA. De er i langt mindre grad enn Saudi-Arabia avhenge av dette produktet. Men med så lave priser som vi nå har, kan ikke landet få inntekter av produksjonen.

For oljeproduserende land som Iran og Venezuela og andre er de lave prisene en katastrofe. For land som må importere alt av olje, som f.eks. Japan og Tyskland, er lave prisen en kjempefordel.

Kisen som følger av korona-tiltakene forsterker naturligvis prisfallet på olje for etterspørselen går ned. Og hvis ikke tiltakene stoppes vil dette fortsette. Norge påfører seg selv selvskade med sin politikk, bortsett fra vi vi har nesten ingen innflytelse på oljeproduksjonen og prisfastsettelsen ute i verden.

Knut Lindtner

Innenlands oljeprodusenter i Nord-Amerika selger olje til under 10 dollar fatet.

Minst én produsent selger til negative priser, de betaler deg for å ta imot deres råolje.

Fra Anti-Empire. 

Oljemarkedet lider. Etterspørselen har stupt, rundt tre milliarder milliarder mennesker er innestengte akkurat nå når verden står overfor en historisk overproduksjon.

Disse brukes nå som oljelager: Foto: taner ardalı@tanerardali

I mellomtiden fylles verdens råoljelagre raskt opp. Den lagres i alt fra underjordiske huler til jernbanevogner og tankskip. For innenlands produsenter betyr dette nesten ingenting. Noen betaler allerede kundene for å ta unna deres olje,

Konsekvensene vil bli langvarige. Oljeborere i USA og andre steder trapper ned eller stanser produksjonen helt. Overfor en bakgrunn med stadig økende kutt, vil ikke dette kunne gjenopprettes raskt. Om prisene vil bli bedre er avhengige av at verden kommer seg av sykdommen.

Kollapsen i etterspørselen etter bensin, flybensin og diesel har vært helt uhørt både i fart og i mengder.

Goldman Sachs Group Inc. antok på mandag at med økonomier som står for 92 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt nå er under sosialt press. Mangelen på etterspørsel denne uken står for 26 millioner fat olje hver dag. Det er omtrent en firedel under fjorårets nivå.

I løpet av en måned er det et tap på 800 millioner fat.  Tallene som er blitt publisert fra de avstengte økonomiene i Italia og Spania antyder at tilstanden vil bli enda verre. Etterspørselen etter spansk diesel har sunket med 61 %.

Kollapsen sprer seg naturligvis videre til raffinerier, rørledninger og verdens begrensede mulighet til å få solgt unna oljen.

Det finnes ikke noe presis anslag over hvor stor kapasiteten til å lagre oljepriodukter er. Analytikere som S&P Global Platts antyder 1,4 milliarder fat, inkludert 4 millioner i flytende form.

Så langt har 50 prosent av denne kapasiteten blitt tatt i bruk, men tallene vil øke til 90 prosent ved utgangen av april.  Det er et tydelig press på fraktratene, der flåten av svært store hangarskip fylles opp, og det gjør det vanskeligere å bruke disse når de skal brukes som oljelagre, eller til å frakte olje til en kjøper.

Kostndene for en slik tur fra Midt-Østen til Kina har økt til det syvdobbelte. Reliance Industries Ltf. betalte 400 000 dollar dagen for en supertanker som fraktet olje fra Midt-Østen til vestkysten av India tidlig i april.

Ikke bare produsentene innenlands sliter. Foto: Warner@warnerl

For de som borer olje inne i landet er bekymringene enda større. De mangler muligheter til å lagre lokalt, og selskapene som driver rørledningene ber dem kutte produksjonen eller bevise at de har kjøpere til råoljen sin før de sender den ut. De har simpelthen ingen steder å gjøre av olje til de nåværende prisene. Og i mellomtiden kutter raffineriene ned produksjonen etter hvert som som de  når grensen for lagring.

Alt dette betyr at negative oljepriser – når produsentene faktisk betaler kundene for å ta unna oljen – ikke bare er en mulighet. Det er allerede en realitet.

De globale indikatorene for olje, West Texas Intermediate (WTI) and Brent har falt i verdi med to tredeler dette året. Men de kommer nok ikke til å falle under null. Du får jo ikke betalt for å fylle opp bensin på bilen,

Men når oljeprisene nærmer seg 20 dollar fatet, så betyr det nå mer hvor mye det koster å produsere den. 

Sjekk bare ut hvor mye kostbar raffinering og dyr transport kommer på. 

Wyoming Aspalt Sour som arbeider med asfaltering var blant de første som fikke røde tall, underskudd på 0,19 dollar pr. fat i midten av mars. Det rapporterte mine kolleger Javier Blas og Sheela Tobben forrige måned.

Andre produsenter selger antakelig også med tap. Effektive subsidierte kjøpere tar antakelig fortjenesten. 

Western Canadian Select, indikator for den gigantiske oljesand-industrien i Canada, ligger nå på rundt 5 dollar, mens Bakken råolje i Gurnsey, Wyoming, er nede på ensifrede tall også. Gapet til WTI har blitt enda videre. 

Mange av disse produsentene har allerede kuttet ned eller stengt. Whiting Petroleum Corp. et skiferolje-selskap, leverte inn konkursbegjæring på onsdag.

Oljeletere, service.selskaper og andre er i alvorlige vansker også. Og trykket føles ikke bare i USA.  Russland sier de ikke vil øke produksjonen med de nåværende prisene. Equador har ikke greidd å finne kjøpere.

Hva betyr alt dette for en eventuell bedring?

Først av alt så må tapet av etterspørsel bety at kanskje en resolusjon om et lite Saudi-russisk innspill kan hjelpe litt. Kanskje kan det lette presset på verdens flåte av svært store oljetankere, kjent som VLCCere. 

En virkelig økning i prisene vil kreve at etterspørselen kommer tilbake. På det punktet vil det ikke kreve mye å få til en midlertidig økning, avhengig av hvor mye som er lagret, hvor mye de som handler med olje gjennom finansielle kontrakter vil løsne på situasjonen.

Geopolitisk kan det hjelpe litt at de oljeproduserende nasjonene er presset.

Men for øyeblikket er likevel de negative prisene kommet for å bli.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde v/Zbynek Burrival

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Det ser ut som Trump har en plan om å innføre toll på import av olje til USA (USA innfører feks en målpris på 60 dollar fatet, hvis importert olje har en pris på 40 dollar så får den en toll på 20 dollar etc). Dermed kan Trump tvinge oljeprisen i USA til å ligge på rundt 60 dollar. USA er nå nesten selvforsynt med olje og kan vhja toll forhindre at store deler av fracking-industrien i USA går konkurs. Samtidig vil dette kunne bli et signal om at globaliseringens epoke for alvor er slutt i og med at det internasjonale oljemarkedet med global felles oljepris bryter sammen. EU derimot vil helst ha en lavest mulig oljepris, selv om det skulle skape alvorlige problemer for norsk økonomi. Men egentlig ønsker nok både Russland og Saudi Arabia å ha en høyere oljepris enn feks 20 dollar fatet, og oljeprisen kan nå stige når disse land innser at det ikke lenger vil være mulig å slå fracking-industrien i USA konkurs pga tollbeskyttelse.

    Svar
  • «Men når oljeprisene nærmer seg 20 dollar fatet, så betyr det nå mer hvor mye det koster å produsere den.».
    Det som egentlig betyr noe, er om vi buker mer enn vi får enn vi får.

    For mye eller for lite, krise skal vi nok greie lage uansett, bare vi regner velstand i penger.

    Den neste nye «krisen»; for mye torsk? Prisene faller!
    https://www.nrk.no/nordland/oppdaget-enorme-mengder-skrei-pa-et-lite-omrade-i-vestfjorden-i-lofoten-1.14975018
    Nå har vi jo for mye olje i verden på grunn av (ønsket )reduset forbuk , så prisene faller. Penge-økonomer får dellierium.
    Og for et par år siden var det for mye Kongekrabbe.
    Eller er alle forestillinger om «krise» menneskeskapt? Hva vil vi, hva er målet vårt?

    Svar
  • Ville det bli krise om nødvendig energi ble fri? Og gav oss nok energi, enten det var solenergi, vind , bølge, hydrogen eller noe annet nytt. ?

    Som det vi har nok av, det mer livsviktige, oksygen , som ikke er noe vi må handle eller spare eller prisregulere opp eller ned?

    Er det krise, eller priser, vi vil ha, eller er det velstand, livsrom og pusterom ?
    Hvem bedrar oss? Vi, eller bakmennene som skaper våre forestillinger?
    Vår mentalitet er vår skjebne.

    Svar
  • Forbruket av olje i verden har nå falt med ca 20%, hvilket er et helt enormt stort fall. Dette skjer pga korona-krisen og ikke fordi andre former for energi er i ferd med å overta for petroleum. Hvis investeringene i olje/gass nå faller fremover kan man om få år komme til å oppleve energimangel i verden og vil bli møtt av en gedigen og grusom energikrise før man har fått på plass andre energikilder. For Norge er det viktig å opprettholde olje/gass-virksomheten for sikre inntekter til staten og for å opprettholde aktivitetsnivået i en økonomi rammet av korona. Men for verden er det viktig med investeringer i bla norsk olje/gass virksomhet for å unngå en energikrise om noen år. (Fremdeles vil petrokjemisk industri trenge olje/gass til fremstilling av slikt som kunstgjødsel, plast, kjemikalier, asfalt, oljegrus og ulike typer smøreoljer. Og kanskje blir det også mulig å produsere hydrogen eller ammoniakk på en billig måte fra naturgass og bruke dette som drivstoff)

    Svar
  • «Hvis investeringene i olje/gass nå faller fremover kan man om få år komme til å oppleve energimangel i verden»

    Hvis forbruket synker (etter manges ønske), fordi vi kutter ut alt unødvendig forbruk, flyturer & frakt, så er det jo ingen krise om produksjonen og prisene synker.
    Arbeidskreftene er der, som det viktigste i sammen med ideer og arbeidslyst, energi har vi altså nok av etterhvert pga. lavere forbruk.
    Og lave energipriser, gratis oksygen og CO2, og godt med grødejord/vekst og sol burde ikke gi noen krise. Tvert imot. Kun penge- (tall) krise.

    Den kan vi le av.
    Så har vi altså også gratis latter.
    Glede i hjertet gir god helse.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Klimasaken:

Aftenposten forvrenger fakta.

Forrige innlegg

Det er mange som dør som har korona.

Ikke beskyld koronaen for alle dødsfallene.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.