Oljen: Har gitt oss velstand, fjernet slitet, gitt oss mat og medisiner, og reddet millioner av liv

4. juni 2021

Politisk redaktør Lars West Johnsen i Dagsavisen snur verden på hodet i et nyhetsbrev fra avisen, med tittelen «Er ikke olja minst like skadelig som alkohol og tobakk?» Maken til historie- og kunnskapsløshet er det lenge siden har stått på trykk i en norsk avis. Demoniseringen av oljen har tydeligvis ingen grenser. 

Av Morten Jødal, biolog og styreleder i Klimarealistene

For virkeligheten er den stikk motsatte. Hele vårt moderne samfunn hviler på den industrielle revolusjon, som var en energirevolusjon. Gjennom ulike energikilder, hvorav olje og kull var de viktigste, slapp vi det umenneskelige slitet i vareproduksjonen. Og transport. Effektiviteten i det maskinelle arbeidet tok fra oss hakke og spade, sendte traktorer på jordene, og gjødsel ut i hveteåkeren. Vi har mangedoblet matvareproduksjonen, uten å øke dyrkingsarealet. Fossil energi sørger for rent drikkevann i hele verden, og fjerner vannbårne sykdommer. Oljen gir oss millioner av bruksgjenstander, som det moderne samfunn ikke kan klare seg uten. 
___________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Miljømytene
___________________________________________________________________________________

Utryddelsen av fattigdom, sult og slit følger som hånd i hanske tilgangen til rimelig og sikker energiforsyning. Det vet alle land som fremdeles har store deler av sin befolkning i elendighet. Elektrisiteten fra olje, kull og gass driver sykehus, gir lys og varme på skoler og universiteter, offentlige kontorer, sørger for transport av matvarer, og gir lys i hjemmene. Fossil energi skaper arbeidsplasser, hvor inntektene fra lønnet arbeid løfter fattige mennesker ut av deres elendighet. 

Gjennom de siste hundre år har andelen av den globale befolkning som omkommer av klimarelaterte hendelser blitt redusert med 99 prosent. De aller fleste av disse klimarelaterte dødsfallene var forårsaket av tørke. Manglende nedbør gir sviktende matvareproduksjon, sult og død. Det er historie, og årsaken er kort og godt: olje. Ved hjelp av bensin, diesel og flybensin transporterer vi matvarehjelp inn med lastebiler og fly, og hindrer mennesker i å dø av sult. Uten disse produktene fra olje ville hundrevis av millioner mennesker ha mistet livet de siste tiårene. Det er dette den politiske redaktøren sammenlikner med alkohol og tobakk. Det er vanskelig å sette ord på slik uforstand.

Verden vil i mange tiår trenge olje, kull og gass. Opphører norsk oljeproduksjon, vil andre ta over. Det vil kraftig øke CO₂-utslippene. Grunnen er enkel. Fordi Norge ikke brenner gass som er assosiert med olje, har vi de aller laveste CO₂-utslippene i verden per produsert oljeenhet. Opphør av norsk oljeproduksjon vil derfor gi høyere globale utslipp, fordi andre land «fakler» denne gassen. Er man bekymret for klimaet, er det dosene som teller. Den politiske redaktøren tar derfor feil når han skriver «som om klimagassene er mer godartet når de kommer fra Norge». Det handler ikke om god eller dårlig. Det handler om mengde. 

I mer enn 40 år har vi blitt fortalt om en kommende klimakatastrofe. Ingen av de påståtte eksistensielle truslene knyttet til klimaendringer har materialisert seg. En svakt varmere klode gir både fordeler og ulemper, men endringene hverken har eller vil innebære noen vesentlige endringer av økonomien i verden, havnivåstigning eller ekstremvær. Vi har ikke sett en klimaflyktning, til tross for FN-påstander om titalls millioner. Vi har alltid tilpasset oss endringer, og vil ikke ha problemer med å gjøre det i framtiden. 

Lars West Johnsen skriver at «I Norge har det vært forbudt å reklamere for røyk siden 1975. Oljen er betydelig verre. For barnebarna dine». Det er skremselspropaganda. I tillegg er demoniseringen av oljen historieløs. Vi har utrolig mye å takke den for. Olje har rett og slett en høy moralsk og etisk standard. Det er mer enn hva vi kan si om den politiske redaktøren i Dagsavisen. 

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Zbynek Burival