Tangen må betale 335 millioner til britiske skattemyndigheter etter forlik
I april 2016 avslørte en lekkasje, kalt Panama Papers, hvordan advokatbyrået Mossack Fonseca tilrettela for grov og omfattende kriminalitet, blant annet våpensmugling, skatteunndragelse og menneskehandel. 11,5 millioner dokumenter ble lekket fra advokatbyrået til Süddeutsche Zeitung.
Statsministeren i Island, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, måtte da gå etter avsløringer om bankkonto i skatteparadis. I hans tilfelle var det ikke påvist direkte ulovligheter, men det ble for politisk belastende å ha en statsminister som opererte fra skatteparadis.
______________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Øyvind Andresens blogg
______________________________________________________________________________
I Norge derimot blir det ansatt en oljefondsjef som aktivt har brukt en rekke skatteparadis for å bygge opp sin milliardformue. Nicolai Tangen har offentlig forsvart skatteparadiser som i realiteten er en trussel mot velferden og liv for folk i verden og en avgjørende årsak til den globale fattigdommen samt redskaper for hvitvasking av narkopenger.
VG melder 11/6 at Tangen må betale britiske skattemyndigheter 335 millioner kroner etter et forlik. Hedgefondet han bygde opp i Storbritannia, havnet i en stor skattetvist om bruk av skatteparadiser mens han fortsatt ledet det. Konflikten gjaldt en bonusordning i AKO Capital, som i flere år brukte to skatteparadis for å kanalisere over en milliard kroner fra selskapet til partnerne. Deriblant til Nicolai Tangen selv.
I Norge blir altså folk som Tangen premiert med sentrale stillinger, en person som på alle måter har prøvd å unngå å bidra til felles velferd. Han har råd til å betale. Han fikk med seg et utbytte på 2,1 milliarder kroner fra sitt tidligere forvalterselskap Ako Capital da han skifta jobb i fjor.
Forsidebilde: Scott Graham
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 231 ganger.
5 kommentarer. Leave new
Kanskje nyttig å vite at Norge faktisk skatteavtaler med en del skatteparadiser.
« skatteparadiser som i realiteten er en trussel mot velferden og liv for folk i verden og en avgjørende årsak til den globale fattigdommen «
Er det? Hvordan går det til? Fortell.
Når det er ledige arbeidskrefter i f.eks. Norge, Europa eller Afrika.
Og en person setter i gang produksjon av noe som folk trenger, – men uten å betale skatt av dette.
Får da folk større eller mindre velferd?
Når f.eks. Kongekrabben ble sett på som en trussel mot livet på norskekysten, og myndighetene stod på nippet til å bruke arbeidskrefter til nedsette en kommisjon og bevilge penger for å stoppe denne utbredelsen.
Så tok innovative fiskere opp Kongekrabben og solgte/distribuerte denne maten så folk kunne bli mette.
Helt gratis, uten kostnader for noen.
Så ble det et PROBLEM, – de betalte ikke skatt av hjelpen/mathentingen! (Skatteparadis eller ikke.)
Ble det mere eller mindre velferd i Norge av dette mattilskuddet?
Dermed brukte myndighetene tusenvis av arbeidstimer på advokater, politikere og politi for bøtelegge og fengsle disse «forbryterne/skatteundragerne». Altså system-arbeidstimer som ikke produserte noe somhelst av produksjon som kunne fordeles i samfunnet.
Ble det mere eller mindre velferd i Norge av denne ikke-produksjonen fra disse «arbeids»kreftene, bortsett fra noen flere penger/tall til en administrasjon?
Når de samme myndighetene bruker mange årsverk på å bygge en stortingsgarasje som ikke har noen verdi for annet enn politikerne,… Men entreprenørene sikkert betaler skatt av dette, – for «svart» arbeide/skatteundragelse ødelegger velferden i samfunnet! (?)
Ble det mere eller mindre velferd i Norge av denne bruken av arbeidskrefter?
Når de samme myndighetene bruker arbeidskrefter og resurser på å bombe og ødelegge boliger og infrastruktur i andre land som ikke angrep noen. ( Fordi de har fått Kongekrabbepenge- midler og har vært på politisk «arbeids»-kurs i USA?)
Blir det mindre eller mere velferd eller fattigdom i Norge eller verden som så må bruke arbeidskrefter og resurser på å bygge dette opp igjen?
Det er ikke skatt til en (eventuelt sløsende) administrasjon som bygger velferd i Norge eller verden.
Det er all innovasjon/aktivitet, bruk av arbeidskrefter til REELL produksjon, og som automatisk spres til et marked i nasjonen.
Det er ikke skatteundragelser som lager fattigdom i Norge eller verden. Det er heller ikke «rike» som setter i gang ( mer effektiv) produksjon med ellers arbeidsløse krefter , – selv om de sitter igjen med over halvparten av den mer effektive produksjonen, eller ikke betaler skatt.
Det som skaper fattigdom i en nasjon er alt «arbeide» som kun er systemarbeide, politisk sysselsetting uten noe reelt innhold som kan fordeles, bortsett fra penger/tall.
Et nasjon som har ledige arbeidskrefter og bruker disse fornuftig til reel produksjon vil aldri være fattig, uansett pengebeholdning eller skatt.
Et nasjon som bruker så få arbeidskrefter som mulig til administrasjon, system og talltriksing, vil ha flere arbeidskrefter til ønsket produksjon. Og en produksjon vil alltid kunne fordeles til befolkningen. Med eller uten skatt. ( Og med lav skatt, mindre behov for skatteparadis.)
En nasjon som forveksler «arbeid» og arbeid. Forveksler penger/tall – og reelle verdier og arbeidskrefter, vil bli gjennomsøkt av fattigdom og uforutsigbarhet gang på gang. Uansett hvor mange årsverk de bruker på «fordelingspolitikk».
Hva er skatt?
Vet vi det. Tenker vi over det?
Tenker vi?
“Jeg betaler min skatt med glede”
Det ligger mye historisk minne i ordenes opphav og bruk. Historisk sett har skatt altså med smerte og offer å gjøre, fryktelige plikter og byrder som koster sorg og elendighet og tap av liv og helse. Dette historiske minnet om beskatningens åk står i grell kontrast til eplekjekke sosialister som gliser fra øre til øre, oser av energi og erklærer stolt og arrogant at “jeg betaler min skatt med glede.
…….Husk dette neste gang du treffer en sosialist som står og gnikker på seg selv mens han glisende sier “jeg betaler min skatt med glede:” det er kun et offer som betaler skatt, og det finnes ingen glede i å være et offer. Det er ikke tilfeldig at “offer” betyr både en altruistisk ytelse (“å ofre seg, å gi et offer.”) og en person som har blitt utsett for et overgrep ”
http://onarki.no/blogg/2011/09/skatt-og-altruisme/
Vi burde i det minste forlange at våre inndratte arbeidskrefter/livstimer/skatter gikk til å bygge opp samfunnet vi lever og arbeider i.
– Ikke samle penger til å ødelegge andre samfunns oppbygging.
Hvis det er tvang& ødeleggelse som er meningen med å ha en fordyrende administrasjon og betale skatt, bør vi som samfunn kvitte oss med denne utgiften og begynne å bygge samfunnet vårt.
Og i første omgang begynne å tenke.
Hva gjør politikere, f.eks. MGD?, – som lever av folks skatter/slit.
De bruker nasjonens arbeidskrefter til administrasjon for å innhente skatt av folks arbeide.
For så å «fordele/støtte» halvparten av dette inndratte skattebeløpet ( «Arbeids»-administrasjonen av tullballet tar resten) til folk i Oslo som vil kjøpe el-sykkel. En sykkel som kan fåes fra 10- 50 000,- , takket være god innovasjon og konkurranse.
Nå skal altså de dyreste syklene sponses. De billigste klarer selvfølgelig alle å kjøpe sjøl uten en fordyrende politisk administrasjon. Men nå gjør altså inndratte skatter til at de blir dobbelt så dyre for samfunnet – og folk.
Betale skatt med glede? Er det skatteparadiser, – eller politikere, som gjør en nasjon fattigere?