POSTED IN Norge, Norsk politikk

Oberstløytnant:

Norge er nå uten eget forsvar av landet.

12 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

NORGE UNDER POLITISK KONTROLL AV USA

Vernepliktsforsvaret av Norge bestod i 1991 av kommando- og forsyningsorganisasjoner i alle grener av Forsvaret. Kampstyrkene var sju skvadroner jagerfly og en skvadron maritime overvåkningsfly, et sterkt kystforsvar med anlegg på land og en stor småbåtmarine med kraftige våpen, en mobiliseringshær på ett hundre og sekstitre tusen fullt utrustede soldater, med avdelingsmateriell trygt lagret i tørrluftventilerte telthus. Heimevernet disponerte nitti tusen soldater som var stridsdyktige i løpet av timer, og hadde hurtig mobiliserbare antiterrorstyrker i de større byene. Fedrelandet brukte fra 1945 til 1991 årlig femten prosent av nasjonalproduktet til forsvar, før raseringen av organisasjon og infrastruktur startet. Forsvarsødeleggelsene har fortsatt til dags dato. De restene av forsvar som opprettholdes er ubetydelige. Under regjeringen Solberg er amerikanske styrker i landet blitt tallmessig økt etter salamiprinsippet. Russiske diplomatiske advarsler om dette, og flere russiske militære øvelser er klare politiske signaler som den norske regjering ikke har oppfattet.

«Treaty of Ghent» malt av Granger. Ingen erklæringer eller avtaler varer evig.

   

Den norske baseerklæringen av 5. mars 1949 til Sovjetsamveldet sier at utenlandske baser ikke skal etableres i Norge. Erklæringen ble bekreftet som fotnote i NATO-avtalen samme år, og som forbyr etablering av utenlandske baser og stasjonering av kjernefysiske våpen i Norge. Dette ble ytterligere forsterket med selvpålagte restriksjoner mot allierte militære øvelser øst for 24. lengdegrad (Nordkapp). Med et vernepliktsforsvar, et solid totalforsvar med lagring av så- og matkorn for et år, et godt utbygd sivilforsvar med fjernhjelpskolonner (bataljoner) var Norge et passivt land i fred, med god evne til selvforsvar i krise og krig. Slik ble et formelt godt forhold til Sovjetunionen opprettet og vedlikeholdt til 1991 da regjeringen Brundtland plutselig endret en hevdvunnen og betryggende norsk utenriks- og forsvarspolitikk, til å gjøre landet til et militært tomrom.  Denne politikken er ukritisk videreført av alle senere regjeringer.

En modig offiser uttaler seg

Brigader Eldar Berli fratrådte tjenesten som sjef for Brigaden i Nord-Norge i 2018. I Brigadeavisa nr. 3, 2018, som er et medlemsblad for brigadeveteraner står en tankevekkende kronikk av den fratrådte brigadesjefen. 

Foto: iFinnmark (Eldar Berli)

Han peker på at den siste langtidsplan for Forsvaret inneholder en dramatisk endring: I etterkrigstiden var forsvarets viktigste oppgave å utgjøre en ¨krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet¨, som nå er endret til å ¨ sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar¨. Så langt Forsvarets langtidsplan og brigader Berli.

Å hindre en krig er uttrykk for å være passiv, med god evne til kamp hvis likevel angrepet. Med baseerklæringens forbud mot fremmede styrker og kjernefysiske våpen, viste Norge overfor Russland absolutt passivitet. På den annen side viste det norske vernepliktsforsvaret en betydelig stridsevne hvis landet likevel skulle bli utsatt for angrep.   

Basepolitikken og vernepliktsforsvaret viste seg å være en meget vellykket kombinasjon. Selv om Russland og Norge i den kalde krigens tid hadde forskjellige politiske systemer, var den norsk-russiske landegrense fredelig og avslappet, kontinentalsokkelen i Barentshavet ble delt uten konflikt som det sømmer seg siviliserte land. Med et formelt godt forhold landene i mellom var konflikter fraværende.

Det er betimelig å spørre: Hvorfor endret overraskende regjeringen Brundtland 1991 denne effektive forsvarsmodellen, til i praksis å gjøre Norge forsvarsløst?    

Stasjonering av amerikanske soldater i Norge

Fra forhåndslagret som US Marine Corps har på Frigård i Trøndelag i Norge. Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FORSVARET

I 1970-årene tillot Norge bygging av fjellanlegg i Trøndelag til forhåndslagring av materiell for en brigadestyrke i det amerikanske marinekorps. I januarutgaven 2019 av tidsskriftet Military Technology står å lese USA er godt fornøyd med hvordan materiellet blir vedlikeholdt, og har uttrykt ønske om å utvide lagringsarealet. En bekreftelse på at bygging planlegges er ikke å finne. Det er imidlertid bekreftet at det skal bygges fulltreffsikre bunkere for fire amerikanske jagerfly på Rygge.

Regjeringene Solberg har forandret Norge fra å være forsvarsløst til å tillate utenlandske tropper stasjonert i landet. Først ved tre hundre amerikanske marinesoldater forlegges i Norge for å trene i tre måneder, og senere å la styrken øke til trehundre på Værnes og fire hundre på Setermoen. Siste opplysning fra sjef Brig. N. i samme utgave av Brigadeavisa som brigader Berlis kronikk. Styrkene øver tre måneder for umiddelbart å bli erstattet av nye. Regjeringen forsvarer dette med ¨rotasjon ¨ som ikke er en permanent etablering som bryter baseerklæringen.  Regjeringens utsagn er et latterlig forsøk på å bortforklare et faktisk forhold. Den russiske ambassadør i Oslo advarte med en artikkel i Aftenposten våren 2018 mot den amerikanske styrkeoppbygging i Norge.

Russiske anklager om norsk spionasje, og forsiktige advarsler

Våren 2018 dukket Bergsaken opp i norske aviser med anklager fra Russland om norsk spionasje der i landet. Like etter ble seks norske studenter ved et universitet i St. Petersburg overraskende vist ut fra Russland, og redaktøren av Barents Observer som gis ut i Kirkenes nektet innreise. Aviser skrev senere i 2018 at den norske etterretningsstaben har informert om et russisk simulert flyangrep mot Bodø i internasjonalt luftrom var observert, og senere tilsvarende angrep med to formasjoner etter hverandre mot Vardø.  De russiske diplomatiske tiltakene og de militære øvelsene er tydelige politiske signaler som regjeringen Solberg ser bort fra. Det viser regjeringens fullstendig fraværende utenrikspolitiske teft.

Frode Berg

I november 2019 markeres i Kirkenes at det er 75 år siden russiske soldater jaget de tyske okkupantene tilbake til vestsiden av Tana i 1944. Regjeringen har i hele 2018 nektet å invitere president Putin til jubileet som god skikk og bruk ville vært. Den manglende invitasjon er skrekkelig fornærmelse mot landet som ofret mange soldater i kamp for frigjøringen. 13. februar 2019 kunngjør overraskende forsvarsminister Bakke-Jensen at Russlands utenriksminister Lavrov skal delta i jubileumsfeiringen. Noen dager tidligere opplyser regjeringen at Norge ikke vil anerkjenne den selvoppnevnte revolusjonspresidenten i Venezuela. Begge opplysningene forteller om ubetydelige forsøk på oppmyking i forholdet til Russland.       

Nye forsøk på norsk spionasje

5. februar 2019 hadde Dagbladet en meningsytring som fortalte at to ansatte ved Ølen Betong i Murmansk er utvist derfra med anklager om spionasje. En av dem er administrerende direktør i bedriften. I samsvar med Barentssamarbeidet ble filialen av den norske betongbedriften bygd i Murmansk til beste for både Russland og Norge. Ølen Betong viser til at både den norske etterretningstjeneste og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har gjort forsøk på verving av informanter ansatt i bedriften ved ti forskjellige anledninger. Nå reiser bedriften erstatningssak mot Justis- og Forsvarsdepartementet for trakassering og ¨terrorisering¨ av bedriftens ansatte i Russland.

Grenseoppgangen mellom norske hemmelige tjenester    

Striden mellom politiets Asbjørn Bryhn og den militære etterretningstjenestens  Vilhelm Evang på 1950-tallet endte med at tre forskjellige hemmelige tjenester ble opprettet: Politiets Overvåkningstjeneste (POT), senere gitt navnet Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) fikk ansvar for overvåkning av nordmenn og utlendinger i Norge. Forsvarets Sikkerhetstjeneste fikk ansvar for å overvåke sikkerheten ved militær anlegg og forsvarets indre sikkerhet. Forsvarets etterretningstjeneste ble pålagt å innhente opplysninger av militær interesse i utlandet.

At PST nå blir anklaget for å drive verving av spioner i Russland er ikke mindre enn oppsiktsvekkende, og viser et klart brudd på retningslinjene for etatens virksomhet fordi innhenting av opplysninger fra utlandet er etterretningstjenestens ansvarsområde.

Selvsagt prøver Russland å vite hva nordmennene som arbeider i Murmansk bedriver i Norge for å sikre seg selv. I og med at russerne påviser at både PST og E-tjenesten har tatt kontakt med ansatte ved Ølen Betong i Murmansk, må de ha oppdaget dette i Norge på ett eller annet vis. At russere oppdager at norske hemmelige tjenester har tatt kontakt med de Murmanskansatte under opphold i Norge, beviser at den norske kontraspionasjen ikke funger som den skal. Den har PST ansvaret for. En effektiv kontraspionasjeorganisasjon ville oppdaget den russiske overvåkningen i Norge. Alt dette beviser at PST ikke utfører de oppgaver tjenesten er pålagt, og i tillegg har blandet seg inn i etterretningstjenestens domene.

Under militære øvelser i 2018 meldte Brig. N. at flere ukjente droner hadde fløyet over øvingsområdet uten at PST hadde foretatt seg det aller minste for å finne ut hvem som opererte dronene, selv om det er tjenestens ansvar.

Det er ikke slik spioner ser ut.

Etter en interparlamentarisk ugradert konferanse i regi av Stortinget ble en russisk statsborger iflg. Dagbladet pågrepet av PST mistenkt for innsamling av opplysninger fra konferansen, og senere satt på frifot. Hendelsen ble latterliggjort i den russiske TV-kanalen Russia Today, jeg så innslaget selv. 

Det er all grunn til å undersøke hva som foregår i politiets hemmelige tjeneste. Ølensaken, manglende effektiv kontraspionasje, dronesaken og pågripelse av den russiske statsborgeren som samlet ugraderte opplysninger forteller om uprofesjonell virksomhet som må granskes.  

Etterretningstjenestens forsøk på spionverving er likedan uprofesjonell, de gamle og kjente reglene for slik verving er ikke fulgt med katastrofalt resultat til følge, også med referanse til Dagbladets artikkel 5. februar om hva som er skjedd overfor Ølen Betong.

Nye russiske U-båter

Den norske spionvirksomheten i Russland er tydeligvis rettet mot bygging av nye russiske U-båter. I Bergsaken blir det påstått at han hadde med seg en konvolutt med penger fra den norske E-tjenesten til en russer som er dømt for spionasje mot sitt eget land. Betalingen var for opplysninger om en U-båt under bygging, og som vedkommende hadde gitt til Norge.

Russisk u-båt.

Har Norge et presserende behov for kunnskap om russernes nye U-båter? Svaret er nei. Slike er enten båter som skal drive krig mot fiendtlige sjøstridskrefter eller er bærere av strategiske missiler. Ingen av disse er ment som angrepsvåpen mot Norge. Hvilke allierte stater har slike interesser? Først og fremst USA, men nye etterretningsmetoder gjør gammeldags spioneri unødvendig uten å gå i detaljer om dem. Hvorfor kommer så den plutselige norske etteretningsvirksomheten mot Russlands U-båtbygging, og hvordan kan det ha seg at både Etterretningstjenesten og fullstendig meningsløst også PST er i et kraftig søkelys for verving av spioner? Mistanken må gå mot at USA utøver press på Norge om å skaffe opplysninger, og har lyktes i Bergsaken inntil han ble arrestert, og mislyktes fullstendig i saken som Ølen Betong reiser.

USAs militære opptrapping i Nord-Atlanterhavet

USA arbeider iflg. militære tidsskrifter med å danne en hangarskipsgruppe som skal operere i Nord-Atlanteren, kanskje også i Barentshavet. Grunnen oppgis å være at hvis krig skulle bryte ut mellom NATO-land og Russland, vil russiske flåtestyrker true skipstrafikken mellom USA og Kontinentet. Disse må bekjempes mot å nå sine angrepsmål. 

Haga Lunde

Overraskende var Etterretningssjefen, admiral Haga Lundes ugraderte sikkerhetsvurdering i Oslo Militære Samfund 5. mars 2018, der han uttalte at den største militære trussel mot Norge er i Nord-Atlanteren. Påstanden er umulig å begripe. Hvordan kan et stort åpent havområde langt fra Norge utgjøre en militær trussel mot norsk fastland og økonomiske virksomhet til sjøs? Det er i USAs og Kontinentets interesse å sikre skipsfarten i Atlanterhavet. 

Med vår felles landegrense kan en russisk militær overmakt overraskende besette det nordligste Norge i løpet av nattetimer, uten at hverken norske eller styrker fra NATO kan hindre okkupasjonen. Slik er det lett å dømme E-sjefens påstand om den største trussel er i Nord-Atlanteren som usann. 

Er E-sjefen og hele etterretningsstaben på Lutvann ukjent med geografien og styrkeforholdet mellom Russland og Norge? Selvsagt ikke, den arme admiralen må ha blitt diktert til å hevde dette. Forsvarsministeren er hans sjef, som også må ha blitt diktert til å hevde den tåpelige påstanden om Nord-Atlanteren som største trussel mot Norge. Det hele lyser av at USA bestemmer hva norske politikere og militære sjefer skal hevde, og hvilken forsvarspolitikk Norge skal føre. På den måten blir norske grunnleggende interesser ikke i varetatt. 

Flykjøp

Norge kjøper de nye amerikanske angrepsflyene F-35 som er godt egnede  bærere av sjømålsvåpen. Nye maritime patruljefly P-8 Poseidon anskaffes, og for å øke rekkevidden til angrepsflyene er anskaffelse av tankfly på trappene. Kjøp av alle de tre flytypene er i samsvar med E-sjefens ugraderte vurdering i 2018, som tilsier at de begrensede norske stridsmidlene skal anvendes i Nord-Atlanteren. 

P-8 Poseidon

Flykjøpene tapper forsvarsbudsjettet, slik våpen til de tre andre forsvarsgrenene ikke blir nevneverdig fornyet. Årsaken må være at USA dikterer regjeringen Solberg hvordan det norske militære forsvaret skal være. En annen saklig grunn er ikke sannsynlig. Helt enkelt er satsingen for krig i Nord-Atlanteren ene og alene i USAs interesse. 

Hva som etterretningssjefen sa, hva flykjøpene beviser, og endringen av forsvarets oppgave fra å være krigsforebyggende til å bli avskrekkende, betyr at regjeringen Solberg har gitt fra seg styringen av forsvaret til USA.

USAs politiske press mot europeiske NATO-land

Til stadighet pumpes det ut informasjon fra NATO-hovedkvarteret og USA om hvor stor trussel Russland er mot Europa. Det er tydelig at USA ønsker et spent forhold til Russland for å rettferdiggjøre sin enorme pengebruk på militære styrker, en fornuftig dialog landene i mellom er opphørt. Utenriksminister Pompeo var i begynnelsen av februar 2019 i Ungarn for å advare mot samarbeid med Russland, og slik svekke samholdet i NATO. Tilsvaret fra statsminister Orban var i følge TV-kanalen France 24: USA utøver dobbeltmoralisme.  

Krimhalvøya har vært russisk land siden Katarina Den Store som zarina i 1789. I 2015 startet USA sanksjonskrig mot Russland for tilbakeføringen av Krim, og har tvunget de fleste land i Vest-Europa til å delta i sanksjonene, også Norge. Sanksjonene er økonomisk krigføring mot Russland. Den andre effekten av den krigen er at europeisk eksport til Russland er stoppet helt opp. Slik driver USA en økonomisk krig også mot Europa. Det er grunn til å anta at dersom et europeisk land vil trekke seg ut av den økonomiske krigen mot Russland og Europa som pågår, vil vedkommende land bli pålagt amerikanske sanksjoner. Denne harde trussel skal være allmennheten ukjent. Fordi handelen mellom USA og Russland alltid har vært liten, berører sanksjonskrigen ironisk bare Europa mens USA selv går fri. 

Krim har vært russisk siden zarina Katarina Den Store

Likedan arbeider USA hardt for å stoppe byggingen av gassledningen Nordstream 2 fra Viborg på det Karelske Nes gjennom internasjonalt farvann i Østersjøen til Greifswald i Tyskland. Den amerikanske ambassadør til Berlin har ifølge Frankfurter Allgemeine Zeitung 11. februar 2019 sendt trusselbrev til de tyske selskapene som deltar i bygging av gassledningen, og truet med sanksjoner dersom de fortsetter arbeidene. Det tysk-russiske samarbeidet er som en torn i amerikanske øyne, drevet frem av ¨Altkansler¨ Gerhard Schrøder og sittende kansler Angela Merkel. Samarbeid Tyskland- Russland er hva den tidligere kansler Willy Brandt startet og kalte ¨Realpolitik¨, dvs. virkelighetspolitikk.

Tankekorset er at samtidig med den påtvungne sanksjonskrigen, driver USA handelskrig mot europeisk eksport med toll på en rekke produkter. Norsk aluminiumsproduksjon er rammet av toll til USA. I Frankfurter Allgemeine Zeitung 17. februar refereres at Angela Merkel harselerer over at USAs handelsministerium hevder at europeiske biler er en trussel mot USAs sikkerhet. Kvoter på produksjon av tyske biler i USA, importkvoter og toll planlegges innført.

Barentsregionen

Barentssamarbeidet mellom Finland, Norge, Russland og Sverige er ikke i amerikansk interesse. Hva kan så USA gjøre for å ødelegge et internasjonalt samarbeid på Nordkalotten? Rettssak med nordmann som står tiltalt for spionasje mot Russland, og avisskriverier i Norge som Bergsaken og den som Ølen Betong har reist, er velegnet til å reise tvil om Norges egentlige holdning til Russland. Ingen tjeneste er bedre skikket til å oppnå tvilen enn American Central Intelligence Agency, CIA. Tjenesten er velkjent for å operere fra ambassader, med undergravings- og påvirkningsoperasjoner i store deler av verden. Arbeidet har vært fra å gi penger til valgkampen for en USA-vennlig kandidat i en rekke latinamerikanske land og på Filippinene, til lovnader om hjelp til Hmongfolket i Laos for deres støtte under Vietnamkrigen, og som USA senere har sviktet. Drap på uskyldige amerikanere i USA for å legge skylden på Cuba, og utallige andre undergravningsoperasjoner på de mest forskjellige måter er beskrevet på Internet. Det må ikke forundre noen at en aksjon mot de norske hemmelige tjenester er i gang av CIA, antakelig som press til å skaffe opplysninger fra Russland. 

Mest sannsynlig er at regjeringen Solberg har tillatt at såkalte ¨spesialrådgivere¨ fra USAs ambassade i Oslo er blitt sluppet til i PST for å presse tjenesten til å begynne spionverving, med utidig mas om å skaffe opplysninger om russisk U-båtbygging. Dårlige ¨råd¨ kan tenkes å ha blitt gitt, og er beviselig blitt vellykket.

Som ¨samarbeidende tjeneste ¨ er rådgivere fra USA med stor sannsynlighet for lengst på plass i etterretningstjenesten, som likedan må ha blitt presset til uprofesjonelt arbeide i spionvervingen. Kall dette gjerne spekulasjoner. Sannsynligheten er likevel stor for at det hele henger sammen slik. Det er tilstrekkelig å vise til den absolutte kontroll over forsvaret som USA utøver.   

Militære øvelser som politiske signaler

Etterretningssjefen sa i den årlig ugraderte informasjon 2019, at under øvelse Trident Juncture falt GPS-signalene fra satellitter ut over store deler av øvingsområdet i den tid øvelsen varte. Signalmangelen gjorde at andre navigasjonsmidler i fly og på skip måtte brukes. Hva han ikke sa var, at da ble flybomber og raketter utstyrt med styresystemer for GPS-navigering mot målet, såkalte smarte våpen også gjort ubrukelige. GPS-signaler er nødvendige for at NATOs marsjmissiler skal kunne navigere til målet, de nye flyene F-35 er likedan avhengig av GPS-signaler for å fungere. Foruten er de kostbare flyene uten verdi. E-sjefen viste også til manglende GPS-signaler over Finnmark har vanskeliggjort sivil flynavigering i lengre tid. Også de navigasjonsproblemene ble tillagt russisk fjerning av de svake og lett blokkerbare radiosignalene fra satellittene. 

Uten GPS er F-35 ubrukelig.

Den russiske fly- og marinevirksomheten under NATOs store øvelse Trident Juncture ble beskrevet, som om det var en overraskelse! Russerne sendte bombefly med sjømålsmissiler mot NATOs skip i Norskehavet, og foretok andre fly- og skipsbevegelser rettet mot øvingsområdet. Hva forteller dette? En styrkeoppbygging av NATO i Norge vil bli meget utsatt for russiske angrep, som ikke overrasker. 

Under Trident Juncture viste Russland sine motmidler. Da det norske forsvaret hadde som oppgave å forebygge krig i landet, forekom ikke store russiske styrkedemonstrasjoner under militære øvelser i Norge. Det eneste unntaket var da den første forsterkningsøvelsen til Nord-Norge med styrker fra NATO, øvelse Polar Express startet i juni 1968. Den gang kjørte Sovjetsamveldet opp store mekaniserte styrker inntil landegrensen i Sør-Varanger, med skytsene rettet mot Norge. De sovjetiske og norske grensekommissærene gjorde så en reise sammen på landevegen til Tromsø, for å bekrefte at det ikke fantes utenlandske styrker nord for Skibotndalen. Slik ble også den saken løst fredelig.

Forsvarsminster Bakke-Jensen melder at Norge har protestert til Russland mot blokkeringen av GPS-signaler. Russland nekter for ugjerningen, som bare viser NATOs manglende motmidler. Den ensporede satsing på GPS i hele NATO er ikke annet enn en skrekkelig feilvurdering. 

Børge Brende i Kina for å rydde opp i «Nobelpris-tabben» til kinesisk dissidenter.

 

I både E-sjefens orientering og PST-sjefens uken før, ble Russland og China omtalt for truende virksomhet mot Norge. Er det klokt? Med et fortsatt skjørt forhold til China etter den tåpelige Nobelskandalen, og et avkjølt forhold til nabolandet Russland? Neppe. Mon tro, er tjenestene pålagt av USA til å navngi landene som symbol på et godt NATO-medlem og for å vanskeliggjøre økonomisk samarbeid med landene?     

Skipsfart gjennom nordøstpassasjen

Etterretningssjefen advarte 11. februar 2019 mot chinesisk militær maritim virksomhet i Ishavet og Barentshavet som ventes å komme. Han nevnte ikke at Kirkenes er pekt ut som storhavn i den ventede skipstrafikken mellom Øst-Asia og Europa. Det har flere ganger i 2018 vært skriverier i norske og utenlandske aviser om å bygge jernbane fra Kirkenes til Ivalo og videre til Rovanimi, for tilknytning til det europeiske jernbanenettet. Utbyggingene vil åpne for økt handel mellom Europa og Øst-Asia, som er under stor økonomisk fremgang. 

Hvorfor rettet E-sjefen advarselen mot chinesiske sjøstridskrefter (og sivile handelsskip) i nordområdene? Svaret er åpenbart: Den er ikke i amerikansk interesse. Det må antas at USA forsøker å undergrave arbeidet med storhavn i Kirkenes og jernbanebygging fra det nye havneområde til Ivalo. Det samsvarer med USAs mange andre forsøk på å hindre at Europas skal opprettholde et fornuftig forhold til Russland og den gryende supermakt China.

Vil Kina strekke en arktisk rute av den nye Silkeveien til Kirkenes?

Oppsummering

  1. Det er beviselig at regjeringen Solberg i praksis har overført Norges militærpolitikk til USA, følgelig også utenrikspolitikken. Det skyldes at fra regjeringen Brundtland i 1991 begynte med å gjøre Norge til et militært tomrom, som er videreført av alle senere regjeringer, og fullført med regjeringen Solbergs overføring av utenriks- og forsvarspolitikk til USA. Ansvaret for prosessen må helt og fullt tillegges regjeringen Solberg, og ikke USA. 
  2. Like beviselig driver USA økonomisk krig mot både Russland og Europa
  3. NATOs stridsmidler er avhengige av signaler fra satellitter som sender GPS-signaler, som åpenbart kan lammes og gjøre de fleste av NATOs  våpensystemer verdiløse
  4. Øvelse Trident Juncture viste at norsk militært forsvar ikke lar seg forsterke 
  5. De mange amerikanske trusler i Europa mot samarbeid med Russland antyder at samhandling mellom landene på nordkalotten blir forsøkt hindret av USA.

Konklusjon

Den ulykkelige utenrikspolitiske og militære situasjon Norge er satt i under alle regjeringer fra 1991 til dags dato, skyldes at Norge er blitt et militært tomrom. All historisk erfaring forteller at slike tomrom fylles, etter prinsippet ¨alle land har en hær, enten sin egen eller en annen¨.

Veien til Norge som et trygt land å bo

Et Norge som vi leve i fred må bygge på baseerklæringen av 5. mars til Sovjetsamveldet som er bekreftet ved fotnotene i NATO-traktaten, og de selvpålagte restriksjoner mot alliert trening øst for 24. lengdegrad.

Den andre forutsetning er et moderne norsk invasjonsforsvar bygd på alminnelige verneplikt. Medlemskap i NATO er politisk ryggstøtte. En forsvarsmodell med ledelse, organisasjon, stridende avdelinger, forsyningsorganisasjoner og et sivil-militært totalforsvar må atter bygges opp. Andre utveier for å trygge Norge synes umulige å gå. 

Filippinene 15. mars 2019

Einar Ødegård, oberstløytnant.

Innlegger et tidligere publisert på derimot.no

                     

There are friendly countries, but there are no friendly intelligence services. (James Olson, tidligere sjef for kontraetterretningsavdelingen ved CIA)                           

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

12 kommentarer. Leave new

  • Alf Herman Schønhardt
    27 april 2019 19:04

    Dett var et virkelig godt innlegg. Jeg er helt enig og vil bare utdype følgende: Kinas «Vei og Belte» initiativ, som USA er imot, har virkelig fått fart. EU er positiv, den Engelske utenriksministeren har hyllet planene. Italia går med, det samme Hellas som har solgt havnen i Peraeus til Kina. Putin har bestemt at den Trans Sibirske jernbanen skal utvides og forsterkes slik at tunge godstog kan gå mellom Moskva, St. Peterburg, Murmansk og Vladivostok. Gods vil da fraktes miljøvennlig fra den fjærne østen til Europa på en uke. Finland har planer om å koble seg til dette nettet. Da kan Finland sende sine import og eksportvarer til Østen på kort tid. Hva gjør vi i Norge? Pisser USA opp etter ryggen og tror på at alt vil gå bra så lenge vi bygger 4-felts motorveier i Sør-Norge .

    Svar
  • Artikkelforfatteren forteller som sant er, at vi nå er i samme situasjon som regjeringen Nygaardsvold påførte oss i andre halvdel av 1930-tallet. Svekkelse av eget forsvar samtidig som man lar en stormakt styre og herje med oss. Jeg blir kvalm.
    Det er kanskje en trøst for de på venstresiden at vi snart innvandres til utryddelse uansett. Hvis Russland greier å holde seg som en etnisk homogen stat, vil de om noen tiår kunne sanke Norge som man sanker råtten frukt.

    Svar
    • Alf Herman Schønhardt
      27 april 2019 22:29

      Jeg har ikke noen tro på at Russland ønsker å okkupere Norge, Hvorfor? Et land som strekker seg over 11 tidssoner, er tynt befolket (150 millioner), har alle de råstoffer de har bruk for. Den eneste grunnen måtte være at de ble truet eller angrepet av styrker fra NATO/USA. Da ville det smelle. Ikke invasjon, men en fullstendig ødeleggelse av all infrastruktur. Broer, veier, flyplasser, kraftverk, vannanlegg og militære anlegg. Russland har demonstrert at de kan sende krysserraketter over halve jorden for å treffe utvalgte mål. Jeg har ingen tro på at Russland vil ofre sine soldater for å okkupere Norge. Hva skal de med en steinrøys? Bare forhindre at den blir brukt som oppmarsjområde for angrep på Russland. Er det det den Norske Regjeringa ønsker at landets framtid skal være?

      Svar
      • Har heller ingen tro på det.
        Men siden jeg gjorde min førstegangstjeneste i forsvaret i begynnelsen av 80-tallet har mye skjedd, som artikkelen påpeker.

        Er vi i denne hengemyra fordi vi ganske enkelt ikke lenger har lov til å tenke hva vi slåss FOR, men bare blir fortalt av en bølle på den internasjonale scene hva vi skal slåss MOT? Jeg undres.

        Husker min troppsjef dro frem eksempler fra vinterkrigens Finland når ha skulle illustrere hvordan ting skulle gjøres. Og hva var det finnene til syvende og sist satt på? En ubendig vilje til å slåss for det de var. Dagens globalistiske sjargong for samme forsvarsvilje går under begrepet ‘rasisme’.

    • Ola Vaagbø
      20 juni 2020 11:44

      Det hevdes at regjeringen Nygaardsvold svekket forsvaret i andre halvdel av 1930-tallet. Det er galt. Forskningsdirektør i SSB, Ådne Cappelen har beregnet netto forbruk av midler til det norske forsvar, omregnet i 1970 kroner. Tallene viser en dramatisk økning i militærbudsjettene frem til 1940. Se The lages of peace, Sage Publications, London 1994, side 155.

      Svar
  • Kjell Aasen
    28 april 2019 11:50

    Spørsmål; Hva utløste dette skiftet til G. H. Brundtland i 1991?

    Svar
    • Kanskje det har å gjøre med Sovjet Unionens fall i 1991 og «Earth Summit» konferansen, også kaldt Rio-konferansen i FN`s regi.

      «Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 ble vedtatt på konferansen. »

      https://no.wikipedia.org/wiki/Rio-konferansen

      Forløperen til Agenda 21 var rapporten «Vår felles framtid» («Our Common Future») lagt fram av Brundtlandkommisjonen 1987.

      Agenda 21 røtter til FN «UNCED Earth Summit 1992 av varsler Georg Hunt.
      UNCED = United Nation Conference on Environment and Development

      https://www.youtube.com/watch?v=RM–CB0zBrw

      Svar
  • […] venn har over lang tid i det stille manøvrert landet vårt inn i en posisjon hvor vi ikke lenger har et nasjonalt forsvar men er en integrert og første del av deres aggressive planer mot Russland. Skjer det noe militært […]

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    1 mai 2019 18:02

    Moderne kampfly, kryssermissiler osv. er slett ikke avhengig av GPS. Primært benyttes gyrobasert treghetsnavigasjon (INS) gjerne i kombinasjon med radionavigering og terrengmatching (TERCOM). I noen tilfeller også supplert med datalink som formidler sensordata fra andre plattformer.

    Forøvrig er jamming og bortfall av GPS noe forsvaret trener på hele tiden og har standard prosedyrer for varsling.

    https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/stol-ikke-pa-gpsen/s/1-71-1474392

    Svar
    • Einar Magnus Oedegaard
      2 mai 2019 5:38

      Bjørnar Bolsøy: Det sentrale i mitt innlegg er: Gro Harlem Brundtland gjorde i 1991 Norge til et militært tomrom ved å rasere vernepliktsforsvaret. Erna Solberg har gått enda lenger ved å slippe 700 amerikanske og på vinterstid også 1000 britiske marinesoldater inn i landet. Fra galt til verre: E-sjefen sa i 2018 at de største militære trussel mot Norge er i Nord-Atlanteren. (!???) Ingen i det generelt sløve Norge har stilt spørsmål om denne usannheten. (Er det ikke en felles landegrense øst for Finnmark?)
      Langtidsplanen for forsvaret har i alle år etter 2.VK bestemt at forsvaret skulle være en krigsforebyggende terskel, som av regjeringen Solberg er endret til troverdig avskrekking. Kjøpene av F-35, Poseidon og tankfly viser at all norsk forsvarsinnsats skal brukes til sjøkrig langt til havs. Norges innbyggere må klare seg som best de kan. Slik svikter regjeringen sin første og største oppgave: Beskytte folk og land. I stedet utfører hun kritikkløst USAs ordre om å tjene cowboylandets interesser.
      Umiddelbart etter Trident Juncture hadde tydelig NATO panikk etter blokkeringen av GPS-signalene, Jens Stoltenberg beordret Erna Solberg til å ‘kalle russerne inn på teppet'(!) om GPS-forstyrrelsene i Finnmark.(!) Hva som egentlig foregikk i Oslomøtet er tåkelagt, men en dansk kvinne fra regjeringen Solbergs store kommunikasjonskorps sa at samtalene med den russiske delegasjonen hadde vært positive. (?!)
      Da en norsk Orion for en stund siden søkte etter en ukjent U-båt som var sett nord for Finnmark, slapp den som rutinen er sonoboy, en eller flere. Den bruker GPS-signaler for å orientere seg i havet, for å kunne sende radiosignaler om retning til en U-båt. Men da GPS-signalene uteble kom heller ikke radiosignaler til Orionflyet i lufta over: Tydelig melding fra ‘øvingsledelsen’ i Russland om at de GPS-avhengige sonoboys er ubrukelige i krig.
      Treghetsnavigasjon ‘vandrer’, og må oppdateres med et annet navigasjonsmiddel. F-35 er avhengig av GPS for å fungere, alt elektronisk samband på en krigsskueplass må forventes jammet av de sinnrike russiske jammesystemene. De kan finnes på land, til havs og i flygemaskiner.
      Når nå Norge er underlagt USA, er trusselnivået mot landet hevet betraktelig. Det finnes bare en eneste vei ut av uføret: Vende tilbake til hva som styrte Norge trygt og sikkert gjennom tiden 1949-91:
      1: Ingen stasjonering av utenlandske styrker og kjernefysiske våpen i landet, og forbud mot alliert
      øvingsvirksomhet øst for Nordkapp, og i klartekst melde til Russland at Norge ønsker å ha et
      avslappet politisk forhold til nabolandet.
      2: Gjenoppbygging av et nasjonalt invasjonsforsvar basert på alminnelig verneplikt, med stor
      utholdenhet i krise og krig.
      3: Gjenoppbygging av et totalforsvar med stor utholdenhet.

      Det er penger nok i landet når viljen er tilstede.

      Medlemskap i NATO betyr IKKE det samme som å la seg underlegge USAs fulle og hele kontroll.
      Einar Ødegård.

      Svar
      • Bjørnar Bolsøy
        30 november 2019 2:11

        Einar Ødegård,

        Jeg misset dessverre tilsvaret ditt i Mai.

        1. Jeg er langt på vei enig i dine tre punkter.

        2. Nedbyggingen av Forsvaret fom. i 1991 var ingen «rassering» men nødvendig sett ut i fra situasjonen den gangen – man skal ikke bruke mer på forsvar enn det som strengt tatt er nødvendig.

        3. Moderne INS ‘vandrer’ svært lite.

        4. F-35 (og andre plattformer) er ikke avhengig av GPS slik du fremstiller det. Den har en lang rekke sensorer og elektroniske midler som understøtter både navigering og ildledelse uavhengig av GPS: INS, radar, IR/optisk, ESM, laser, datalink, radio osv. Våpen som JDAM, har backup i form av INS og motmidler mot GPS-jamming.

        5. GPS-jamming er velkjent og noe man øver på hele tiden. Russernes aktiviteter de siste årene har likevel belyst svakheter og behovet for en mer sammensatt utvikling av motmidler.

        6. Hva som styrte Norge ‘trygt og godt’ i Den Kalde Krigen er ikke nødvendigvis samme oppskrift i dag.

  • Mange gode refleksjoner som det er på høy tid å debattere Einar, og som nå kun foregår på begrensede Facebook grupper med forskjellige agenda som ikke alle er samstemte – noe som burde vært mulig, men politikken rår grunnen og enkelt grupper nekter å ‘se sannheten’ hva nå den måtte være! Men du er ikke med mange ‘gode åstander’ som mange er enige i!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Pål Steigan

Velkommen til bokbålenes og billedstormernes tid!

Forrige innlegg

Økonomisk krise forsterket av korona?

USA trekker også tropper fra Japan og Sør-Korea.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.