POSTED IN NATO

Oberstløytnant:

Nato-oppbyggingen i nord er den største trussel mot Norge.

0
Print Friendly, PDF & Email

NATO-infiltrasjon

Av oberstløytnant Einar Ødegård

I den ugraderte sikkerhetsorienteringen til det norske folk i 2018 hevdet sjefen for Forsvarets Etterretningsstab at den største militære trussel mot Norge er russiske marinestyrker i Nord-Atlanteren. Denne påstand danner grunnlag for regjeringens beslutninger om Norges militære virksomhet. Til dette anskaffes de mange F-35, og attpåtil tankfly.

Er baser og flykjøp en del av USAs krigforberedelser til en krig mot Russland

Fagmilitært er E-sjefens påstand i trusselvurderingen oppspinn, som med sikkerhet er blitt påtvunget av USA med pålegg til den norske forsvarsministeren, og videre til den arme generalløytnanten som er sjef for forsvarets etterretningstjeneste. Norges geografi må forutsettes kjent i E-staben. (Hadde generalløytnanten hatt æresfølelse ville han ha tatt sin hatt og frakk). Både NATO-generaler og politikere synes å mene at for å sikre tilførslene fra Amerika til Europa må Nord-Atlanteren beherskes i en krig mot Russland. Det gjøres enklest fra baser i Norge, fordi Island ikke lenger vil ha hverken amerikanske fly- eller marinebaser der. 

Slik er Norge satt under press fra USA om å åpne for stasjonering av amerikanske maritime fly på «nedlagte Andøya Flystasjon» som visstnok skal videreføres som «forsterkningsstasjon». Tida vil vise om også marinebaser i kreves. Den amerikanske trusselvurderingen som slik er påtvunget Norge styrer den meget begrensede norske militære virksomheten, som innenfor nåværende forsvarsbudsjetter hindrer et nasjonalt forsvar av folk og land.

Artikkelen er et utdrag fra den nylig utkomne boka til Einar Ødegård: Verneplikt (Snøfugl forlag)

 På 1970-tallet tillot Stortinget at det i Trøndelag ble bygd lager i fjell for materiell til en brigadestyrke av USMC. Regjeringen Solberg lot i 2017 tre hundre soldater fra USMC trene tre måneder med Værnes som standkvarter, soldater som etter uttrekking  umiddelbart blir erstattet av trehundre andre. 

I 2019 er det i tillegg kommet fire hundre USMC-soldater til Setermoen i Troms, som skal trene etter samme mønster som de på Værnes.  I 2019 ble det inngått avtale med UK om å trene ett tusen soldater fra Royal Marines vinterstid ¨North of the Arctic Circle¨ i Norge. Forsvarsministeren hevder at dette ikke er fast stasjonering men «rotasjon», en latterlig bortforklaring på at dette er fast stasjonering og budd på base-erklæringen til Sovjet i 1949. 

Militære øvelser som politiske signaler

Etterretningssjefen sa i den årlige ugraderte orienteringen i Oslo Militære Samfund i 2019, at under NATO-øvelsen Trident Juncture 2018 i Norge og havet i vest, falt GPS-signalene fra satellitter ut over store deler av øvingsområdet i den tid øvelsen varte, som tvang fram at andre navigasjonsmidler måtte tas i bruk. Hva han ikke sa, var at da falt bruk av NATOs såkalte smarte våpen mot stasjonære mål også ut, og som ville gjort at de nye F-35 ville blitt verdiløse. Flyets våpensystemer er i vesentlig grad styrt med GPS-signaler, noe kommunikasjonen med andre fly om luftsituasjonen også er.

Hva lærte Trident Juncture-øvelsen oss?

E-sjefen orienterte også om den russiske fly- og marinevirksomheten under den store NATO-øvelsen, med bombefly bevæpnet med sjømåls-missiler mot NATOs skip i Norskehavet. Med bortfall av GPS-signaler, og russiske angrep mot sjømål blir Norge vanskelig å forsterke med styrker fra andre NATO-land. Intet tyder på at regjeringen Solberg har oppfattet de mange politiske signalene som øvelsen sendte, som burde resultere i flere endringer i utenriks- og forsvarspolitikken.

Konklusjon

Den ulykkelige utenrikspolitiske og militære situasjon som Norge er satt i under alle regjeringer fra 1991 til nå, skyldes det totale slakt av invasjonsforsvaret basert på verneplikt. Raseringen ble startet av regjeringen Brundtland, og uten vurdering av hva det innebærer kritikkløst blitt vi­de­reført av alle de senere regjeringer. Fra at Norge i 1991 var et passivt land i fred, men med meget god evne til motstand i krise og krig, er Norge nå et militært tomrom. All historisk erfaring verden over forteller at slike tomrom fylles etter prinsippet «Alle land har en hær, enten sin egen eller en annen».

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Historieskriving:

Ikke alle helter kommer på sokkel.

Forrige innlegg

Norge:

En bonde som kan ofres på det geopolitiske sjakkbrettet?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.