POSTED IN Kina, Krig-fred, USA

Oberstløytnant:

Krig USA-Kina?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

KRIG USA-KINA?

I juni 2019 skrev en utenrikspolitisk tenketank i Singapore at dersom den amerikanske vedvarende og stadig skarpere kritikken av Kina ikke opphører vil det bryte ut krig mellom statene innen atten måneder. I stedet for å avta i styrke er den amerikanske kritikken blitt stadig sterkere. Henimot utløpet av de atten måneder er det interessant å se nærmere på hva  menneskene i Singapore forespeilet om utviklingen i Asia.

Aftenpostens journalist Therese Sollien skriver i en kronikk at retorikken USA-Kina kan endres til kald krig.

Det foregår allerede en handelskrig de to landene i mellom med skarpe amerikanske kommentarer og beskyldninger. Siste registrerte utspill kom fra president Trump i en valgkamptale hvor han hevdet å vurdere en ‘decoupling’ fra Kina.

Kulturkollisjoner

Midtens Rike har en historie som er mer enn fire tusen år, og Maos revolusjonære tanker har visse eldgamle kulturelle trekk. I sin bok ‘Om å styre Kina’ skriver president Xi at målet er å gjøre Kina til en supermakt i 2049. Det kinesiske statsstyret har en tidshorisont på åtti år når enhver avgjørelse fattes. Motsetningen er USAs markedsliberale tankegang der raske fortjenester og ‘Bottom Line’ er styrende, tidshorisonten rekker kanskje frem til neste presidentvalg. Når disse skarpe motsetningene møtes i handelspolitikken er det oppstått konflikter som også kaller på smilebåndet.

Kinas president XI vi gjøre Kina til en supermakt innen 2049. Det er de i ferd med å bli allerede nå.

Kina bygger stadig opp landet ved ustoppelig å bringe nye millioner innbyggere ut av fattigdom til å få skolegang og et verdig liv, noe president Xi understreket i sin tale til det kinesiske folk i 2019. Revolusjonen som Mao startet er ikke slutt, og er en side av Kina som  enkelte kommentatorer overser. Utdannelse er gratis for alle, skoleresultatene er iflg. internasjonale undersøkelser særdeles gode. Forskning i de forskjellig vitenskaper regnes som den ypperste i verden. Med en rakett skjøt i 2009  Kina i stykker en værsatellitt som hadde sluttet å virke, et bevis på at de om nødvendig kan ødelegge amerikansk satellitter. Et patentkontor i Singapore opplyste i mai 2020 at fra USA var det i 2019 ikke kommet en eneste patentsøknad mens det fra Kina var kommet over ni hundre. 

Handelskrig  

Den kinsiske handelsbalansen med USA viser stadige overskudd. Årsaken er at under Clintonadministrasjonen flyttet mange amerikanske selskaper industriproduksjonen til Kina som bød på gode skattebetingelser. Det andre forlokkende var tilgang på billig arbeidskraft. President Clinton oppmuntret til dette, og mente slik å påvirke Kina til å bli markedsøkonomisk. ‘Amerikanske’ industriprodukter blir slik produsert i Kina og importert av USA. Iflg. en japansk kilde har de amerikanske investeringene i Kina i september 2020 en verdi på 162 milliarder US dollar, mens et amerikansk statistikkselskap oppgir verdiene til 125 milliarder. Med toll og avgifter blir produktene som de amerikanske forbrukerne kjøper dyre, staten som importerer dem blir fattigere, og kapitalistene som eier selskapene rike. Den store vinner er produksjons- og eksportlandet Kina, en langsiktig tankegang har resultert i et solid handelsoverskudd. Under Trumpadministrasjonen har USAs månedlige handelsunderskudd med Kina blitt stadig større økte tollsatser til tross. 

De største varegruppene som USA importerer fra Kina er klær, skotøy, mobiltelefoner og elektroniske regnemaskiner. De viktigste amerikanske eksportproduktene er passasjerfly, soya og halvledere.  I 2019 eksporterte USA til Kina for 106 milliarder dollar mens importen var 452 milliarder. En slags handelsavtale mellom landene gjelder fra januar 2020.

Kirkenes. Kan Norge ha mistet Kirkenes som omlastingshavn for den Nordlige Sjøruten på grunn av Norges Nato-medlemskap?

 

En annen amerikansk hodepine er utsiktene til utvidede handelsforbindelser mellom Kina og verdens største handelsblokk EU. Det kinesiske ‘Belt and Road’-programmet for å etablere gode marked- og transportmuligheter til Sør-Øst-Asia og gjennom Sentral-Asia til Atlanterhavet åpner for økt handel mellom landene i Eurasia, noe USA kraftig prøver å forhindre. Den Nordlige Sjørute som antas å få omlastingshavn skip/jernbane på Kolahalvøya er et slik tiltak, og ser ut til å bli et kinesisk-russisk-finsk prosjekt. Finnene ønsket at Kirkenes skulle bli omlastingshavn. Den norske regjerings svar på det finske spørsmålet om å ta stilling til saken innen juli 2020 er ukjent. For sjørutens del er det en fordel at Kirkenes ikke blir omlastingshavn fordi Norge som politisk og militært haleheng til USA lett vil la seg presse til å sperre den for trafikk fra Asia, noe russerne ikke vil. 

En tredel av Australias eksport sendes til China. Australske klager på kinesiske brudd på menneskerettigheter og gjensidige beskyldninger om journalisters arbeidsvilkår har forsuret forholdet slik at China nå ikke importerer storfekjøtt, vin og kornsorten bygg fra ‘Under There’.   

Militært

Amerikanernes stillehavsflåte har Honolulu på Hawai som base og disponer alle typer havgående krigsskip. Forsyningsfartøyer, tankskip, hospitalskip, bergings- og verkstedskip gjør stillehavsflåten i stand til å drive sjøkrig i hele regionen fra Hawai til Indiahavet og Kinas kyster. Marineinfanteristyrkene som Stillhavsflåten disponerer er tallrike, slik at alt er forberedt til å kunne drive betydelige landgangsoperasjoner.

Guam-basen

USAs viktigste baser i Asia er på Guam som ble erobret fra Japan i 1944. Øyene Saipan, Tinian og Rota i De Nordlige Marianene benevnes som US Commonwealth og er et mulig amerikansk oppmarsjområde. Okinawa som finnes halvveis mellom Filippinene og Japan har  store amerikanske fly- og flåtebaser, likedan som den britiske øya Diego Garcia i Indiahavet. Med Filippinene har USA en militær støtteavtale som gjør det mulig å stasjonere amerikanske hær- og flystyrker. Innen rammen av overenskomsten er en ubetydelig amerikansk flyavdeling oppsatt med lavangrepsflyet A-10 stasjonert på Palawan i fredstid.   

Som motsetning til den amerikanske havgående Stillehavsflåten er den kinesiske marinen en kystflåte avhengig av landstasjoner til etterforsyning. Skipene består mest av korvetter og fregatter med kraftige våpen og et mindre antall destroyere. U-båtflåten har begrenset rekkevidde. To små hangarskip seiler og to nye er under bygging. Flyvåpenet har moderne fly og våpen, kanskje verdens mest avanserte luftvernsystemer S-300 og S-400 er innkjøpt fra Russland med amerikanske sanksjoner som reaksjon. Om hærstyrkene er lite kjent. Rakettstyrkene kan sende mellomdistanseraketter mot amerikanske hangarskip i Sør-Kinahavet, slike ‘flattop killers’ er nettopp testet mot mål ved Paraceløyene.

Øyrekken fra Indonesia (grønt) til Japan (gult) er «First Island Chain»

En admiral i den amerikanske Stillehavsflåten sa i 2019 at mot de landbaserte kinesiske sjømålsmissilene i bølgehøyde hadde skipene hans ingen effektive motmidler, noe som kan ha blitt noe endret med utvikling av missiler mot sjømålvåpen. Konsekvensen av våpenutviklingen er at de amerikanske hangarskipene er blitt tvunget til å seile i havområder utenfor rekkevidde til de kinesiske våpen om en konflikt skulle bryte ut. Det betyr at de i operasjoner mot Kina må bevege seg i Stillehavet dekket av hva amerikanerne kaller ‘First Island Chain’, som betyr øystatene fra Indonesia til Japan. De seneste år har ingen amerikanske hangarskip passert øykjeden.

Kina er som motsetning til den amerikanske Stillehavsflåten en defensiv stormakt med stridskrefter som ene og alene er organisert til strid om eget land. 

Sør-Kinahavet

Havområdet sør for kysten av Kina til ‘First Island Chain’ mellom Vietnam og Taiwan kalles Sør-Kinahavet som er grunne farvann med utallige lave holmer og atoller. Mellom finnes dypere vann med trafikkerte sjøleder der mye av verdens varehandel fraktes til og fra Russland, Sør-Korea, Japan, Kina, Filipinene, Malaysia, Brunei dar es-Salaam og Vietnam.

I havområdet har alle omliggende land fisketradisjoner. Nasjonale krav på utnytte ressursene har gjennom tidene ført til okkupasjon og faste bosetninger for å styrke tilstedeværelsen i landenes respektive interesseområder. Dette har ført at de alle gjør krav på ‘sine’ holmer, atoller med omliggende farvann. Havbunnen sies å være rik på olje, gass og mineraler som skjerper interessekampen.

Sør-Kina Havet

Kina krever mye av Sør-Kinahavet med å vise til sin ‘Nine Dash Line’ på et gammelt kart, og landene i øykjeden krever 200 NM økonomiske soner. Av særlig interesse er de etthundre og tretti små og større Paraceløyene med høyeste punkt 14 meter over flomålet. Øygruppen ligger 220 NM øst for kysten av Vietnam og 180 NM sør for kinesiske Hainan, og kreves av både Kina og Vietnam. I 1974 nedkjempet kinesiske styrker en Sør-Vietnamesisk garnison på en av øyene som senere er besatt av Kina.   

Spratlyøyene er et meget stort antall holmer og atoller som er spredt sentralt i det omstridte havområdet, med territorielle krav fra Malaysia, Brunei dar-es Salaam og Filipinenes som delvis overlapper Kinas krav. Natunaøyene i sørvest kreves på samme måte av både Malaysia og Kina.  

Etter den sino-vietnamesiske krig i 1979 der partene hadde 50-70 000 falne hver og begge land hevder å ha seiret, er det politiske forhold mellom dem kaldt selv om varehandelen på tvers av landegrensen er livlig.

Asean-landenes flagg og logo

 

Under president Aquino avsa havrettsdomstolen i Haag en dom som går i favør av Filipinenes krav på sin del av Spratlyøyene og en mindre gruppe holmer kalt Scarborough Shoal, en dom som Kina ikke godtar. Innen rammen av den løse organisasjonen ASEAN med ti medlemsland fra Myanmar til Filipinene der Kina er gitt møterett gjøres det forsøk på å avklare de overlappende krav på havområdene.

Et eksempel er at i 2018 var Filippinene og Kina nær ved å inngå en avtale om felles utnyttelse og fordeling av fortjenesten på et gassfelt ved Scarborough Shoal som begge land krever. Etter sterkt amerikansk press mot Manilaregjeringen er avtaleforslaget lagt på is. Selv har ikke USA undertegnet FNs havrettsavtale. Med hensikt å svekke Kina motarbeider USA at de asiatiske land sammen skal finne praktiske problemløsninger i Sør-Kinahavet. En økonomisk utvikling til de fattige øylandenes beste er for USA uten interesse. 

I 2014 startet Kina med å bygge opp kunstige øyer i Spratlyområdet. Amerikansk informasjon som dokumenteres med mange fotografier viser at anleggene er som komplette flystasjoner med 3000 meter lang rullebane, taxebaner, hangarer, helikopterplattform, bygninger av forskjellige slag, radarer og plattformer for skyts og rakettvåpen mot både sjø- og luftmål. En dypvannshavn leder fra alle de oppbygde øyene til seilbare kanaler i det graksete farvannet. De tilgjengelige åpne etterretningskildene sier at det er blitt bygd syv slike komplette øystasjoner relativt samlet i Spratlyområdet selv om avstandene dem i mellom er betydelige. Distansene forteller at øyene kan gi hverandre gjensidig luftvern og ildstøtte mot sjømål med rakettvåpen dersom slike tilføres. På en øy i Paracelgruppen har Kina bygd en tilsvarende flybase med dypvannshavn.

Rundt de kunstige øyene krever Kina 12 NM territorialfarvann, noe USA ikke aksepterer men som demonstrativt har seilt rakettbevæpnede destroyere innenfor grensekravene gjentatte ganger med krav om fri seilas på alle verdenshav. USA skyver havrettsdommen i favør av Filipinene foran seg i ordbruken, og setter slik Manilaregjeringen i et ufortjent press overfor Kina. 

I dag er det Kina som er tilhenger av frihandel, ikke USA.

USA hevder at Kinas hensikt med opprettelsen av øystasjonene er å kontrollere trafikken med handelsskip gjennom Sør-Kinahavet. Det må være tillatt å trekke denne sannsynligheten i tvil, fordi Kina bygger opp landet med verdenshandel og fri skipsfart for øye. En mer sannsynlig hensikt med de kunstige øyene er at Kina vil hindre at USA skal etablere seg i havområdet. 

Da Formosa ble Taiwan

I 1949 vant Mao med sine revolusjonære styrker borgerkrigen mot Republikken Kina som var blitt styrt av Chiang Kai Chek støttet av USA. Den slagne regjeringen med millioner av følgere etablerte seg på øya Formosa som de etter hvert kalte Taiwan der de klamrer seg til statsnavnet  Republikken Kina. Taiwan har senere bestått ved hjelp av amerikanske bajonetter i form av  pengestøtte og den amerikanske Stillehavsflåten. 

Det gjenstridige samfunnet på øya med 24 millioner innbyggere har en betydelig halvlederindustri som produserer chips på amerikanske lisenser med det store kinesiske teknologiselskapet Huawei som største kjøper. USA har besluttet at fordi Huawei med sine mange avanserte elektroniske produkter er en sikkerhetsrisiko, skal alt salg av chips med amerikansk teknologi til selskapet stanses. Beslutningen rammer hardt chipsroduksjonen på Taiwan, liksom i Sør-Kora og andre asiatiske land. Den rammer også amerikanske produsenter som selger chips til Huawei. Kommentarer tyder på at med beslutningen vil Huawei få et midlertidig tilbakeslag til selskapets egen chipsproduksjon er utviklet, men det fryktes at da vil de levere mer avanserte produkter enn de amerikanske. Kinesisk motreaksjon på den amerikanske beslutningen forventes.

Taiwan representerte hele Kina i mange år i FN etter 2. verdenskrig. Det sier sitt om FN.

 

Det er nødvendig å bemerke at om enn med store politiske motsetninger har handel og luftfart mellom Taiwan og Folkerepublikken vært livlig, et annet eksempel har vært at turister fra Folkerepublikken har reist til Taipei og videre til andre land.  

Folkerepublikken betrakter med historisk begrunnelse at Taiwan er en del av Kina som skal gjenforenes med fastlandet. I 2004 vedtok Beijing en lov som sier at dersom Taiwan erklærer seg uavhengig skal Folkerepublikkens militære styrker uten nærmere ordre angripe for å erobre øya.

Allianser i en konflikt

I en konflikt med USA vil Kina bli strategisk støttet av Russland, Pakistan, Iran og Nord-Korea uten at nevneverdige militære styrker blir overført. Støtten vil mest sannsynlig vises som økte forsvarsforberedelser mot amerikanske trusler i egne land, og ved å øke militært press mot naboland som støtter USA.

I august foretok den amerikanske forsvarsminister Esper en reise i Asia for å danne en allianse mot Kina som omtalen av visittene lød, men i hvilken situasjon ble ikke opplyst. Hensikten kunne derfor dekke både en skjerpet handelskrig og krig med skarpe våpen. Turen gikk til India, Japan og Sør-Korea for å bli avsluttet på den vesle øystaten Palau halvveis mellom Filipinene og Guam.

Kinas allierte Pakistan vil kunne true India til å binde militære styrker i hjemlandet. Sør-Korea vil bli ytterligere truet fra Nord-Korea og slik hindre styrkeoverføringer til USA.

Det store og åpne spørsmål om USAs asiatiske ‘allianse’ mot Kina beror på kapitulasjonsbetingelsene som Japan måtte godta i 1945. Dersom avtalen innbefatter at Japan ubetinget skal bistå USA i en krig betyr det også en ny krig med nabolandet Kina. Hvis en slik tvangsbestemmelse ikke eksisterer kan kanskje Japan gi USA litt militær bistand i en ‘varm’ krig mot Kina, men ikke i slike former at Kina utfordres til å gjøre krigsødeleggelser i Japan.

Fra de tre nevnte land har USA kanskje litt å hente i en kald krig mot Kina, men med unntak av den japanske usikkerheten intet å hente militært. Australia vil fullt ut støtte amerikanske militære operasjoner, med handelskonsekvenser i kjølvannet.                                  

Etter Espers visitt til Palau skal USA bygge en radar der, øylandet inngår i amerikanernes ‘Second Island Chain’ som går fra Palau til Guam og De Nordlige Marianene og videre til smålandene i Micronesia.

Faremomenter og usikkerhet

USA har en militær organisasjon som samtidig kan drive krig i to deler av verden. Etter de betydelige operasjonene i Irak og Afghanistan er de blitt uten nevneverdige oppdrag, noe haukene i Pentagon tradisjonelt ønsker å endre ved å starte en ny krig ett eller annet sted i verden. Med seg har de en skrantende flyindustri på grunn av Covid-19 og en våpenindustri som stadig ønsker større virksomhet. Når en amerikansk president er på plass tidlig i 2021 kan det bli nødvendig å redusere arbeidsledighet med å skape større virksomhet i landet. En velkjent metode for å oppnå det er at statsledelsen viser handlekraft, ved å vise til en ‘trussel’ mot USA og starte en krig. 

China har brukt sterke virkemidler for å få kontroll over Covid-19

Det kan ikke utelukkes at de aller verste politiske haukene i USA arbeider for å skade gjøkungen Kina fra å vokse til supermakt i 2049. Voldelige opptøyer i amerikanske storbyer taler likedan for å etablere en ytre fiende i forsøk på å samle nasjonen. President Trump gir Kina skylden for å ha startet krisen med Covid-19, viruset som bærer smitten kaller han kinavirus. Sammenfallende argumenter kan bli brukt for å skjerpe USAs forhold til Kina med hensikt å sette fart på amerikansk økonomi.  

I en kald krig mot Kina vil USA legge press på EU for å hindre handel med fienden, skulle det bli væpnet konflikt vil presset øke til å kreve at landene bistår USA militært i Asia. Slik kan Eurasia bli satt på en alvorlig prøve med amerikanske sanksjoner mot ‘ulydige’ land.  

En for Europa positiv effekt av både en kald og ‘varm’ konflikt i Asia vil bli at statsledelsene blir tvunget til å skaffe befolkningene mat, drivstoff og annet for å overleve når handelsrutene blir endret. Klimahysteri må erstattes av innsats for å dekke folkets grunnleggende behov.

Spekulasjoner om hvordan USA vil trappe opp handelskrigen til kald eller væpnet konflikt er unyttige fordi metodene kan være mange. Kina vil i tilfelle ikke forholde seg passiv, men iverksette mottiltak.

Konsekvenser for Norge ved kald og ‘varm’ konflikt i Asia

En eller annen form for konflikt i Asia vil endre verdenshandelen og norsk økonomi, som vil kreve tilstrekkelig forandringer til landets beste. 

Med mat til befolkningen er Norge bare femti prosent selvforsynt, og fordi en stor del av husdyrproduksjonen er avhengig av kraftforimport er selvforsyningsgraden egentlig enda mindre. Fiskeoppdrett baseres mest på import av billig for fra lavkostland. Tilgang på matvarer og salg av oppdrettsfisk vil bli bestemt av importmulighetene.

 

Norge har lav selvforsyningsgrad når det gjelder mat.

Etter 1990 er lager for ett års forbruk av så- og matkorn opphørt. Med underskudd på handelsbalansen i 2020 stor eksport av petroleumsprodukter og fisk til tross, kan forsyningssituasjonen og de økonomiske utsikter bli dystre.    

Som strategisk alliert med Kina vil Russland kunne stenge innfarten til ishavshavområdene nord for landet både i Barentshavet og fra Beringtredet med økende oppmerksomhet og spenning  i områdene som ligger inntil som effekt. Grenselinjen som kan bli trukket vil legge restriksjoner på hvor norske fiskefartøyer blir tillatt i Barentshavet. En luftforsvarssone over havområdet vil rimeligvis også bli etablert, som vil nekte norske og andre NATO-lands maritime overvåkningsfly tilgang til sonen. 

Behovet for kontroll av norsk luftrom og havområder vil sette både jagerfly som driver Air Policing og maritime overvåkningsfly under press.

Fra 2018 er forsvarets oppgave endret fra å hindre krig i Norge til å drive avskrekking mot angrep. Marinens fire fregatter skal nå drive sjøkrig i Nord-Atlanterhavet, og vil ikke bli tilgjengelige til kontroll av norske havområder. Andre skikkede skip for seilas nord og vest for Norge har marinen ikke.

Brigaden i Nord-Norge som er uten luftvern kan brukes til nærforsvar av Bardufoss Flystasjon men heller ikke mer. Det finnes fåtallige spesialsoldater i landet, men hverken stående hæravdelinger eller mobiliserbare styrker i Sør-Norge. Heimevernet er lett utrustet og kan bare utføre vaktoppdrag.

   

Det er Russland sin vurdering av alvoret i situasjonen som avgjør hva de gjør, ikke hva Norge hevder er deres hensikt.

Det farlige ved Norges elendige svake militær stilling vil være tilførsel av NATO-styrker til landet. Dersom de russiske myndigheter under en konflikt i Asia skulle få mistanke om at en liten eller stor angrepsoperasjon mot Kolahalvøya forberedes fra Norge, vil det bli rettet et preventivangrep mot trusselen. Det er påtrengende viktig å understreke at det er de russiske vurderingene som er bestemmende, og ikke de norske eller hva NATO mener!

Avslutning

Dårlige tegn i tiden er en økende propaganda fra USA og NATO-land mot Russland og Kina. TV-stasjoner og aviser hamrer løs om brudd på menneskerettigheter i begge land. Om det indikerer større felles vestlige aksjoner enn ordkrig gjenstår å se. Sist noterte utspill er at UK, Frankrike og Tyskland i en felleserklæring støtter de filippinske krav på rettigheter i Sør-Kinahavet. Spørsmålet må bli: Hva i all verden har de tre land med saken å bestille? Samtidig opphever EU tollfritaket på en firedel av filippinsk eksport dit, begrunnet med brudd på menneskerettigheter under president Duterte. Europeisk utenrikspolitikk er uten logisk sammenheng. 

Fra Taiwan. Kina har aldri akseptert Taiwan som selvstendig stat. De hevder konsekvent at Taiwan er en del av Kina.

Taiwan får tre amerikanske U-båter og seks forskjellige andre sofistikerte våpensystemer fra USA. USAs helseminister og en høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet har avlagt Taiwan besøk, aldri før har USA vist slik støtte til øya. Kina har på dette reagert med kraftig ordbruk og militære øvelser med skarpskyting ved Taiwanstredet.

Den russiske forsvarsminister opplyser at ‘fem hundre våpenenheter’ tilføres Stillehavsflåten for å nedkjempe trusler mot Russland i en krig mellom Kina og USA. 

En opptrapping av handelskrigen USA-Kina vil sette Europa med Norge under press fra USA med krav om ubetinget støtte og brudd i all handel med Kina.

   Filipinene 22. september 2020

   Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste. 

Forsidebilde: Kon Karampelas

   

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Er det noen mennesker som fortsatt tviler på at vi står fremfor WW3? Planlagt for lenge siden og tilrettelagt av «internasjonale» bangstere. Alt er lov i krig og kjærlighet er det noe som heter, hva med et nytt ordtak: Hvis du bare er grådig nok og har et kaldt nok steinhjerte er også alt lov? «Ordo Ab Chao», fra kaos skal «vi» opprette kontroll over verden. Milliarder av døde er ingen hindring, målet SKAL oppnås uansett.
    Det har vært en kjent sak at «sumpen» i USA alltid har «eid» begge sider i politikken, ser ut til at dette fortsetter som business as always.

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    26 september 2020 14:41

    Tredje verdenskrig har allerede startet, dersom man ser på alle de ANDRE måtene USA kriger effektivt og vellykket på enn med tradisjonelle våpen
    https://hvamenerpartiene.com/saker/Tredje_Verdenskrig.htm

    Norske politikere støtter disse «tiltakene».

    Svar
    • » Tredje verdenskrig har allerede startet»

      Selv en «verdenskrig» foregår ikke overalt samtidig. Og det har alltid vært en blanding av økonomisk krig, styrt av renter og penge- kontroll overfor de enkelte nasjoner, mediakrig og militær krig samtidig.
      ‘ De som styrer det økonomiske systemet og rentene styrer politikken, lokalt og globalt.’
      Hvis folk er gjort engstelige nok er de hjelpesløse i alle løgnene, slutter å tenke, og tviler til slutt på alt, – og så godtar all tullball ( Ref. Covid 19 og «klimakrise»).
      Og engstelige må folk være for å godta krig.
      Det er de samme bak-kreftene som styrte både 1 og 2 verdenskrig, og de fleste stor-kriger som har pågått, og pågår, siden 1945. Men selv de strever med å trekke i alle sine tråder skjønt de har mesteparten av den økonomiske styringen, og media, under sin kontroll.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Dag 17 i rettssaken mot Julian Assange.

Assanges helsetilstand i fokus. Meget partisk dommer.

Forrige innlegg

Dag 16 i rettssaken mot Julian Assange.

Er det et burleskteater vi er vitne til?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

POSTED IN Kina, Krig-fred, USA

Oberstløytnant:

Krig USA-Kina?

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

KRIG USA-KINA?

I juni 2019 skrev en utenrikspolitisk tenketank i Singapore at dersom den amerikanske vedvarende og stadig skarpere kritikken av Kina ikke opphører vil det bryte ut krig mellom statene innen atten måneder. I stedet for å avta i styrke er den amerikanske kritikken blitt stadig sterkere. Henimot utløpet av de atten måneder er det interessant å se nærmere på hva  menneskene i Singapore forespeilet om utviklingen i Asia.

Aftenpostens journalist Therese Sollien skriver i en kronikk at retorikken USA-Kina kan endres til kald krig.

Det foregår allerede en handelskrig de to landene i mellom med skarpe amerikanske kommentarer og beskyldninger. Siste registrerte utspill kom fra president Trump i en valgkamptale hvor han hevdet å vurdere en ‘decoupling’ fra Kina.

Kulturkollisjoner

Midtens Rike har en historie som er mer enn fire tusen år, og Maos revolusjonære tanker har visse eldgamle kulturelle trekk. I sin bok ‘Om å styre Kina’ skriver president Xi at målet er å gjøre Kina til en supermakt i 2049. Det kinesiske statsstyret har en tidshorisont på åtti år når enhver avgjørelse fattes. Motsetningen er USAs markedsliberale tankegang der raske fortjenester og ‘Bottom Line’ er styrende, tidshorisonten rekker kanskje frem til neste presidentvalg. Når disse skarpe motsetningene møtes i handelspolitikken er det oppstått konflikter som også kaller på smilebåndet.

Kinas president XI vi gjøre Kina til en supermakt innen 2049. Det er de i ferd med å bli allerede nå.

Kina bygger stadig opp landet ved ustoppelig å bringe nye millioner innbyggere ut av fattigdom til å få skolegang og et verdig liv, noe president Xi understreket i sin tale til det kinesiske folk i 2019. Revolusjonen som Mao startet er ikke slutt, og er en side av Kina som  enkelte kommentatorer overser. Utdannelse er gratis for alle, skoleresultatene er iflg. internasjonale undersøkelser særdeles gode. Forskning i de forskjellig vitenskaper regnes som den ypperste i verden. Med en rakett skjøt i 2009  Kina i stykker en værsatellitt som hadde sluttet å virke, et bevis på at de om nødvendig kan ødelegge amerikansk satellitter. Et patentkontor i Singapore opplyste i mai 2020 at fra USA var det i 2019 ikke kommet en eneste patentsøknad mens det fra Kina var kommet over ni hundre. 

Handelskrig  

Den kinsiske handelsbalansen med USA viser stadige overskudd. Årsaken er at under Clintonadministrasjonen flyttet mange amerikanske selskaper industriproduksjonen til Kina som bød på gode skattebetingelser. Det andre forlokkende var tilgang på billig arbeidskraft. President Clinton oppmuntret til dette, og mente slik å påvirke Kina til å bli markedsøkonomisk. ‘Amerikanske’ industriprodukter blir slik produsert i Kina og importert av USA. Iflg. en japansk kilde har de amerikanske investeringene i Kina i september 2020 en verdi på 162 milliarder US dollar, mens et amerikansk statistikkselskap oppgir verdiene til 125 milliarder. Med toll og avgifter blir produktene som de amerikanske forbrukerne kjøper dyre, staten som importerer dem blir fattigere, og kapitalistene som eier selskapene rike. Den store vinner er produksjons- og eksportlandet Kina, en langsiktig tankegang har resultert i et solid handelsoverskudd. Under Trumpadministrasjonen har USAs månedlige handelsunderskudd med Kina blitt stadig større økte tollsatser til tross. 

De største varegruppene som USA importerer fra Kina er klær, skotøy, mobiltelefoner og elektroniske regnemaskiner. De viktigste amerikanske eksportproduktene er passasjerfly, soya og halvledere.  I 2019 eksporterte USA til Kina for 106 milliarder dollar mens importen var 452 milliarder. En slags handelsavtale mellom landene gjelder fra januar 2020.

Kirkenes. Kan Norge ha mistet Kirkenes som omlastingshavn for den Nordlige Sjøruten på grunn av Norges Nato-medlemskap?

 

En annen amerikansk hodepine er utsiktene til utvidede handelsforbindelser mellom Kina og verdens største handelsblokk EU. Det kinesiske ‘Belt and Road’-programmet for å etablere gode marked- og transportmuligheter til Sør-Øst-Asia og gjennom Sentral-Asia til Atlanterhavet åpner for økt handel mellom landene i Eurasia, noe USA kraftig prøver å forhindre. Den Nordlige Sjørute som antas å få omlastingshavn skip/jernbane på Kolahalvøya er et slik tiltak, og ser ut til å bli et kinesisk-russisk-finsk prosjekt. Finnene ønsket at Kirkenes skulle bli omlastingshavn. Den norske regjerings svar på det finske spørsmålet om å ta stilling til saken innen juli 2020 er ukjent. For sjørutens del er det en fordel at Kirkenes ikke blir omlastingshavn fordi Norge som politisk og militært haleheng til USA lett vil la seg presse til å sperre den for trafikk fra Asia, noe russerne ikke vil. 

En tredel av Australias eksport sendes til China. Australske klager på kinesiske brudd på menneskerettigheter og gjensidige beskyldninger om journalisters arbeidsvilkår har forsuret forholdet slik at China nå ikke importerer storfekjøtt, vin og kornsorten bygg fra ‘Under There’.   

Militært

Amerikanernes stillehavsflåte har Honolulu på Hawai som base og disponer alle typer havgående krigsskip. Forsyningsfartøyer, tankskip, hospitalskip, bergings- og verkstedskip gjør stillehavsflåten i stand til å drive sjøkrig i hele regionen fra Hawai til Indiahavet og Kinas kyster. Marineinfanteristyrkene som Stillhavsflåten disponerer er tallrike, slik at alt er forberedt til å kunne drive betydelige landgangsoperasjoner.

Guam-basen

USAs viktigste baser i Asia er på Guam som ble erobret fra Japan i 1944. Øyene Saipan, Tinian og Rota i De Nordlige Marianene benevnes som US Commonwealth og er et mulig amerikansk oppmarsjområde. Okinawa som finnes halvveis mellom Filippinene og Japan har  store amerikanske fly- og flåtebaser, likedan som den britiske øya Diego Garcia i Indiahavet. Med Filippinene har USA en militær støtteavtale som gjør det mulig å stasjonere amerikanske hær- og flystyrker. Innen rammen av overenskomsten er en ubetydelig amerikansk flyavdeling oppsatt med lavangrepsflyet A-10 stasjonert på Palawan i fredstid.   

Som motsetning til den amerikanske havgående Stillehavsflåten er den kinesiske marinen en kystflåte avhengig av landstasjoner til etterforsyning. Skipene består mest av korvetter og fregatter med kraftige våpen og et mindre antall destroyere. U-båtflåten har begrenset rekkevidde. To små hangarskip seiler og to nye er under bygging. Flyvåpenet har moderne fly og våpen, kanskje verdens mest avanserte luftvernsystemer S-300 og S-400 er innkjøpt fra Russland med amerikanske sanksjoner som reaksjon. Om hærstyrkene er lite kjent. Rakettstyrkene kan sende mellomdistanseraketter mot amerikanske hangarskip i Sør-Kinahavet, slike ‘flattop killers’ er nettopp testet mot mål ved Paraceløyene.

Øyrekken fra Indonesia (grønt) til Japan (gult) er «First Island Chain»

En admiral i den amerikanske Stillehavsflåten sa i 2019 at mot de landbaserte kinesiske sjømålsmissilene i bølgehøyde hadde skipene hans ingen effektive motmidler, noe som kan ha blitt noe endret med utvikling av missiler mot sjømålvåpen. Konsekvensen av våpenutviklingen er at de amerikanske hangarskipene er blitt tvunget til å seile i havområder utenfor rekkevidde til de kinesiske våpen om en konflikt skulle bryte ut. Det betyr at de i operasjoner mot Kina må bevege seg i Stillehavet dekket av hva amerikanerne kaller ‘First Island Chain’, som betyr øystatene fra Indonesia til Japan. De seneste år har ingen amerikanske hangarskip passert øykjeden.

Kina er som motsetning til den amerikanske Stillehavsflåten en defensiv stormakt med stridskrefter som ene og alene er organisert til strid om eget land. 

Sør-Kinahavet

Havområdet sør for kysten av Kina til ‘First Island Chain’ mellom Vietnam og Taiwan kalles Sør-Kinahavet som er grunne farvann med utallige lave holmer og atoller. Mellom finnes dypere vann med trafikkerte sjøleder der mye av verdens varehandel fraktes til og fra Russland, Sør-Korea, Japan, Kina, Filipinene, Malaysia, Brunei dar es-Salaam og Vietnam.

I havområdet har alle omliggende land fisketradisjoner. Nasjonale krav på utnytte ressursene har gjennom tidene ført til okkupasjon og faste bosetninger for å styrke tilstedeværelsen i landenes respektive interesseområder. Dette har ført at de alle gjør krav på ‘sine’ holmer, atoller med omliggende farvann. Havbunnen sies å være rik på olje, gass og mineraler som skjerper interessekampen.

Sør-Kina Havet

Kina krever mye av Sør-Kinahavet med å vise til sin ‘Nine Dash Line’ på et gammelt kart, og landene i øykjeden krever 200 NM økonomiske soner. Av særlig interesse er de etthundre og tretti små og større Paraceløyene med høyeste punkt 14 meter over flomålet. Øygruppen ligger 220 NM øst for kysten av Vietnam og 180 NM sør for kinesiske Hainan, og kreves av både Kina og Vietnam. I 1974 nedkjempet kinesiske styrker en Sør-Vietnamesisk garnison på en av øyene som senere er besatt av Kina.   

Spratlyøyene er et meget stort antall holmer og atoller som er spredt sentralt i det omstridte havområdet, med territorielle krav fra Malaysia, Brunei dar-es Salaam og Filipinenes som delvis overlapper Kinas krav. Natunaøyene i sørvest kreves på samme måte av både Malaysia og Kina.  

Etter den sino-vietnamesiske krig i 1979 der partene hadde 50-70 000 falne hver og begge land hevder å ha seiret, er det politiske forhold mellom dem kaldt selv om varehandelen på tvers av landegrensen er livlig.

Asean-landenes flagg og logo

 

Under president Aquino avsa havrettsdomstolen i Haag en dom som går i favør av Filipinenes krav på sin del av Spratlyøyene og en mindre gruppe holmer kalt Scarborough Shoal, en dom som Kina ikke godtar. Innen rammen av den løse organisasjonen ASEAN med ti medlemsland fra Myanmar til Filipinene der Kina er gitt møterett gjøres det forsøk på å avklare de overlappende krav på havområdene.

Et eksempel er at i 2018 var Filippinene og Kina nær ved å inngå en avtale om felles utnyttelse og fordeling av fortjenesten på et gassfelt ved Scarborough Shoal som begge land krever. Etter sterkt amerikansk press mot Manilaregjeringen er avtaleforslaget lagt på is. Selv har ikke USA undertegnet FNs havrettsavtale. Med hensikt å svekke Kina motarbeider USA at de asiatiske land sammen skal finne praktiske problemløsninger i Sør-Kinahavet. En økonomisk utvikling til de fattige øylandenes beste er for USA uten interesse. 

I 2014 startet Kina med å bygge opp kunstige øyer i Spratlyområdet. Amerikansk informasjon som dokumenteres med mange fotografier viser at anleggene er som komplette flystasjoner med 3000 meter lang rullebane, taxebaner, hangarer, helikopterplattform, bygninger av forskjellige slag, radarer og plattformer for skyts og rakettvåpen mot både sjø- og luftmål. En dypvannshavn leder fra alle de oppbygde øyene til seilbare kanaler i det graksete farvannet. De tilgjengelige åpne etterretningskildene sier at det er blitt bygd syv slike komplette øystasjoner relativt samlet i Spratlyområdet selv om avstandene dem i mellom er betydelige. Distansene forteller at øyene kan gi hverandre gjensidig luftvern og ildstøtte mot sjømål med rakettvåpen dersom slike tilføres. På en øy i Paracelgruppen har Kina bygd en tilsvarende flybase med dypvannshavn.

Rundt de kunstige øyene krever Kina 12 NM territorialfarvann, noe USA ikke aksepterer men som demonstrativt har seilt rakettbevæpnede destroyere innenfor grensekravene gjentatte ganger med krav om fri seilas på alle verdenshav. USA skyver havrettsdommen i favør av Filipinene foran seg i ordbruken, og setter slik Manilaregjeringen i et ufortjent press overfor Kina. 

I dag er det Kina som er tilhenger av frihandel, ikke USA.

USA hevder at Kinas hensikt med opprettelsen av øystasjonene er å kontrollere trafikken med handelsskip gjennom Sør-Kinahavet. Det må være tillatt å trekke denne sannsynligheten i tvil, fordi Kina bygger opp landet med verdenshandel og fri skipsfart for øye. En mer sannsynlig hensikt med de kunstige øyene er at Kina vil hindre at USA skal etablere seg i havområdet. 

Da Formosa ble Taiwan

I 1949 vant Mao med sine revolusjonære styrker borgerkrigen mot Republikken Kina som var blitt styrt av Chiang Kai Chek støttet av USA. Den slagne regjeringen med millioner av følgere etablerte seg på øya Formosa som de etter hvert kalte Taiwan der de klamrer seg til statsnavnet  Republikken Kina. Taiwan har senere bestått ved hjelp av amerikanske bajonetter i form av  pengestøtte og den amerikanske Stillehavsflåten. 

Det gjenstridige samfunnet på øya med 24 millioner innbyggere har en betydelig halvlederindustri som produserer chips på amerikanske lisenser med det store kinesiske teknologiselskapet Huawei som største kjøper. USA har besluttet at fordi Huawei med sine mange avanserte elektroniske produkter er en sikkerhetsrisiko, skal alt salg av chips med amerikansk teknologi til selskapet stanses. Beslutningen rammer hardt chipsroduksjonen på Taiwan, liksom i Sør-Kora og andre asiatiske land. Den rammer også amerikanske produsenter som selger chips til Huawei. Kommentarer tyder på at med beslutningen vil Huawei få et midlertidig tilbakeslag til selskapets egen chipsproduksjon er utviklet, men det fryktes at da vil de levere mer avanserte produkter enn de amerikanske. Kinesisk motreaksjon på den amerikanske beslutningen forventes.

Taiwan representerte hele Kina i mange år i FN etter 2. verdenskrig. Det sier sitt om FN.

 

Det er nødvendig å bemerke at om enn med store politiske motsetninger har handel og luftfart mellom Taiwan og Folkerepublikken vært livlig, et annet eksempel har vært at turister fra Folkerepublikken har reist til Taipei og videre til andre land.  

Folkerepublikken betrakter med historisk begrunnelse at Taiwan er en del av Kina som skal gjenforenes med fastlandet. I 2004 vedtok Beijing en lov som sier at dersom Taiwan erklærer seg uavhengig skal Folkerepublikkens militære styrker uten nærmere ordre angripe for å erobre øya.

Allianser i en konflikt

I en konflikt med USA vil Kina bli strategisk støttet av Russland, Pakistan, Iran og Nord-Korea uten at nevneverdige militære styrker blir overført. Støtten vil mest sannsynlig vises som økte forsvarsforberedelser mot amerikanske trusler i egne land, og ved å øke militært press mot naboland som støtter USA.

I august foretok den amerikanske forsvarsminister Esper en reise i Asia for å danne en allianse mot Kina som omtalen av visittene lød, men i hvilken situasjon ble ikke opplyst. Hensikten kunne derfor dekke både en skjerpet handelskrig og krig med skarpe våpen. Turen gikk til India, Japan og Sør-Korea for å bli avsluttet på den vesle øystaten Palau halvveis mellom Filipinene og Guam.

Kinas allierte Pakistan vil kunne true India til å binde militære styrker i hjemlandet. Sør-Korea vil bli ytterligere truet fra Nord-Korea og slik hindre styrkeoverføringer til USA.

Det store og åpne spørsmål om USAs asiatiske ‘allianse’ mot Kina beror på kapitulasjonsbetingelsene som Japan måtte godta i 1945. Dersom avtalen innbefatter at Japan ubetinget skal bistå USA i en krig betyr det også en ny krig med nabolandet Kina. Hvis en slik tvangsbestemmelse ikke eksisterer kan kanskje Japan gi USA litt militær bistand i en ‘varm’ krig mot Kina, men ikke i slike former at Kina utfordres til å gjøre krigsødeleggelser i Japan.

Fra de tre nevnte land har USA kanskje litt å hente i en kald krig mot Kina, men med unntak av den japanske usikkerheten intet å hente militært. Australia vil fullt ut støtte amerikanske militære operasjoner, med handelskonsekvenser i kjølvannet.                                  

Etter Espers visitt til Palau skal USA bygge en radar der, øylandet inngår i amerikanernes ‘Second Island Chain’ som går fra Palau til Guam og De Nordlige Marianene og videre til smålandene i Micronesia.

Faremomenter og usikkerhet

USA har en militær organisasjon som samtidig kan drive krig i to deler av verden. Etter de betydelige operasjonene i Irak og Afghanistan er de blitt uten nevneverdige oppdrag, noe haukene i Pentagon tradisjonelt ønsker å endre ved å starte en ny krig ett eller annet sted i verden. Med seg har de en skrantende flyindustri på grunn av Covid-19 og en våpenindustri som stadig ønsker større virksomhet. Når en amerikansk president er på plass tidlig i 2021 kan det bli nødvendig å redusere arbeidsledighet med å skape større virksomhet i landet. En velkjent metode for å oppnå det er at statsledelsen viser handlekraft, ved å vise til en ‘trussel’ mot USA og starte en krig. 

China har brukt sterke virkemidler for å få kontroll over Covid-19

Det kan ikke utelukkes at de aller verste politiske haukene i USA arbeider for å skade gjøkungen Kina fra å vokse til supermakt i 2049. Voldelige opptøyer i amerikanske storbyer taler likedan for å etablere en ytre fiende i forsøk på å samle nasjonen. President Trump gir Kina skylden for å ha startet krisen med Covid-19, viruset som bærer smitten kaller han kinavirus. Sammenfallende argumenter kan bli brukt for å skjerpe USAs forhold til Kina med hensikt å sette fart på amerikansk økonomi.  

I en kald krig mot Kina vil USA legge press på EU for å hindre handel med fienden, skulle det bli væpnet konflikt vil presset øke til å kreve at landene bistår USA militært i Asia. Slik kan Eurasia bli satt på en alvorlig prøve med amerikanske sanksjoner mot ‘ulydige’ land.  

En for Europa positiv effekt av både en kald og ‘varm’ konflikt i Asia vil bli at statsledelsene blir tvunget til å skaffe befolkningene mat, drivstoff og annet for å overleve når handelsrutene blir endret. Klimahysteri må erstattes av innsats for å dekke folkets grunnleggende behov.

Spekulasjoner om hvordan USA vil trappe opp handelskrigen til kald eller væpnet konflikt er unyttige fordi metodene kan være mange. Kina vil i tilfelle ikke forholde seg passiv, men iverksette mottiltak.

Konsekvenser for Norge ved kald og ‘varm’ konflikt i Asia

En eller annen form for konflikt i Asia vil endre verdenshandelen og norsk økonomi, som vil kreve tilstrekkelig forandringer til landets beste. 

Med mat til befolkningen er Norge bare femti prosent selvforsynt, og fordi en stor del av husdyrproduksjonen er avhengig av kraftforimport er selvforsyningsgraden egentlig enda mindre. Fiskeoppdrett baseres mest på import av billig for fra lavkostland. Tilgang på matvarer og salg av oppdrettsfisk vil bli bestemt av importmulighetene.

 

Norge har lav selvforsyningsgrad når det gjelder mat.

Etter 1990 er lager for ett års forbruk av så- og matkorn opphørt. Med underskudd på handelsbalansen i 2020 stor eksport av petroleumsprodukter og fisk til tross, kan forsyningssituasjonen og de økonomiske utsikter bli dystre.    

Som strategisk alliert med Kina vil Russland kunne stenge innfarten til ishavshavområdene nord for landet både i Barentshavet og fra Beringtredet med økende oppmerksomhet og spenning  i områdene som ligger inntil som effekt. Grenselinjen som kan bli trukket vil legge restriksjoner på hvor norske fiskefartøyer blir tillatt i Barentshavet. En luftforsvarssone over havområdet vil rimeligvis også bli etablert, som vil nekte norske og andre NATO-lands maritime overvåkningsfly tilgang til sonen. 

Behovet for kontroll av norsk luftrom og havområder vil sette både jagerfly som driver Air Policing og maritime overvåkningsfly under press.

Fra 2018 er forsvarets oppgave endret fra å hindre krig i Norge til å drive avskrekking mot angrep. Marinens fire fregatter skal nå drive sjøkrig i Nord-Atlanterhavet, og vil ikke bli tilgjengelige til kontroll av norske havområder. Andre skikkede skip for seilas nord og vest for Norge har marinen ikke.

Brigaden i Nord-Norge som er uten luftvern kan brukes til nærforsvar av Bardufoss Flystasjon men heller ikke mer. Det finnes fåtallige spesialsoldater i landet, men hverken stående hæravdelinger eller mobiliserbare styrker i Sør-Norge. Heimevernet er lett utrustet og kan bare utføre vaktoppdrag.

   

Det er Russland sin vurdering av alvoret i situasjonen som avgjør hva de gjør, ikke hva Norge hevder er deres hensikt.

Det farlige ved Norges elendige svake militær stilling vil være tilførsel av NATO-styrker til landet. Dersom de russiske myndigheter under en konflikt i Asia skulle få mistanke om at en liten eller stor angrepsoperasjon mot Kolahalvøya forberedes fra Norge, vil det bli rettet et preventivangrep mot trusselen. Det er påtrengende viktig å understreke at det er de russiske vurderingene som er bestemmende, og ikke de norske eller hva NATO mener!

Avslutning

Dårlige tegn i tiden er en økende propaganda fra USA og NATO-land mot Russland og Kina. TV-stasjoner og aviser hamrer løs om brudd på menneskerettigheter i begge land. Om det indikerer større felles vestlige aksjoner enn ordkrig gjenstår å se. Sist noterte utspill er at UK, Frankrike og Tyskland i en felleserklæring støtter de filippinske krav på rettigheter i Sør-Kinahavet. Spørsmålet må bli: Hva i all verden har de tre land med saken å bestille? Samtidig opphever EU tollfritaket på en firedel av filippinsk eksport dit, begrunnet med brudd på menneskerettigheter under president Duterte. Europeisk utenrikspolitikk er uten logisk sammenheng. 

Fra Taiwan. Kina har aldri akseptert Taiwan som selvstendig stat. De hevder konsekvent at Taiwan er en del av Kina.

Taiwan får tre amerikanske U-båter og seks forskjellige andre sofistikerte våpensystemer fra USA. USAs helseminister og en høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet har avlagt Taiwan besøk, aldri før har USA vist slik støtte til øya. Kina har på dette reagert med kraftig ordbruk og militære øvelser med skarpskyting ved Taiwanstredet.

Den russiske forsvarsminister opplyser at ‘fem hundre våpenenheter’ tilføres Stillehavsflåten for å nedkjempe trusler mot Russland i en krig mellom Kina og USA. 

En opptrapping av handelskrigen USA-Kina vil sette Europa med Norge under press fra USA med krav om ubetinget støtte og brudd i all handel med Kina.

   Filipinene 22. september 2020

   Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste. 

Forsidebilde: Kon Karampelas

   

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Er det noen mennesker som fortsatt tviler på at vi står fremfor WW3? Planlagt for lenge siden og tilrettelagt av «internasjonale» bangstere. Alt er lov i krig og kjærlighet er det noe som heter, hva med et nytt ordtak: Hvis du bare er grådig nok og har et kaldt nok steinhjerte er også alt lov? «Ordo Ab Chao», fra kaos skal «vi» opprette kontroll over verden. Milliarder av døde er ingen hindring, målet SKAL oppnås uansett.
    Det har vært en kjent sak at «sumpen» i USA alltid har «eid» begge sider i politikken, ser ut til at dette fortsetter som business as always.

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    26 september 2020 14:41

    Tredje verdenskrig har allerede startet, dersom man ser på alle de ANDRE måtene USA kriger effektivt og vellykket på enn med tradisjonelle våpen
    https://hvamenerpartiene.com/saker/Tredje_Verdenskrig.htm

    Norske politikere støtter disse «tiltakene».

    Svar
    • » Tredje verdenskrig har allerede startet»

      Selv en «verdenskrig» foregår ikke overalt samtidig. Og det har alltid vært en blanding av økonomisk krig, styrt av renter og penge- kontroll overfor de enkelte nasjoner, mediakrig og militær krig samtidig.
      ‘ De som styrer det økonomiske systemet og rentene styrer politikken, lokalt og globalt.’
      Hvis folk er gjort engstelige nok er de hjelpesløse i alle løgnene, slutter å tenke, og tviler til slutt på alt, – og så godtar all tullball ( Ref. Covid 19 og «klimakrise»).
      Og engstelige må folk være for å godta krig.
      Det er de samme bak-kreftene som styrte både 1 og 2 verdenskrig, og de fleste stor-kriger som har pågått, og pågår, siden 1945. Men selv de strever med å trekke i alle sine tråder skjønt de har mesteparten av den økonomiske styringen, og media, under sin kontroll.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Dag 17 i rettssaken mot Julian Assange.

Assanges helsetilstand i fokus. Meget partisk dommer.

Forrige innlegg

Dag 16 i rettssaken mot Julian Assange.

Er det et burleskteater vi er vitne til?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.