Russlands vinteroffensiv og NATOs svar
Ron Paul Institute for Peace and Prosperity 29. november 2022
Russland har bestemt seg for å bruke den makt som må til i Ukraina. Russerne har begynt å ødelegge kommunikasjonslinjene – elektrisitetsnett, broer, veier og jernbanelinjer – som Ukrainas styrker er avhengig av for påfyll av forsyninger. Når destruksjonen av kommunikasjonslinjene er fullført, vil den russiske arméen, særlig det omfattende artilleriet deres, presentere for de ukrainske styrkene det ubehagelige faktum at de er overmannet, både når det gjelder våpen og antall soldater.
’Hvor langt vest Russland velger å rykke frem er et åpent spørsmål, men det må antas at i tillegg til de fire oblastene (fylkene) som det allerede er gjort krav på – Lugansk, Donetsk, Saporosje og Kherson – vil de ta minst Nikolajev og Odessa. Med disse to ekstra oblastene vil Russland ha absorbert det meste av territoriet omtalt som Novorossia (Nye Russland) og frarøve det som er igjen av Ukrainas tilgang til Svartehavet. I tillegg deler Odessa grense med Transnistria, en moldovisk utbryterstat som har vært vertskap for en liten (to bataljoner) russisk hærstyrke siden 1995.
Når den russiske fremrykningen begynner, kan NATO enten akseptere Russlands seier eller la russerne møte NATO-styrker. Selv om det kan fremsettes en overbevisende sak om at denne konflikten burde vært sett på som en lokal sak med et uunngåelig utfall, er det lite som tyder på at NATOs ledelse er i stand til å trekke den konklusjonen.
Dessverre er Russland en formidabel motstander. Russland er verdensledende innen luftforsvarssystemer. NATOs luftstyrker ville møte Russlands S-400 luftforsvarssystem. S-400 er generelt sett på som verdens beste ’bredfelts’-system. NATO-medlemmet Tyrkia valgte for eksempel å kjøpe eksportversjonen av S-400 fremfor det amerikanske Patriot-systemet, tross NATO-innvendinger. Russiske S-500, en forbedring av S-400, har først nylig kommet i produksjon og er nå utplassert på kritisk viktige steder i Russland.
Blant de militære målene med høyest verdi er hangarskip fra den amerikanske marinen. Skulle NATO gå inn i en krig med Russland, er den amerikanske marinens styrker på hangarskip i Det joniske hav et åpenbart russisk mål. Hvordan kan de klare å forsvare seg mot Russlands simultane og sannsynligvis massive hypersoniske og konvensjonelle missilangrep?
Den manglende evnen til hangarskipet, som er bærebjelken i den amerikanske marinens overflateflåte, til å overleve et missilangrep vil ha enorm betydning og en umiddelbar virkning i den virkelige verden.
Skulle russerne senke et hangarskip, ville Taiwan for eksempel måtte revurdere eventuelle illusjoner de har om at USA kommer dem til unnsetning i en konflikt med Kina og bli langt mer mottagelig for en myk erobring som ligner på den kinesiske overtakelsen av Hong Kong.
Den amerikanske marinens kjerneoppdrag er fremvisning av styrke, kontroll over havene, strategisk avskrekking og strategisk sjø-transport. Selv om den amerikanske marinen har utmerkede ubåter som spiller en viktig rolle, krever marinens kjerneoppdrag en kraftig overflateflåte, som for tiden er bygget opp rundt (luftfartøybærende) hangarskip.
Å bygge kapable og overlevelsesdyktige moderne krigsskip er en kompleks og tidkrevende prosess. Det er det som gjør marinen til den mest uelastiske og kapitalintensive tjenesten. Når det gjelder å forsvare USA mot en dyktig motstander, er marinen også USAs viktigste tjeneste.
USA har nå i overkant av 850 baser rundt om i verden. Millitærstøvler på bakken gir USA innflytelse av en type som marinen ikke kan matche og er avgjørende for de som ser på USA som verdens politi. Kostnadene for disse basene og den utvidede innsatsen i Afghanistan, Irak, Syria og nå Ukraina (som har virket mot sin hensikt) har gått utilgivelig på bekostning av marinen og forsvaret av USA.
Mens den amerikanske marinen er verdens desidert største marine i tonnasje, har Kinas marine flere skip og et ambisiøst marineoppbyggingsprogram. Kinas flåte forventes å fortsette sin raske vekst mens den amerikanske marinen forventes å krympe. Kongressen har begynt å sette søkelys på den amerikanske marinens begrensede verftskapasitet, men fortsetter å begrense marinens budsjett til fordel for de andre tjenestene.
Finansiering og verftskapasitet er ikke de eneste alvorlige problemene som må løses. Lovene Buy American Act av 1933 (kjøp amerikansk), Trade Agreements Act av 1979 (handelsavtaler) og Berry Amendment – som har eksistert siden begynnelsen av Andre verdenskrig og ble permanent lov i 1993 – er de viktigste lovene om militær konstruksjon innenlands. Selv om dette er et komplekst juridisk felt som er begrenset av en rekke faktorer, er det på høy tid å revurdere regelverket som forsinker anskaffelse av kritisk viktige komponenter og dermed tillater bruk av utenlandske komponenter i innenlandsk militærkonstruksjon, ettersom USAs avindustrialisering i stor grad har økt behovet for avvik fra disse reglene. Saken for ytterligere dispensasjoner fremmes også ved å tillate vurdering av kostnadene for komponenter. Summen av alt dette gjør militærproduksjonen sårbar i en fremtidig konflikt. Kongressen bør anerkjenne nødvendigheten av å raskt gå over til 100 % amerikanske komponenter og forstå at innledende kostnader som påløper i innenlandsk produksjon er en engangskostnad. Militære konstruksjonskrav kan være en viktig katalysator for amerikansk produksjon, som i en konflikt vil vise seg å være avgjørende.
De siste tjue årene har russerne og kineserne forsøkt å styrke sine væpnede styrker, mens USAs ledelse – både Republikanere og Demokrater – har vært besatt av Midtøsten. Som resultat kan man overbevisende argumentere for at USA ikke lenger er uslåelig. La oss håpe det ikke er for sent å endre kurs.
McConnell er oberst, US Army Reserves, pensjonert og utdannet ved US Army War College. Tidligere medlem av Representantenes hus i New Hampshire.
Bearbeidet maskinoversettelse: Monica Sortland.
Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er The Ron Paul Institute for Peace and Prosperity
Forsidebilde: Joel Rivera-Camacho
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 474 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Nouriel Roubini: Gjeldsberget vil føre til «Alle økonomiske krisers mor» i USA, og kan ta Vesten med seg i fallet.
Av Dr. Ron Paul.
Nouriel Roubini, en tidligere rådgiver for Det internasjonale pengefondet og medlem av president Clintons råd for økonomiske rådgivere, var en av få «mainstream»-økonomer som forutså kollapsen av boligboblen.
Nå advarer Roubini om at det svimlende gjeldsberget til husholdinger, selskaper og regjeringer snart vil føre til «den verste av alle økonomiske kriser», Roubini legger med rette skylden på etableringen av en gjeldsbasert økonomi på nær-eller-null-rente og kvantitative lettelser av Federal Reserve og andre sentralbanker. Det uunngåelige resultatet av politikken for nullrente og kvantitative lettelser, er prisvekst som ødelegger det amerikanske folket.
Federal Reserve har forsøkt å eliminere prisveksten med en rekke renteøkninger. Så langt har ikke disse renteøkningene redusert prisveksten nevneverdig. Dette er fordi prisene holder seg på historisk lave nivåer. Likevel har renteøkningene hatt negative økonomiske effekter, inkludert en nedgang i etterspørselen etter nye boliger. Økende renter gjør det umulig for mange middel- og arbeiderklasse amerikanere å ha råd til månedlige avdrag og renter for selv en relativt billig bolig. Hovedårsaken til at Federal Reserve ikke kan heve renten til noe sted i nærheten av hva de ville vært i et fritt marked, er effekten det ville ha på den føderale regjeringens evne til å forvalte gjelden sin.
Ifølge Congressional Budget Office (CBO) er renten på statsgjelden allerede på vei til å spise 40 prosent av det føderale budsjettet innen 2052 og vil overgå forsvarsutgiftene innen 2029! En liten renteøkning kan øke årlige føderale gjeldsrentebetalinger med mange milliarder dollar, noe som øker mengden av det føderale budsjettet, som utelukkende er viet til å betjene gjelden. Den føderale regjeringens finanspolitiske bilde blir verre av det faktum, at «Trust Fund» for det sosiale sikkerhetsnettet vil begynne å gå med underskudd innen 2035, mens helsevesenet vil ha underskudd innen 2028.
Den truende konkursen til helse og offentlig velferd, kombinert med uviljen hos de fleste i kongressen til å redusere utgifter også til krigføring, setter Federal Reserve i en klemme. Hvis de hever rentene til nivåene som trengs for å virkelig bekjempe prisveksten, vil økningen i rentebetalinger påføre husholdningene og selskaper vanskeligheter, samt øke føderale rentebetalinger til uholdbare nivåer. Dette vil føre til en stor økonomisk krise, inkludert en statlig mislighold av gjelden som forårsaker en avvisning av dollarens status som verdens reservevaluta.
Dessuten, hvis Federal Reserve fortsetter å legge til rette for føderale underskudd ved å tjene penger på gjelden, vil resultatet være en økonomisk krise forårsaket av en kollaps i dollarens verdi og avvisning av dollaren som verdensvaluta. Krisen vil føre til sosial uro og vold, samt økt popularitet til autoritære bevegelser på både venstre- og høyresiden. Dette vil føre til regjeringens inngrep mot siviles friheter og økt statlig kontroll over økonomien vår.
Det eneste lyspunktet er at denne krisen også vil stimulere interessen for ideene om frihet og kan til og med bidra til en tilbakevending til begrenset, konstitusjonell regjering, frie markeder, individuell frihet og en utenrikspolitikk med fredelig handel med alle. De av oss som kjenner sannheten har ansvaret for to ting; Det første er å lage de nødvendige planene for å sikre at familiene våre kan overleve de kommende urolighetene. Den andre er å gjøre alt vi kan for å introdusere så mange mennesker som mulig for ideene om frihet.
Fra The Herland Report, publisert 15 desember. Skrevet av Dr. Ron Paul, tidligere amerikansk presidentkandidat, kongress medlemi 22 perioder, forfatter og grunnlegger av The Liberty Report.
Oversatt fra engelsk, linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The Nouriel Roubini warning of staggering amounts of debt that will lead to “the Mother of all Economic Crises”.
Kommentar:
Hva skjer med Norge hvis USAs økonomi kollapser helt? Hvor mye av oljefondet vil forsvinne, når mye av investeringene er bundet til dollar-masten? Norge i dag er et lydrike i USAs imperium. USA har fått lov til å anlegge fire store militærbaser her hvor norsk lov ikke gjelder, og Statsministeren møter presse med amerikanske soldater til stede, ikke norske. Norge har stilt seg på USAs, les Wall Streets side mot Russland, og sendt våpen og penger til USAs krig mot Russland på Ukrainsk jord. Hvis USAs imperium faller, vil Russland akseptere en normalisering av handel og kommunikasjon mellom Russland og Norge?
Med tanke på overstående artikkel, Norske husholdningers gjeld er svært høy, og med høye strømpriser, dyrere mat og høyere renter, har nå også mange i middelklassen problemer med å få endene til å møtes. Og lavere boligpriser fører til dårligere sikkerhet for boliglånet, og dermed høyere pris på lånet. En dyrtid påført befolkningen av den globale storkapitalens politikere. Politikere som representerer det norske folk og lands interesser, hadde aldri skrevet under ACER eller EØS avtalene.
Mye av husholdningenes gjeld i Vesten er unødvendig. Et resultat av det konkurranse-baserte sosiale samværet i et forbruks-samfunn, hvor en måles etter materiell velstand. Mange låner for å holde det materielle nivået i vennekretsen eller i den samfunnsklassen en vil identifisere seg med. Et eksempel er oppussings-manien i vestlige land, spesielt i Norge. Nitti prosent av oppussing dreier seg ikke om nødvendige reparasjoner eller forbedring av funksjonaliteten til boligen etter familiens behov, oppussing her i Norge dreier seg mest om nye overflater.
Kjøkken for eksempel, det pusses ikke opp fordi en ikke kan lage nok mat eller familien ikke får nok plass, det pusses opp for at det skal holde følge med vennekretsen som har pusset opp sine kjøkken. Når tre av fire vennepar har pusset opp sine kjøkken, blir det fjerde presset til også å pusse opp kjøkkenet, enda en fint kan ha laget nok mat til husholdningen i femti år til i det gamle kjøkkenet. Det tas opp forbrukslån på hundretusener, eller lån med sikkerhet i boligen, bare for å slippe å høre: «Nå, skal dere ikke pusse opp kjøkkenet snart da?».
Når det nye kjøkkenet er ferdig, inneholder det ikke mer enn det gamle, antall kokeplater er det samme, og omtrent det samme volum av skap og hylleplass, og samme kvadratmeter gulvplass. Den gamle ovnen med mekaniske vri-brytere som holder i hundre år, er byttet ut med en ny med touch-knapper og microchip som ikke holder mer enn et par tiår. Solgt som «miljøvennlig» og «med lavere energiforbruk», enda det bare dreier seg om et par watt i året. Det de ikke sier, er at det koster miljøet mer å utvinne metaller til microchips og touchknapper, enn mekaniske vri-brytere som holder i hundre år.
Enkel mekanikk som holder lenge er bedre enn teknologi med databrikker, når formålet er å lage mat. Men finanskapitalens økonomiske system er gjeldsbasert, gjeld er penger for finansfolket, det er basert på at folk i realøkonomien låner så mye som mulig, og dermed bytter ut ting i boligen så ofte som mulig og finansierer det med lån. Den daglige tv-reklamen oppfordrer oss til å pusse opp, og selskapene som lager reklame for tv har de samme finansielle eiere som finansnæringen. Og tv-programmer som NRKs «solgt», som for det meste viser øvre-middelklasse hjem, gjør at mange unødvendig vil pusse opp inn- og utvendig for å holde det samme materielle nivået.
Hele salongen kastes fordi farger og stil ikke matcher det folk ser på tv. Den nye lånefinansieres, og ofte er den nye salongen ikke bedre å sitte i. Opplever en et press fra vennekretsen til å kjøpe nytt fordi møblene ikke har rett stil, bør en heller skifte ut vennekretsen, og ikke møblene. Skulle sofaen bli slitt i kantene, kan den trekkes om og få ny stopping om nødvendig, det finnes fremdeles noen igjen av arten som trekker om møbler. Har trekket i godstolen fått en sprekk, kan en legge et pledd over, og den er fremdeles like god å sitte i.
Dette betyr å befri seg fra lånefinansiert forbruk, og ta vare på det en har så lenge som mulig, og reparere det om mulig hvis det går i stykker. Eldre mekaniske ting for hjemmet var laget for å holde og være reparerbare, det er miljøvennlig. Dagens teknologi for bolig er laget for å kastes så raskt som mulig, så de kan selge deg en ny (lånefinansiert) ting, tilpasset rovdyrkapitalismens gjeldspengesystem.
Vi må ha et nytt system, hvor makten er hos folket, og ikke hos kapitalen. Og en bevissthet om å ta vare på ting, så det sosiale samværet ikke baseres på å konkurrere om å forbruke og samle mest mulig av ting vi ikke trenger, og som har ledet til dagens katastrofale gjeldsbyrde for husholdningene i middelklassen og arbeiderklassen, og det i en tid hvor den globale storkapitalen med sine politikere, overfører mer og mer fra arbeider- og middelklassen til de rike enn noen gang i historien.