Dette er en viktig prinsipiell sak som ikke dreier seg om de enkelt medlemstatenes verdier, men om EU skal utvikle seg videre mot en føderal-stat. For hvis en godtar dette prinsippet godtar en også at en udemokratisk ledelse skal overstyre demokratisk valgte organer i de enkelte medlemsstatene. En godtar prinsippet om EU som en overnasjonal enhet.
En godtar også et fundamentalt prinsipp om at en udemokratisk, overordnet ledelse kan straffe demokratisk valgte organer fordi de følger velgernes ønsker i hvert enkelt land.
Jeg er ikke særlig begeistret for det f.eks. Polens regjering har foretatt seg i en del enkeltsaker. Men jeg støtter fullt ut det polske folkets rett til å velge sine egne ledere og forvalte landets verdier.
Dette forslaget undergraver alt av demokratiske prinsipper og sier egentlig sitt om den karakteren nå EU har.
Knut Lindtner
EU øker sin økonomiske krig mot de bedrøvelige østlige landene.
De vil holde tilbake tilskudd fra medlemmer som har de gale sosiale holdninger.
Det kan diskuteres om dette kan være det første overvåknings-budsjettet i verdenshistorien.
Redaktørens bemerkning: Bortsett fra en stadig økning med å trykke opp euro, så får EU også tilskudd fra landenes tollinntekter. All toll som blir samlet inn ved landenes grenser går til Brüssel. Så går det tilbake til medlemsstatene.
Så i virkeligheten er det ikke noen slags magiske «EU-fond», men simpelthen penger som medlemsstatene kunne samlet inn selv. Men det skjer ikke når de er en del av EUs tollunion.
Men en tollunion som holder tilbake innsamlede penger fra medlemmene sine er uhørt, minst av alt av kulturelle årsaker.

Tilbake i juli var Charles Michel, presidenten i Europarådet, ganske fornøyd med seg selv. Ikke bare hadde Europaunionen blitt enige om et budsjett på 1,8 billioner euro, i tillegg til en redningspakke for koronaviruset.
De hadde også fått til metoder der de dominerende landene i EU kunne diktere politikk og lovgivning til de vanlige østlige mindre betydningsfulle statene, Polen, og framfor alt Ungarn.
Eller, som Michel uttrykte det, dette vil være første gang at respekten for lovene er et avgjørende kriterium budsjett-tildeling.
Michel hadde rett, dette er uhørt. Ifølge forslaget kan et flertall på 15 medlemsstater bli enige om at et annet medlem er «en potensiell risiko», og bryter, ikke bare en eller annen tåkete «regel», men også mot EUs «fundamentale verdier», som frihet, demokrati, likhet og respekt for menneskerettighetene, så kan EU holde holde tilbake tilskuddet til medlemsstaten.
Og det uten noe slags veto. Det er ikke noe som medlemsstaten kan gjøre med det.
Med andre ord, tilpass dere til våre «verdier», godta det vi mener er korrekt – ellers.
Dette er uten tvil første hendelse i budsjett-mekanismens verdenshistorie.
Deres forkjempere har vært fulle av det.

«For første gang har vi etablert en mekanisme som gjør EU i stand til å stanse tilskudd til regjeringer som ikke respekterer våre verdier», jublet det finske EU-medlemmet Petri Sarvamaa tidligere denne måneden.
Andre EU-medlemmer, som Tysklands Daniel Freund, en av EUs kulturelle støttespillere sa:» Lovgivningen i Europa er nå i en dyp krise. Den nåværende utviklingen i Polen og Ungarn viser dette på den deprimerende måte. Vi må reagere bestemt—- Verdien av denne mekanismen vil bli gjennomført så fort som mulig».
Men problemet for EU er at for å få godkjent budsjettet må alle de 27 medlemmene være enige, inkludert de som de ønsker å reagere mot, nemlig Polen og Ungarn. Og så langt blokkerer de saken.
Og hvorfor skulle de ikke det? De tradisjonalistiske kristne i Polen og Ungarn vet at den foreslåtte mekanismen ville bli brukt stort sett i kulturelle og politiske hensikter – det ville si å disiplinere og straffe de medlemsstatene som, lik dem, ble dømt å være skyldige i «gale» verdier eller holdninger.
Eller som en polsk politiker sa :»Vi har allerede fått forslag om saker som er langt fra denne reformen, men også når det gjelder LGBT-saken, abortsaken kan være med og bygge opp til disse sanksjonene».

Den ungarske statsministeren Victor Urban har reagert denne uken. Mekanismen ikke bare er prosedyremessig forhold om fordeling av finansene – det er et «politisk og ideologisk våpen».
Dette vil være en måte for EU å tvinge sosial-konservative regjeringer til å gå vekk fra disse progressive programmene om alt fra immigrasjon til adopsjons-rettigheter.
Uansett hva man mener om disse regjeringene og dere politikk, så har de jo blitt stemt inn av sine borgere. En utfordring for disse regjeringenes verdier vil jo bli en utfordring overfor dem de representerer. Men så har jo aldri demokrati vært en av EUs sterke saker, heller ikke «fundamentale verdier».
Det kan jo likevel være noen kompromisser mellom EU og Ungarn og Polen. Tross alt må EU få godkjent budsjettet sitt. Og denne nye mekanismen kan kanskje gjennomføres i en eller annet utvannet form, med enstemmig gjennomføring med alle medlemsstatene.
Men konflikten om verdier mellom den vest-europeiske eliten som driver EU framover, og de øst-europeiske medlemmene som henger etter vil ikke forsvinne.
EU har forlengst vist at de er villige til å overkjøre medlemsstatenes demokrati for å kunne tvinge dem til å akseptere deres barske økonomiske politikk.
Det er ingen grunn til å tro at EU i framtiden ikke vil overkjøre demokratiene i medlemslandene for å tvinge dem til å akseptere deres kulturelle verdier.
Og som alltid med EU, vil det bli til enorme demokratiske kostnader.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Tidligere publisert på Derimot.no
Forsidebilde: Guillaume Périgois



6 kommentarer. Leave new
«Tross alt må EU få godkjent budsjettet sitt.»
( Altså ikke hver nasjon sitt budsjett. ! )
‘ .. Nå er tiden inne for å gjenreise WTO
…..Det siste skyldes gjentatte vetoinngrep fra USAs president Donald Trump,
en uttalt anti-globalist .’
https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/nA9bnx/naa-er-tiden-inne-for-aa-gjenreise-wto
Og norske politikere legger seg langflat for EU og spriker med beina mens orgasmehylene runger. Det er ganske patetisk.
I tillegg skal det nå vedtas globale skatter til finansmiljøet. Overnasjonal styring skal vi ikke ha mere av.
Når en nasjon har et overskudd av en produksjon som en annen nasjon trenger, hvorfor trenger man en overnasjonal styring til dette for å selge/bytte?
Når en nasjon har en produksjon som dekker nasjonens behov med egne arnbeidskrefter, hvorfor trenger man noen overnasjonal styring for å forstyrre dette?
Skal vi la penger/tall , og de som styrer valuta og renter w.w. , styre de enkelte najoners behov og bruk av nasjonernes egne arbeidskrefter?
Lever vi i Molboland?
Har vi sluttet å tenke sjøl, vet vi ikke at det er nasjonens arbeidskrefter, ikke penger/tall , som skaper velferd og forutsigbarhet i en nasjon?
Hva slags politikere er det vi har valgt til å styre i Norge? Sauer som har underlagt seg globalistene? Såkalt «politikere»?
Bør vi ikke våkne snart?
Jeg tror Frikar bor i Molboland og MÅ våkne.
Von der Leyens nye budsjett sentraliserer EU-budsjettet og er slutten på EUs regionalpolitikk.
Av Remix News.
Utkastet til EUs-budsjett for 2028-34 er sett av den polske avisen Rzeczpospolita, og viser at Ursula von der Leyen ønsker å avvikle regionalpolitikken over hele EU.
Pengene som i dag gis til regionene, og i stor grad forvaltes av dem (to tredjedeler av EUs strukturfond), vil i stedet bli gitt til myndighetene i medlemslandene. Regjeringene ville deretter fordele dem slik de finner passende, noe som åpner for mer sentralisering og kontroll, et grep som ville passe bedre for et Brussel som ønsker å utvide sin kontroll gjennom en ovenfra-og-ned-tilnærming.
Eksperter som snakket med Rzeczpospolita uoffisielt, er ikke i tvil om at dette forslaget betyr eliminering av regionalpolitikken, som gjør at distriktene bestemmer mer hvordan finansieringen brukes, og som ofte er mer konservative, som von der Leyen tydeligvis ikke liker.
Slutten på EUs regionalpolitikk.
Hvorfor er dette farlig? I et slikt scenario kan den nyliberale eliten i Brussel vinne hver gang. For det første, når sentralregjeringen er av en annen politisk farge enn den lokale regjeringen, kan fordelingen av EU-midler brukes til å belønne sine partiallierte.
La oss forestille oss en situasjon der Polens parti, lov og rettferdighet (PiS), kommer tilbake til makten, og ikke overfører penger til voivodskap* eller byer. Imidlertid kan Brussel i et slikt scenario snu, og kutte finansieringen til Polen hvis de er uenig med PiS’ retningslinjer. Men i tilfelle at det er en venstreliberal regjering, kan den rett og slett se en annen vei og fortsette å gi penger.
Von der Leyen ønsker også at utbetaling av penger skal være på betingelse av reformer på sentralt nivå, selv om regionene ikke har noe med mangelen på reformer å gjøre. Endelig betyr overføring av kompetanse til sentralt nivå, som betyr at mange regioner ikke vil ha sammenhengende investeringsprogrammer.
I flere tiår har EU bygget en regionalpolitikk basert på prinsippet om å heve utviklingsnivået i fattigere områder. Den hadde en utviklet metodikk for dette, instrumenter for å forhandle programmer med regjeringer og regioner, og kriterier for å bevilge penger. Målet med en slik politikk var også å bringe EU nærmere innbyggerne, lokale myndigheter var involvert, og effektene av EU-penger var synlige på bakken. Nå foreslår von der Leyen å forlate denne politikken, og innføre at regjeringene gjennomfører reformer, og mottar til gjengjeld penger og fordeler dem mellom sektorene.
Lokale myndigheter frykter sentralisering.
«Vi har et presserende behov for nye investeringer og løsninger, og derfor midler tilgjengelig raskt, enkelt og fleksibelt på nivåene der de forekommer, det vil si på nivå med kommuner og fylker, i den grad de er tilpasset deres behov», sa Hanna Zdanowska, ordfører i Łódź (Polen), medlem av den europeiske komiteen for regioner, i et intervju med Rzeczpospolita. «Sentralisering i tider med en pågående global politisk krise kan bli en veldig farlig felle,» la hun til.
Den nye planen til den tyske EU-kommisjonens president, gir direkte kontroll med budsjettet til henne selv og EU-kommisjonens generalsekretær, som er helt avhengig av von der Leyen. Kort sagt, det nye budsjettforslaget ville øke makten hennes enormt. Von der Leyens plan vil absolutt ikke appellere til flere medlemsland med en sterk regional stemme, som Polen, Tyskland, Romania eller Belgia. Det vil helt sikkert også bli bestridt av mange parlamentsmedlemmer, som kan kreve forpliktelser fra de utpekte kommissærene allerede i november.
*Voivodskapet har utgjort den primære administrative enhet i Polen siden 1300-tallet. I henhold til den administrative reformen som trådte i kraft 1 januar 1999 ble 16 nye voivodskap dannet, som erstatning for de tidligere 49 voivodskapene som hadde eksistert siden 1. juli 1975. Wikipedia.
Fra ReMix News, publisert 7 oktober 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Von der Leyen’s new budget is a huge power grab from Brussels.