POSTED IN Endring av politikken, Norge

Nytale?

Imperialisme – skjellsord eller politisk definisjon?

8 kommentarer

Av Rolf Galgerud

Grunnen til spørsmålet er at jeg har et klart inntrykk av at det som opprinnelig var en politisk definisjon nå blir brukt som skjellsord på linje med «jævla drittsekk». Årsaken til at disse funderinger kom var når jeg satte meg ned for å lese jubileumsnummeret av Gnist (utgitt av Rødt). I redaksjonens innledningsartikkel med den ubeskjedne tittel: «50 år med kunnskap, diskusjon og kamp», leser jeg på side to: «…og Sovjet-imperialismen sine åtak blant anna i Afghanistan.». Leselysten forsvant. Dette er både kunnskapsløst og en regelrett historieforfalskning.

Jeg bør kanskje først gi min definisjon av begrepet imperialisme. Det er at en stat legger under seg, tar makten over et annet land og tvinger dette landet til underkaste seg. Tradisjonelt har dette skjedd med våpenmakt, men i tiden etter 2. verdenskrig, særlig i fra ca. 1970-åra har det blitt vanlig å bruke økonomisk makt. Dette skjedde ved at U-landene nærmest ble pådyttet store lån med begrunnelse at de derved skulle utvikle landet. Resultatet ble lån som nasjonene ikke klarte å handtere, noe lånegiverne i utgangspunktet hadde regnet med. Man kan vel også regne med at korrupsjon var med i bildet. Så kom Verdensbanken på banen, forlangte som betingelse for nye lån – for å betale de gamle; En radikal reduksjon av levestandarden for innbyggerne, samt privatisering av all offentlig virksomhet. Begge metodene har som formål å skaffe seg full kontroll over landets råvarer, arbeidskraft og økonomi.

Så tilbake til nevnte sitat fra redaksjonen i Gnist. På slutten av 1970-tallet hadde Afghanistan fått seg en regjering som bygget på marxismen, noe som førte til store endringer i samfunnet, særlig for kvinnene som nå fikk rett til utdanning og deltakelse i samfunnet på lik linje med menn og å gå med de klær de selv ønsket. Dette skjedde ikke uten motstand. De muslimske konservative krefter organiserte Mujahedin som fikk både våpen og penger fra USA. Og dette skjedde lenge før Sovjetunionen gikk inn i landet i 1979. Kontrarevolusjonen ble så rikelig utstyrt fra Jimmy Carter at regjeringsstyrkene fikk trøbbel og de henvendte seg derfor til Sovjet og ba om hjelp til å slå tilbake kontrarevolusjonen. Sovjet sa ja og sendte inn tropper. Denne vennskapshandlingen ble av AKP i Norge definert som imperialisme og husker jeg ikke feil, så mener jeg at AKP også samlet inn penger til «frigjøringsbevegelsen». At USA pøste på med penger, våpen og leiesoldater gjorde at det ble en lang krig, som Sovjet til slutt ga seg på. Skulder til skulder vant AKP og USA en felles seier over «Sovjet-imperialismen», knuste en marxistisk regjering, og kvinnene ble igjen behørig innpakket og plassert der de hører hjemme, nemlig i hjemmet, med AKPs velvillige hjelp. Og dette at Sovjetunionen forsøkte å stanse en kontrarevolusjon var da døpt til imperialisme.

At AKP’ere i den tiden kunne sleive så med sannheten, kan en tilskrive de ideologiske motsetninger som utviklet seg i mellom Kina og Sovjet. Mange AKP’ere var ganske hysteriske på den tiden. Men at folk som man regner for opplyste, slik som redaksjonen av tidsskriftet Gnist, fortsatt 40 år etter holder på denne påstanden er for meg ubegripelig. Det har i hvert fall ikke noe med kunnskap å gjøre, og det savner helt viljen til å skaffe seg det. Det forteller meg mye om etterretteligheten og – troverdigheten til disse. I beste fall kan man kalle det «å gå på autopilot».

Imperialisme-begrepet blir brukt igjen i dag. Nå blir det brukt ukritisk om Russlands innmarsj i Ukraina. Man vet ikke om et militært angrep har som siktemål imperialisme eller er noe annet før enn angriperen har vunnet og etablert seg, og da viser hva hensikten var. Særlig vondt er det å få tak i sannheten når informasjon fra angriperen blokkeres og sensureres totalt her i vesten. Så å bruke begrepet imperialisme før man vet, er feil og misvisende. Det er å bruke begrepet som et skjellsord. Det samme gjøres også med begrepet nazi. Man kan sikkert beskylde Putin for mye, men nazismen er den russiske befolkning grundig vaksinert i mot. Jeg har en mistanke om at disse feil bruk av begreper og definisjoner kan være bevisst for å fjerne betydningen og kraften i dem.

Rødt vedtok i mai 2022: «Rødt er mot all imperialisme, enten den er amerikansk, europeisk, russisk eller kinesisk. Vi velger ikke side i stormaktsrivaliseringa. Men når en av imperialistmaktene går til angrepskrig, er det prinsippet om selvråderett som blir viktigst i den krigen, ikke stormaktsrivalisering. Derfor støtter Rødt Ukrainas motstandskamp mot Putins brutale imperialisme, uten dermed å støtte USAs ambisjoner i regionen.»

I dag brukes skjellsordet for å overflødiggjøre undersøkelse av årsaken til Russlands angrep. Man vet det allerede; den er imperialistisk. Og da trengs ingen annen forklaring eller undersøkelse. Denne manglende vilje til undersøkelse fører til kortslutninger, feilaktige konklusjoner som når herrene Boye Ullmann, Terje Kolbotn og Lars Borgersrud går ut i Klassekampen og ber om mer våpen til Ukraina. Jeg ble sjokkert da jeg så navnet Lars Borgersrud der, jeg har lest mange av hans bøker som alle har handlet om nettopp kampen mot nazismen. Så hvordan kan han overse nazibevegelsens lange historie i Ukraina, særlig vest-Ukraina, alle deres massedrap, både fra gammelt av og nå. Men en historiker behøver nødvendigvis ikke spørre om hvorfor, men kan nøye seg med å fortelle hva som skjedde, der og da, uten å sette dette i et sammenheng. Men det burde ellers være en bra arbeidsoppgave for Borgersrud å forske på nazi-bevegelsen i Ukraina i fra 1930-åra og fram til i dag.

Det kan virke som at fagforeningsmannen Boye Ullmann ikke kan ha fått med seg hva som skjedde den 2. mai 2014 da Fagforeningenes hus i Odessa ble påtent av nazistene, brent ned, med ca. 50 fagforeningstillitsvalgte inne. De som klarte å komme seg ut ble enten slått i hjel eller skutt. Politi og brannfolk sto å så på. Ingen av de ansvarlige har blitt tiltalt eller straffet. Er en fagforeningsmann uberørt av slike hendelser? Jeg er det ikke. Og folkene som sto for denne «episoden» har seinere manøvrert seg inn i ledende posisjoner i politi og inn i militæret. Nazi-bataljoner er en del av Ukrainas forsvar, og det er til disse Boye Ullmann nå vil gi flere våpen. Kan føye til at venstresidens partier er forbudt i Ukraina, og at mange av deres ledere har blitt mishandlet eller drept.

Odessa-massakren 2014

Det forundrer meg at så mange i Rødt ikke føler det ubekvemt på nytt å stå skulder til skulder med USA. De kan umulig tro at USA, etter å ha angrepet mange titalls nasjoner og drept ca. en million mennesker ved disse kriminelle handlingene, nå plutselig skal ha blitt en snill onkel som «følger gamle damer over gata», og deler ut gaver til trengende.

Det er også forbausende at man i det partiet ikke ser likheten i forfølgelsen av den slaviske minoriteten i Ukraina og kurdernes kamp i Tyrkia, som Rødt støtter. I Ukraina er slavere «undermennesker». Forfølgelsen førte til at de østlige regioner, med hovedsakelig slavisk befolkning, ønsket en selvstendig status. 14.000 til 20.000 mennesker har blitt drept i angrepene på disse regioner og det var blant annet bønnen om hjelp fra disse som førte til Russlands innmarsj i Ukraina. Ukrainas ønske om NATO-medlemskap, samt ønske om å få atom-våpen var andre grunner.

Ettertanke

Det slo meg, når jeg skrev definisjonen på imperialismen, om neo-kolonialismen, med enorme låneopptak, som var situasjonen i bl.a. Afrika på 1970-tallet – at dette nå er situasjonen for store deler av verden etter Covid-19. Det har vært store låneopptak for å finansiere tiltakene og vaksinene. Kommer lånegiverne til å bruke samme metoder her, som de gjorde i mot U-landene?



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 727 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

8 kommentarer. Leave new

  • Helt riktig Rolf. Takk for at Dere skriver og får fram sannheten.

    Svar
  • En fin artikkel!
    Her er en drøfting av hvorvidt dagens Russland er imperialistisk:
    https://www.wsws.org/en/articles/2022/04/05/lett-a05.html
    Meningene er forskjellige, også i artikkelens kommentarfelt.

    Svar
  • Helt riktig Rolf Galgerud. Jeg var selv med på en AKP sommerleir på slutten av 70-tallet med tema «Krigsfaren» jeg har fortalt om det før. Av to imperialistmakter USA og Sovjet unionen var sistnevnte utpekt som den største og farligste imperialistmakten. På sommerleiren ble det øvd på følgende scenario: Sovjet angriper Norge og utløser en folkekrig som først kaster okkupanten ut og deretter følger en sosialistisk revolusjon og et sosialistisk Norge reiser seg fra asken. The end. Jeg tenkte at sånne tanker var død og begravet, det er snart 40 år siden. Som en nemesis dukker de opp igjen. Boye Ullmann skryter fremdeles av støtten til Mujahedin, selv om det i dag er godt kjent og dokumentert ( Store Norske Leksikon) at mujahedin ble væpnet og finansiert av USA under Jimmy Carter, CIA dekk-operasjon operasjon Cyclone. Boye Ullmann har ikke tenkt en ny tanke på disse 40 årene og de tre gamle AKP-kadrene er pådrivere for et politisk kupp i Rødt, sikkert i samforstand med partiledelsen, hvor tidligere demokratisk vedtatt politikk forkastes og de som forsvarer vedtatt politikk blir utsatt for heksejakt. CIA kunne ikke gjort det bedre. Det kan heller ikke være spørsmål om hvorvidt CIA var og er involvert , men på hvilken måte. Den-gang for 40 år siden og nå. Eller er det dogmet og illusjonen om den hellige sjølråderetten som gjør blind. Og mangel på erkjennelse av Norges relative sjølråderett.

    Svar
    • Svar
      • Rolf Galgerud
        22 januar 2023 23:51

        Jeg har nok lest den tidligere, men en oppfriskning var ok. Jeg kjente og samarbeidet noe med Olav Boye for 40 -50 år siden. En meget sympatisk og dyktig kamerat.

        Svar
    • Rolf Galgerud
      22 januar 2023 23:37

      Jeg tror også at det er riktig det du nevner på slutten av din kommentar, dessverre. Langvarig medlemskap i et parti er ikke noe garanti for vett eller evne til refleksjoner. Personlig kjente jeg flere i NKP som var der fordi Frp ikke fantes, «jeg skal ha, jeg skal ha» var perspektivet. At partiene er infiltrert er helt sikkert. Man kan vite det, men det er ingen annen måte å møte det på enn politisk. Erik Solheim er for meg et skoleeksempel på en slik. Melder seg inn i et parti som da bygde på marxismen, for så som sin hovedoppgave jobber for – og klarer å kaste marxismen på skraphaugen. Og som du sier, AKPere var ofte hysteriske på den tiden, jeg har hørt at noen gikk rundt med skarpladd pistol i jakkelomma for å «ta sosialfascister» d.v.s. sånne som meg.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Er dette den nye konfliktsonen:

Værmanipulering.

Previous Post

Krigs-virkeligheten tvinger fram mer realisme i vest.

Ifølge mediene vinner ikke Ukraina lenger krigen.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.