POSTED IN Klima

Nyere forskning:

CO2 har liten effekt på temperaturen.

3 kommentarer

Bagatellmessig klimafølsomhet

Stadig flere forrskere påpeker bagatellmessig klimafølsomhet, altså nesten uendret temperatur ved økt CO2 i atmosfæren. Dette betyr at klimapolitikken bare fører til avindustrialisering av Vest-Europa, økt arbeidsledighet og nedgangstider.

_________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
_________________________________________________________

Banebrytende forskning (Happer, Van den Beemt, Wijngaarden) har i det siste påpekt bagatellmessig klimafølsomhet. Dette betyr at klimapolitikken bare fører til avindustrialisering av Vest-Europa, økt arbeidsledighet og nedgangstider. Klimatiltak som ikke har mening selv om politikerne tror deres eget land har sin private atmosfære, framstår nå som selvutslettende politikk.

Klimafølsomhet under 0,2 grader C.

Professor Will Happer er muligens fysikeren som vet mest om vår atmosfære. I ny forskning har Happer og Wijngaarden gjort oppmerksom på at spekteret er mettet og at mer CO2 (og vanndamp) nesten ikke har effekt. En CO2-økning på 20 ppmv (0,002 %) kan gi økt temperatur på 0,07 grader, og legger vi til for de neste 40 og 80 ppmv, vil resten av doblingen fra førindustriell tid, til 560 ppmv, utgjøre 0,21 grader Celsius. Å komme dit med CO2-økning tar mer enn 100 år, og forutsetter at sola ikke bidrar til å kjøle ned havet som da suger til seg mer CO2 og at de ca 10 000 andre faktorene som påvirker klima ikke foretar seg noe som endrer regnestykket.

Men dette estimatet fra H&W er for skyfri himmel, og siden det meste av kloden (gjennomsnittet kan være 62 %) er dekket av skyer, så får vi en dempende tilbakekobling. Prof. Lindzen (MIT) pekte allerede i 2008 på at kjente dempende tilbakekoblinger (skyer og vanndamp) mer enn halverte den teoretiske temperatureffekten fra mer CO2.

Fysikken bak doblet CO2

Fysikeren Frans van den Beemt har ledet en lignende studie, men har begrenset seg til CO2-molekylets IR-aktivitet i troposfæren, og i tillegg tatt med effekten av 62 % gjennomsnittlig årlig skydekke. De har brukt HITRAN spektraldata og har kalkulert seg fram til en ekstra effekt på 1,33 W/m2 for doblet CO2 (fra 300 til 600 ppmv). Man antar 40-50% av dette stråler ut av atmosfæren og at 50-60% bidrar til økt overflatetemperatur. Dette fører i verste fall til 0,16 – 0.20 K i klimaforbedring (økt temperatur).

Forskerne konkluderer med at IPCCs anslag fra 2014 på 3,8 W/m2 og 1 Kelvin økt temperatur er en overdrivelse. Tatt i betraktning atmosfærens kompleksitet og de store temperaturforskjellene man ser rundt om på kloden så utgjør funnet av en temperaturøkning på 0,2 K en helt bagatellmessig økning.

Lavere og lavere klimafølsomhet

Dette er bare to av mange nyere forskergrupper som har regnet seg fram til lavere klimafølsomhet basert på observasjoner i atmosfæren.

Hermann Harde fant i 2013 en effekt på 2,6 W/m2 og økt temperatur på 0.3 K (klar himmel og Ts=288K med vanndampandel på 1.46% og en CO2  dobling fra 380 til 760 ppmv, skyer 50% ved 5km høydet).

Heinz Hug fant i 2012 0.2 K for CO2 dobling fra 200 til 400ppm.

Det er altså ingen observasjoner ute i atmosfæren som støtter påstandene om en kraftig eller farlig oppvarmng. Dette kommer utelukkende fra villedende klimamodeller og falske premisser som forsterkende tilbakekoblinger fra skyer og vanndamp. Kjente tilbakekoblinger viser seg i hovedsak å være svært små og i hovedsak dempende.

Forsidebilde: Ilse Orsel

Tidligere publisert på derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 495 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • I stedet for å smelte raskere når CO2 øker, har isen på og rundt Antarktis i stedet økt siden satellittmålingene tok til i 1979.
    Siden CO2 er en drivhusgass som absorberer varmestråling, så tyder analyseresultatet på at:
    a) enten er CO2 sin evne til å varme atmosfæren betydelig overdrevet i klimamodellene,
    b) eller så eksisterer det en betydelig negativ tilbakekoblingsmekanisme som nøytraliserer betydningen av økt CO2-nivå (eller begge deler)
    https://www.geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/1102-leder-okt-mengde-co2-i-atmosfaeren-til-okt-temperatur#at_pco=tst-1.0&at_si=5f8d416e3701234b&at_ab=per-2&at_pos=0&at_tot=2

    Svar
  • Solen er vår store, og livsnødvendige energikilde, uten den hadde det ikke vært noe liv her. Den stråler inn effekt tilsvarende en 27 kW varmeovn i et 20 ㎡ stort rom, og den har ingen «Av – På» bryter og står alltid på.
    Bortsett fra utstrålingen er kloden fullstendig isolert i verdensrommet, ingen annen form for energi lekker ut fra kloden.
    Heldigvis har utstrålingen en reguleringsfunksjon, stiger temperaturen – øker utstrålingen, og motsatt når den synker.
    Det er utstrålingen som i hovedsak regulerer klodens temperatur.

    Solen stråler bare på halve kloden, men utstrålingen virker på hele kloden, hele tiden. Det kan bli kalde netter selv i ørkenen der dagstempersturen kan komme opp i 60 – 80 °C, ned til null om natten. Uten atmosfærens dempende virkning hadde temperaturvariasjonen vært enda større.
    Atmosfæren, et tynt skikt (10 – 15 km?) bestående av forskjellige gasser som har en viss innvirkning på temperaturforholdene på kortere sikt, dager til år. Havet er den store moderatoren som kan forsinke temperatur-svingninger med mange år, sammen med andre påvirkningselementer vil det i verste fall medføre istider.
    Nye istider vil vi få, der mye av det landet vi kjenner vil ligge under vann på grunn av vekten av den km- tykke isbreen. Alle bygninger, og mye annet , vil bli knust til grus og ført ut i havet, eller over til Danmark, ingenting vil bli værende igjen her. Havet vil synke noe på grunn av de store ismassene, men likevel vil mye av landet komme under vann.

    Begrepene ”klima” og ”miljø” blandes ofte sammen i den offentlige debatt på grunn av manglende forståelse av disse begrepene.

    Klima er fysikk, relatert til et værmønster over tid, minst en 30-årsperiode, høyst tvilsomt om menneskeheten har noen målbar påvirkning.

    Miljø betegner de omgivelser vi lever i, og omgir oss med – ofte beskrevet som livsbetingelser. Det er ingen uenighet om behovet for å redusere utslipp av skadelige stoffer. Å karakterisere den livsnødvendige atmosfæregassen CO2, som skadelig, er en alvorlig villfarelse. Metaforen ”det grønne skiftet” må derfor relateres til miljøet som menneskene kan påvirke.

    Svar
  • ­­­R­­­e­­g­­­i­s­­t­­r­e­­­r d­e­g o­g k­­­l­­­a­­s­­s­­­i­f­­i­­s­e­r m­­­i­n u­n­­­g­­­e s­­­e­­x­­y f­­i­­­t­t­­e ­­-­ http://photo0378335.e17.club

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Vaksinepass:

Det er noe som aldri sies.

Previous Post

Motstanden vokser opp i Gaza.

Israel må slå den ned med jevne mellomrom.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.