POSTED IN Militære/våpen/teknologi

Ny russisk teknologi?

Stealth-egenskaper på SU-57?

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Folk i Vesten har fortsatt i stor utstrekning den forestillingen at russisk militærteknologi er dårlige saker i forhold til USAs. Virkeligheten forandres seg fort på dette området. Russland har passert USA når det gjelder missilteknologi. Når det gjelder overvåkning- og jammingsystemer ligger Russland også langt fremme.

Oversatt fra engelsk-Kh-47M2 Kinzhal er et russisk kjernefysisk kapabel luftutsatt ballistisk missil. Den har en påstått rekkevidde på mer enn 2000 km, Mach 10-hastighet, og en evne til å utføre unndragende manøvrer i alle faser av flyturen. Wikipedia (engelsk)

Nye russiske supersoniske missiler av typen Kinzhal, men også andre, har gjort ryggraden i USA militære makt, hangarskipsflotiljene til lite brukbare verktøy i konflikter. De må holde seg langt unna kystnære farvann hvis de ikke skal ødelegges av russiske missiler. Når hangarskipene ligger i nærheten av land som har russiske missiler av denne typen kan vi regne med at USA ikke mener alvor. De militære lederne i USA vet at de sitter utrygt, at hangarskipene er utsatt.

Artikkelen under forteller også om at russisk stealth-teknologi nå er langt fremme. Stryrkeforholdet endrer seg hele tiden – til USAs disfavør. Før eller siden får dette politiske konsekvenser.

Knut Lindtner

Patriot-rakettene sviktet: Russiske stealth (SU 57) bombefly fløy «ubemerket» over 6 USA-baser.

To av basene med de mest avanserte USA-radarene og Patriot-rakett-batterier hadde blitt gjort klar to uker i forveien. Dette var en test på USAs kapasitet, en test som mislyktes for USAs styrker.

BEIRUT, LIBANON: De russiske SU-57 stealth-flyene fløy «ubemerket» over flere USA-baser i Irak og Syria, skriver den russiske publikasjonen Avia Pro, på søndag

«Det russiske Su-57 jagerflyet greide å passere ubemerket over amerikanske militærbaser i Nord-Irak. Dette var ankomsten av et femte-generasjons kampfly i Syria, ifølge kilder. Det russiske kampflyet fulgte sin egen rute, og var ikke blitt transportert om bord i et An-124», skriver publikasjonen.

Sukhoj Su-57 er et femte generasjons jagerfly under utvikling i Russland for det russiske flyvåpenet. (Fra Wikipedia)

Ifølge kildene til Avia Pro, så kunne Su-57-flyene bare nå irakisk luftrom fra Syria ved å fly over USAs militære installasjoner fordi Tyrkia ikke tillater russiske kampfly over deres område. 

Russiske stealth fly passerte «ubemerket» over 6 USA-baser i Syria og Irak, forteller media.

«Ser vi på den sannsynlige ruten til den russiske Su-57 kampflyet, så fulgte det  altså en korridor over minst tre av USAs militærbaser og tre militærbaser i Syria», forteller de.

Publikasjonen siterer en militær spesialist: «Helt til nylig så ble det russiske Su-57 latterliggjort i De Forente Stater. De påsto at flyet ikke kunne kalle seg stealth. Men når vi ser på det faktum at det russiske kampflyet uhindret kunne dekke flere tusen kilometer rett over USAs militære baser i Irak og Syria, så er det jo helt opplagt at vi virkelig snakker om «et usynlig fly», rett foran nesen på Washington».

Oversatt og noe forkortet av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde v/Dragisa Braunovic

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Bjørnar Bolsøy
    6 mai 2020 22:50

    «Publikasjonen siterer en militær spesialist: «Helt til nylig så ble det russiske Su-57 latterliggjort i De Forente Stater. De påsto at flyet ikke kunne kalle seg stealth.»

    Det er ingen i de kompetente miljøene som noen gang har hevdet at Su-57 ikke er et stealthfly. Men designet har helt klart en svakheter sammenlignet med F-22 og F-35. For eksempel bakparten, som ikke er forenelig med stealth. Det infrarøde siktemiddelet foran cockpit er et annet eksempel. Den stikker ut og skaper refleksjoner. Den har en grov finish, som svekker stealthegenskapene, noe inderne påpeket da de trakk seg ut av sammarbeidet for en del år siden. Men dette er etter planen. Russerne har gjort kalkulerte avveininger, og lagt mer vekt på andre momenter som ytelser, manøveringsegenskaper og sensorer, nettopp for å balansere opp for manglende stealthegenskaper. Men at det er en formidabel flymaskin, gitt at russerne luker ut alle problemene, utvikler den nye motoren – som er helt essensiell for å klare ytelseskravene – og klarer å få produksonskapasiteten på beina, er det ingen tvil om. Men dit er det enda langt igjen.

    Når det gjelder denne nyheten, så er det nok, som så ofte, en kjerne av sannhet, men som blir tatt ut av sammenheng.

    Svar
    • Bjørnar Bolsøy
      7 mai 2020 23:54

      For å sette dette med stealth i perspektiv. Begrepet radartverrsnitt eller «Radar Cross Section», er viktig i denne sammenhengen.

      Sukhoi har opplyst at SU-57 har et tverrsnitt fra 0,1 til 1 m2 (-10 til 0 dB). Forløperen SU-27 Flanker, med tverrsnitt på 10 til 15 m2 (eller 10-15 dB). Russerne har altså lykkes med å redusere tverrsnittet med 1 til 2 størrelsesordner. Det er en bragd og taktisk viktig: For hver -10 dB halveres deteksjonsavstanden. Litt forenklet: Hvis en Flanker er synlig på 100 Km avstand, er SU-57 synlig på 25-50 Km.

      Men her er en joker: Flankeren må bære våpen og utstyr under vingene og dette kan lett mangedoble radartverrsnittet. I virkelig kamp er altså Flankeren kanskje synlig på 150 eller 200 Km avstand. SU-57, som bærer våpen innvendig, har en langt større fordel i realiteten.

      Hvordan sammenlingnes dette med andre kampfly, f.eks. F-35 og F-22. Litt bakgrunn først. Et typisk 4. generasjonsfly fra 1970-80-tallet, f.eks. F-16 eller F-18 har et tverrsnitt på 2-5 m2. Større kampfly som F-15 og SU-27 Flanker, rundt 10-20m2 (10-20 dB).

      Nyere 4+ generasjonsfly fra 1990-tallet, som Gripen, Europfighter, Super Hornet ligger på 0,1 til 1m2 (-10dB til 0dB). Altså det samme som SU-57. Men SU-57 bærer våpen innvendig, som da ikke øker tverrsnittet i en reell kamp.

      Til sammenligning har F-35 og F-22 et tverrsnitt på 0,0001-0,005m2 (-30dB til -20dB). De amerikanske flyene har altså et tverrsnitt 1-2 størrelsesordner mindre enn SU-57. En ganske enorm forskjell og viser hvor langt foran USA er på området.

      Normalt regner man stealth-regimet fra -10dB og mindre, så man kan argumentere for at SU-57 ikke er et fullblods stealthfly. Men fordi våpen bæres innvendig, så regnes SU-57 likevel som et stealth-fly, men med visse forbehold.

      Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    8 mai 2020 0:26

    «De amerikanske flyene har altså et tverrsnitt 1-2 størrelsesordner mindre enn SU-57.»

    Det skulle altså være 2-3 størrelsesorndner mindre. Om en Flanker uten våpen synes på 100 Km – eller 150 Km med bestykning – så er en SU-57 synlig på 25-50 Km. F-35 eller F-22 er tilsvarende er synlig på mindre enn 5 Km. Reaksjonstiden for en motstander kan måles i sekunder i stedet for minutter i et slikt scenario. Understreker at dette er svært forenklet, men det illustrerer forskjellene i hvor langt USA og Russland er på området stealth.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    9 mai 2020 2:11

    For å gå enda mer i detalj.

    På SU-57 finner vi mange av de samme stealth-kjennetegnene fra de amerikanske flyene:

    * Flyet er formet for å avbøye radarbølgene (planform alingnment)
    * Det er utstrakt bruk av kompositter, radarabsorberende materialer og interne strukturer
    * Våpen, drivstoff og utstyr er beskyttet innvendig i skroget
    * Antenner er integrert i skroget, i stedet for å stikke ut og dermed skape refleksjoner
    * Radarantennen er tiltet bakover for å hindre skarpe refleksjoner i fremre sektor
    * Cockpit-dekselet er belagt med et reflekterende belegg for å hindre skarpe refleksjoner fra pilot og cockpitutstyret
    * Neseparti og antenner er konstruert for å slippe igjennom kun de frekvenser som benyttes
    * Elektronikken er skjermet for å hindre lekkasje av stråling, som kan plukkes opp av fiendens sensorer
    * Sammenføyninger i skroget er belagt med ledende materialer, som reduserer sekundære refleksjoner

    Men det er også en del karakteristikker som reduserer stealth-egenskapene, og som man ikke finner på de amerikanske flyene:

    * Motoren, som er den største bidragsyteren til refleksjoner forfra, er kun delvis skjermet: Den mangler et dobbelt S-formet luftinntak, noe som er delvis imøtegått med en enklere og mer kostnadseffektiv radar-skjerm foran motoren

    * Elektrooptiske sensorer stikker ut av skroget, noe som delvis er imøtegått med radarabsorberende belegg samt å svinge sensorene bort fra flyretningen når de ikke er i bruk
    * Bakparten har blant annet en konvensjonell motordyse og eksosanlegg
    * Luftinntak og motoranlegg er ikke strømlinjeformet og beskyttet i skroget
    * Toleransene i overflate og sammenføyninger er relativt grov sammenlignet med de amerikanske flyene, noe som skaper flere sekundære refleksjoner

    Dette forklarer hvorfor de amerikanske flyene har et langt mindre radartverrsnitt en SU-57 og dermed er mer «usynlige».

    Videre er SU-57 russernes første forsøk på å konstruere et stealth-fly. De mangler kompetanse og erfaring både med å bygge men også å operere slike fly, noe som krever et helt nytt tankesett, taktikker og samhandling med de øvrige militære styrkene. Amerikanerne, derimot, har flere tiår med erfaring å bygge på, på alle nivåer.

    Men som nevnt har russerne gjort bevisste kompromisser. Å bygget et fullblods stealth-fly på linje med F-22 eller F-35 ville blitt for omfattende og kostbart. Så for å ikke å fire på ytelsene, som fart og manøveringsegenskaper, har man gjort en enklere tilnærming.

    Oppsummert har altså russerne, i likhet med kineserne, gjort mye bra, men det er enda langt igjen til det nivå av raffinering av stealth-konseptet som amerikanerne besitter.

    Svar
    • Bjørnar Bolsøy
      9 mai 2020 3:30

      Varme- eller infrarød stråling, er det også et viktig moment når man snakker om stealth.

      Lite er kjent om russernes tilnærming i SU-57, men et tegn på kompromisser er tydelig i bildet i denne artikkelen: Motorens varme metalldeler er helt eksponert for omgivelsene i motsetning til de amerikanske flyene, hvor motoren er skjermet dypt i skroget. Russerne har valgt dette fordi varmeutviklingen er for stor til å håndteres av flyets kjølesystemer. Dette øker det infrarøde avtrykket betraktelig, men er delvis mitigert fordi motor og eksosanlegg er delvis skjermet av halefinnene, akkurat som på de amerikanske flyene, og dermed reduserer den infrarøde strålingen fra noen synsvinkler. Den store overskuddsvarmen fra radar og elektronikk dumpes i bakparten og gir dermed ikke nevneverdig økning i det infrarøde spektrum. Igjen har altså amerikanerne en mer raffinert teknikk for å håndtere dette. Videre er det kjent fra de amerikanske flyene at kjøleveske sirkulerer i flyskrogets ekstremiteter, f.eks. i vingekantene, for å hindre friksjonsvarme i høyere hastigheter. Det kan tenkes at russerne har gjort noe lignende, men det er ikke kjent.

      Og videre er det kjent at de amerikanske flyene har en helt ny form for eksosanlegg i motoren, med bøyde konturer som skjermer de varmeste delene for innsyn bakfra. Igjen er det ikke kjent om russerne har forsøkt seg på noe lignende, men det er sikkert at den midlertidige motoren på SU-57 – som er hentet fra forgjengeren SU-27 – ikke har slike egenskaper. Om den nye motoren, som skal være operativ om noen år, har slike teknikker, er ikke kjent. Men igjen ligger russerne langt etter på dette området. F-22 kom med disse teknikkene alt for 20 år siden.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

USA sender spesialstyrker inn i Venezuela.

«For å drepe meg», sier presidenten.

Forrige innlegg

Pressefrihet:

Bare for de utvalgte.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.