Stakkars Erna, sier mange. Lurt av mannen sin, sier de, som også Erna og Høyre. Men Erna hadde «en plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser som eventuelt kan lede til inhabilitet for politikeren», jf den politiske håndboka, regelboka for statsråder. Det er det åpenbart at hun ikke har vært interessert i. Hun har ikke bare brutt den politiske håndboka, hun har samtidig satt seg ut over loven om innsidehandel ved ikke å forvisse seg om at innsideopplysninger kom til aksjonær ektemannen. Det er straffbart etter loven om innsidehandel.
Støre sitter stille i båten nå. Erna Solbergs politiske svikt er også hans politiske svikt. Det er politisk tradisjon for at politikere går av når deres underordna gjør alvorlige politiske feil. Erna har til og med gjort egne feil, Støre er sannsynligvis bare ansvarlig for å godta andres habilitets- og innsidehandelbrudd. Ingen av dem tar ansvaret og går.
Dette er en politisk elite i moralsk forfall, en snylterelite som beriker seg personlig av statens innkrevde skattepenger som oligarker.
Henta fra Politikus
Av Ove Bengt Berg
Jo lenger de blir sittende, jo tydeligere blir det at vi har å gjøre med en oligarkisk snylterelite. Den nye norske modellen.
Bryr seg ikke om
reglene de er underlagt
Det er fastsatt et eget reglement for regjeringa og den politiske ledelsen nær regjeringa. Den gjelder i hovedsak internt, for Stortinget kan på hvilket som helst grunnlag vedta at en regjering eller en statsråd ikke lenger har Stortingets tillit. Reglementet omhandler også de sivilrettslige reglene som gjelder for regjeringsmedlemmer, som loven mot innsidehandel som har strenge straffer også for små forseelser.
I statsledelsen er de
flinke til å skrive og prate
Det begynner med fornuftige ord:
I denne publikasjonen, «Håndbok for politisk ledelse» (heretter «håndboken»), gis en samlet oversikt over det til enhver tid gjeldende reglementet om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse og veiledning og utfyllende bestemmelser til reglementet.…
Politisk ledelse er avhengig av befolkningens tillit. I tillegg til å etterleve formelle regler og krav, skal politisk ledelse derfor utvise godt skjønn og aktsomhet i og utenfor tjenesten, for å ivareta tilliten til en selv, departementet og regjeringen. Den enkelte i politisk ledelse må selv sette seg inn i relevante rettsregler og retningslinjer.
[Utheva av Politikus]
For:
Befolkningens tillit til forvaltningen er grunnleggende i et demokrati, og det finnes en rekke rettsregler, retningslinjer mv. som skal sikre tilliten til offentlig myndighetsutøvelse. Blant de mest sentrale er reglene om dokument- og informasjonsbehandling, habilitetsreglene og gaveforbudet i statsansatteloven. Ivaretakelse av tillit til forvaltningen forutsetter at alle i politisk ledelse kjenner og etterlever disse reglene.
[Utheva av Politikus]
Verken Erna eller Anniken Huitfeldt
kan skylde på ektemannen
Det som avgjør spørsmålet om Ernas og Annikens skyld, er ikke hvor slue og utro deres ektemenn kan ha vært. Det er nemlig deres egen oppgave å passe på dette. I regelboka for regjeringsmedlemmer står det at det er deres eget ansvar, i punkt 4.5.11:
Ovenfor ektefelle eller andre man lever sammen med i et ekteskapslignende forhold, vil personen med det politiske vervet ha en plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om vedkommendes eierinteresser som eventueltkan lede til inhabilitet for politikeren.
[Utheva av Politikus]
Dette er reglene de er pålagt å kjenne til: «Plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser.» Dette som er kjent om hva hun har gjort og sagt om dette, viser at Erna Solberg som statsminister ikke har gjort noe forsøk på å skaffe seg kunnskaper om sin svært så aktive aksjekjøpende og aksjeselgende ektemanns aksjehandler.
Hun skal ha sagt i et etermedium på kvelden 19. september «at hun burde» spurt ektemannen. «Burde»? Etter regelverket var hun personlig forplikta til det, jf sitatet foran. Den plikta ignorerte hun.
Klart brutt bestemmelsene
om å hindre innsidehandel
Ernas ektefelle har hatt god tilgang til innsidehandel med hemmelige opplysninger fra Erna. Hvordan kunne han vite dagen før koronatiltaka at Oslo børs skulle falle? Og at Hydro skulle slås sammen med Lyse AS og omgå hjemfallsretten? Han kjøpte aksjer før alle fikk vite det, og solgte til høyere pris når sammenslåinga var et faktum. På steigan.no står det mer detaljert om dette. Ernas ektefelle har på vegne av seg — og Erna — tjent penger på de hemmelige innsideopplysningene Erna har unnlatt å holde tilstrekkelig skjult for han disse innsideopplysningene.
Regelverket for regjeringas medlemmer er pinlig avslørende for Erna som for Huitfeldt:
Taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering (forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon mv.). Innsideinformasjon skal ikke spres ulovlig, jf. markedsmisbruksforordningen (MAR) artikkel 14 bokstav c. Ulovlig spredning er når man deler informasjon med andre, unntatt når dette skjer som ledd i den normale utøvelsen av vedkommendes arbeid, yrke eller forpliktelser, jf. markedsmisbruksforordningen (MAR) artikkel 10. «Den normale utøvelsen av vedkommendes arbeid» skal tolkes strengt, og den som har innsideinformasjon skal bare dele denne når det er strengt nødvendig. Ulovlig spredning av innsideinformasjon er forbundet med strengt straffeansvar. Innsideinformasjon skal behandles forsvarlig, det vil si på en slik måte at forbudet mot ulovlig spredning ivaretas. Det betyr at informasjonen må behandles på en slik måte at uvedkommende ikke kan lese den eller høre om den.
[Utheva av Politikus]
«Informasjonen må behandles på en slik måte at uvedkommende ikke kan lese den eller høre om den»: Er alle dokumenter, skrivebord og likende, og alminnelig småprat, utført sånn at ektemannen ikke har skjønt hva som skal skje? Han er en aggressiv Høyre-politiker, så Erna må vite at det er lite som kan antydes før han skjønner hva som skal skje.
Det er faktisk sånn at hun ligger an til straff for sin ignorering av tjenesteplikten og tilrettelegging for innsideopplysninger for sin ektemann for felles familieøkonomi. Ikke bare han må straffes, men hun også.
Støre sitter stille i båten,
for han er ikke noe bedre
Hvem vil danse med Anniken Huitfeldt, sa Thorbjørn Berntsen i forbannelse over at han ikke blei statsråd. Dermed godtok Gro H. Brundtland at Berntsen blei statsråd. Er det noen Støre vil danse med, så er det Anniken Huitfeldt. Hun skylder også på ektemannen, og både Støre og Huitfeldt glemmer regelverket om at det er Huitfeldt sjøl som «har plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser». I motsetning til i Kina blir en norsk utenriksminister sittende når en har gjort personlige feil.
Blir Erna sittende, så berger også Støre dansen med Anniken?
Støre arbeider samtidig for å lukke innsikten for hva statsadministrasjonen og politikerne jobber med. Ja, hvordan skal han ellers kunne legge til rette for enda flere og mektigere oligarker i Norge?
Økokrims leder
— Ap-politiker utnevnt av Erna
Økokrims leder er Pål Kulø Lønseth. Han var statssekretær i justisdepartementet fra 2009 til 2013 i Arbeiderparti-regjeringa. Han blei, som Ap-politiker, utnevnt av Erna Solbergs regjering i 2020. Han står trygt plassert i den politiske snyltereliten. Skal vi tro på at han har integritet til å slå handa av sin partileder og den som har gitt han det mektige vervet?
Men det tror de i Økokrim . Etter alle rimelige vurderinger har Lønseth så sterke bindinger til utfallet av etterforskning av ektemann Finnes og partifelle Huitfeldt, at han ikke kan opptre nøytralt. Det avsløres ved at Lønseth alt har frifunnet Huitfeldt, og at det først om flere måneder eventuelt kan være aktuelt å innlede etterforskning av Ernas ektemann.
Et snyltersjikt
Med alt det misbruket av stortingspolitikernes ordninger, statsråder som gir offentlige oligarklinende verv til venner og det sløvsinn som Erna og Huitfeldt utviser, viser at vi har en politikerelite i moralsk forfall. Dette forfallet er et resultat av forfallet av partiene som demokratiske påvirkningsorganisasjoner. Høyre og Ap er bare partier for personlig karriere, ikke politikkutvikling. Som også Venstre, SV og KrF.
Et sjikt uten folkelig forankring.
Framheva illustrasjon: Palto, iStock.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 871 ganger.
6 kommentarer. Leave new
Økokrimsjef Pål Lønseth har vore kollega med Anniken Huitfeldt og fekk jobben sin av Erna Solberg.
Lønseth forstår ikkje sjølv at det er problematisk at han skal granska/frikjenna desse to damene. Då må andre fortelja Lønseth det, slik til dømes Eivind Smith no på eksemplarisk vis har gjort:
https://www.nrk.no/norge/eksperter_-okokrimsjefen-bor-ikke-ta-i-solberg-saken-1.16565327
Når toppen i Økokrim ser slik ut, får me vona det står betre til nedover i rekkjene.
I næringslivet er reglene klare. Å kjenne til ( og å kunne kjenne til) noe som andre aksjeeiere ikke kjenner til er innsidehandel . Altså juks.
Om rollene hadde vært byttet om ; – om Erna S. hadde tradet aksjer mens ektemannen arbeidet med informasjon om norske bedrifter ( ‘tallknusing’), så hadde Finnes mistet jobben i NHO.
At Finnes får beholde jobben i NHO, med sin derav tilgjengelige bedriftinformasjon, etter den nå kjente aksjetradingen i norske bedrifter er alene en underlighet.
Begge har brutt regler, uansett hvordan man ser det.
Erna S. er politiker.
Vi kan ikke ha politikere, eller statsministere, som bryter klare regler.
Samtidig som de straffer innbyggere som bryter (uklare) regler. ( Jfr. FENGSLINGEN av innbyggere som fikk nav-utbetaling når de opphold seg i utlandet.)
Vi kan ikke ha en statsminister som bryter Grunnloven vår og misbruker våre forsvarskrefter til angrep heller, selv om dette er en annen sak. ( Jfr. Stoltenbergs bombing av Libya uten å samle Stortinget. )
Men samlet viser dette og andre eksempler, helt siden 1945, at vi har en trikse & lyve-kultur på Løvebakken.
Innbyggerne bør selvfølgelig ha så respekt for lov og rett at de reagerer på dette ved å fjerne uvesenet, – og vesnene. Ellers sprer dette seg, helt (u)naturlig i resten av samfunnet.
Og så lurer man på hvorfor respekt for politikk/politikere er nedadgående!
Hvis man har mistanke at noe ulovelig har skjedd er det økokrim politi og andre som skal sørge for å beslaglegge bevis ,merkelig at ingen ting slikt skjer.hvis ap og høyres velgere og sentralstyre synes det er greit, legger de opp til at alle kan bryte loven og da vet man jo ikke hvilke tilstander som kan oppstå.Hvis da loven skal være lik for alle .
Loven er helt ulik for alle! Tilhører du makteliten går du fri! Det blir «småfolk» som dømmes! Du som bomber sytti tusen mennesker! Pytt, pytt! Du som sprøyter gift inn i folket! Pytt,pytt. Så her står vi! Justitia er blitt en korrupt jævel!
Dommerne har mista all integritet! De tjener makteliten! Punktum!
Den som har størst lommebok vinner!
Hva loven angår vil jeg viderebringe en uttalelse av, Piet Hein: Loven er et net med så sære masker i at de små henger ved og de svære slipper fri.
Som vi ser og får/har fått demonstrert gjentatte ganger, så er ikke loven lik for alle. Langt derifra. Tror ikke jeg tar så mye feil om jeg vedder på at dette ikke får noen konsekvens for noen av dem – en liten ripe i lakken, ja. Men som de «ansvarsfulle» folkets representanter de er, så tar de «ansvar» og blir sittende – og jeg tror de sitter trygt.
Og at de sitter trygt sier mye om folks hukommelse – eller snarere, mangel på.
«…og både Støre og Huitfeldt glemmer regelverket om at det er Huitfeldt sjøl som «har plikt til å skaffe seg faktisk kunnskap om [ektefellens] eierinteresser». I motsetning til i Kina blir en norsk utenriksminister sittende når en har gjort personlige feil.»
‘ Krøll med pendlerboliger, aksjehandel, reiseregninger og habilitet bidrar, uten tvil, til å skade tilliten til folkevalgte, og dermed til demokratiet. Alarmklokkene bør ule så kraftig at selv Dovre dirrer.
Det er stor forskjell på folk. Rødt-politiker på Stortinget, Mímir Kristjánsson, illustrerer dette på en god måte når han på Facebook og i Klassekampen, trekker linjer til den uføretrygda med barnetillegg som får konfiskert deler av trygda si fordi partneren får noen tusen i julebonus – selv om hun med uføretrygd ikke var klar over det. Det er hennes eget ansvar å finne ut av dette.
I motsetning til våre folkevalgte, har ikke den uføretrygda kvinnen et lag med kommunikasjonsrådgivere rundt seg som kan redde skinnet hennes. Man får kanskje mer sympati om man gråter på fjernsynet enn på telefonen til NAV Kontaktsenter? ‘
adressa.no/midtnorskdebatt/i/KnAXBG/man-faar-kanskje-mer-sympati-ved-aa-graate-paa-tv-enn-paa-telefonen-til-nav