Jorden har hatt varierende klimatiske forhold i dens klimahistorie. Det har vært langvarige varme perioder og det har likedan vært langvarige perioder med istider. Alt dette mens vi mennesker ikke har vært på jorden og bedrevet menneskelige aktiviteter. Det kan virke besynderlig at de mekanismer som tidligere ga klimaendringer skulle slutte å virke etter at mennesker kom til på jorden. Som vi skjønner, så har de mekanismer som har påvirket jordens klima før, er mekanismer som også virker nå.

Mekanismene er gamle, men vi menneskers forståelse av hva som driver jordens klima er ny. Vitenskapsmennesker jobber hele tiden med forskning for å finne mer viten om jorden, andre planeter og universet som sådan for å vite mer om hvordan jorden blir påvirket av samspillet mellom mange forskjellige faktorer.

Kosmiske stråler og solaktivitet er noe som påvirker jordens klima. Vi kjenner til at perioder med lav solflekkaktivitet har gitt jorden kjøligere vær det siste tusenåret, med den Lille Istiden som den mest kjente hendelsen. I perioder med store mengder kosmiske stråler som kommer til jorden samtidig som at solens aktivitet at lav, så vil kosmiske stråler gi jorden større skydekke. Og når det er motsatt, når det er stor solaktivitet og lite kosmiske stråler som treffer jorden, så blir det mindre skydekke.

Utbredelsen av skydekke i jordens atmosfære påvirker klimaet. Mer skyer virker nedkjølende og motsatt, mindre skyer gir oss mer solstråler på bakkeplan her på jorden. Som gir oss ett varmere klima enn når det er stort skydekke.

Henrik Svensmark med flere har forsket på kosmiske stråler og dens påvirkning av jordens klima. Deres forskning begynner å gi håndfast viten, som andre vitenskapsmenn også finner i deres forskning. Deres funn sier at jordens klima kan påvirkes i større grad enn tidligere antatt, av kosmiske stråler og solaktiviteten.

I denne sammenhengen ønsker vi å informere om at forskning på kosmiske stråler og solaktivitet blir mer moden og at vi nå har fått kunnskap om dette her, som tidligere ikke var kjent.

Redaksjonen i derimot.no

Ny studie bekrefter klimaforbindelsen mellom sol og kosmiske stråler

av Dr. David Whitehouse

En ny studie publisert i Nature Scientific Reports av forskere ved Danish National Space Institute ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og Det hebraiske universitetet i Jerusalem antyder at solens aktivitet med å skjerme kosmiske stråler fra å komme til jorden, påvirker skyer og, til syvende og sist, jordens energibudsjett og klimatiske effekter.

Denne forskningen, av Henrik Svensmark, Jacob Svensmark, Martin Bødker Enghoff og Nir Shaviv, støtter 25 år med oppdagelser som peker på en betydelig rolle for kosmiske stråler i klimaendringer.

Spesielt kobler den observerbare variasjoner i skyer og jordens energibudsjett til laboratorieeksperimenter og teorier i København, og viser hvordan kosmiske stråler bidrar til å lage aerosoler og akselerere deres vekst til å bli skykondensasjonskjerner og til slutt skyer.

Utbrudd på solen skjermer jorden fra galaktiske kosmiske stråler – energiske partikler som regner ned på planeten vår fra eksploderte stjerner.

«Solen utfører fantastiske naturlige eksperimenter som lar oss teste ideene våre om kosmiske strålers effekter på atmosfæren,» sa professor Henrik Svensmark, hovedforfatter av studien til GWPF.

Soleksplosjoner produserer magnetisert gass som sveiper forbi jorden og reduserer den kosmiske strålestrømmen som når oss. Disse hendelsene kalles Forbush-reduksjoner og er oppkalt etter den amerikanske fysikeren Scott E. Forbush, som først la merke til dem for mer enn 80 år siden.

Soleksplosjoner fører til midlertidig lavere produksjon av små aerosoler – molekylære klynger i luften – som normalt vokser til vanndråper fra lavtliggende skyer. Dette reduserer igjen skydekket, som er kjent for å påvirke klimaet.

Sammenhengen mellom solaktiviteten og jordens klima

Det nylige gjennombruddet er at effekten på jordens energibudsjett har blitt kvantifisert ved hjelp av satellittobservasjoner fra CERES-instrumenter på NASAs Terra- og Aqua-satellitter.

Observasjonsdataene indikerer at Jorden absorberer nesten 2 watt per kvadratmeter ekstra energi innen 4 til 6 dager etter minimum av kosmisk stråling.

En så stor effekt er en stor overraskelse siden klimafellesskapets generelle konsensus, nylig uttrykt i 2021-utgitte IPCC-rapport AR6 (kapittel 7.3.4.5), er at «… GCR [galaktiske kosmiske stråler]-effekten på CCN [skykondensasjon-kjerner] er for svak til å ha noen påvisbar effekt på klimaet, og det ble ikke funnet noen robust sammenheng mellom GCR og skydekke. … Det er stor tillit til at GCR-er bidrar med en ubetydelig ERF [effektiv strålingspådrivelse] i perioden 1750 til 2019.»

Disse nye resultatene viser at IPCCs konklusjon må revurderes. To watt per kvadratmeter kan sammenlignes med IPCC-rapportens estimat av solenergieffektiv strålingspådriv i perioden 1750 til 2019 på bare 0,01 watt per kvadratmeter (oppnådd ved kun å vurdere endringer i solinnstråling).

«Vi har nå samtidige observasjoner av reduserte kosmiske stråler, aerosoler, skyer og energibudsjettet,» sier professor Nir Shaviv

Soleffektene i denne studien er for kortvarige til å ha en varig effekt på klimaet, men de viser vei til forskning som kan avdekke hvordan mekanismen fungerer på lengre tidsskalaer.

Det kan være at effekten av karbondioksid i atmosfæren – den såkalte klimasensiviteten – kan være mindre enn det som utledes fra klimamodeller når denne effekten tas i betraktning, legger professor Svensmark til.

Publisert i denne artikkelen.