Artikkelen under som er svært kort bekrefter at det pågår en faktisk krig nå mellom USA og Kina/Russland. Siden krigen ikke lenger kan utkjempes på konvensjonelt vis direkte mellom landene, så taes nye virkemidler i bruk. Krigen er i hovedsak en informasjons-krig hvor mediene og offentlige institusjoner får en stadig viktigere funksjon.
Skillelinjene mellom militære og ikke-militære virkemidler utviskes og etterretning og hemmelige tjenester får mer og mer militær karakter. Det fremgår helt klart i og med at denne nye store organisasjonen som det vises til i artikkelen under er underlagt og administreres fra Pentagon.
At denne styrken i stor grad er privat og dermed i mindre grad er underlagt offentlige kontroll er i tråd med tendenser som stadig blir sterkere i vår del av verden, dvs. å svekke folkevalgt kontroll over viktige samfunnsoppgaver, funksjoner og ressurser. Demokratiet er en hemsko for kapitalismen dens siste fase.
Siden denne krigen forgår i det skjulte vil det skje ting og vi vil få begivenheter i tiden fremover som ikke vil blir presentert for det det faktisk er, men omskrevet. Dvs. at vi vil få mer desinformasjon, altså at avstanden mellom virkeligheten og beskrivelsen av den vil øke. På lang sikt vil dette føre til økende mistillit mellom myndigheter og befolkning. Stadig flere vil oppleve at det skjer underlige ting som ikke stemmer med egen erfaring. Bruken av ordet som «konspirasjonsteorikere» overfor alle som tviler på den «offentlige sannheten» vil naturligvis øke. Det er det som skjer i dag.
Vi nærmer oss gradvis det Orwellske samfunnet der opp er ned, krig er fred og sannhet er løgn.
Knut Lindtner
Pentagon har skapt Secret Special Forces som er ti ganger kraftigere enn CIAs styrker. (Dette forteller Newsweek)
Fra Voltaire Network
Journalist Willian Arkin, en ubestridt ekspert på innretningene i Defenses and Homeland Security, har publisert en lengre etterforskning fra nettsidene til Newsweek (1).
Artikkelen avslører at det eksisterer en 60 000 mann sterk Secret Special Forces innen US Armies.
Det kommer ikke fram som noen organisert del av Defence Secretariat, men består av en liste underkontraktører fra 120 forskjellige selskaper.
De kan intervenere når som helst, hvor som helst verden, til og med innen De Forente Stater, enten i uniform eller i sivile klær.
Pentagon-agentene har sofistikerte måter å endre sine ansikter eller fingeravtrykk på, slik at de kan komme seg gjennom ethvert biometrisk identifikasjons.system.
Geneve-konvensjonen anerkjenner ikke soldater som opptrer uten uniform eller om de skjuler sin identitet,
Dette programmet er kjent som «Signature Reduction». Det ble dannet i 2013, og medlemmer av Kongressen later som de ikke vet noe om det.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
https://www.voltairenet.org/article213145.html
[1] “Exclusive : Inside the Military’s Secret Undercover Army”, William M. Arkin, Newsweek, May 17, 2021.Forsidebilde: Bermix Studio
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 308 ganger.
4 kommentarer. Leave new
NON GOVERNMENT ORGANIZATIONS (NGO)
I de mange av USAs utenlandsaktiviteter inngår forskjellige ‘Non Government Organizations’. De bærer reklameskilt som kulturelle, religiøse eller eller hvilket som helst annet ideelt formåls fanebærere. Hensikten er i midlertid organisering av undergraving, drap og terror mot styresett som ikke lyder USAs pipe.
Som representanter for ‘ideelle organisasjoner’ er de amerikanske ‘velgjørerne’ blitt ønsket velkommen i mange land. Smått om senn er mange slike ‘velgørere’ blitt nektet innreise i utsatte land.
Mest kjent i Norge er kanskje at representanter for Sorosstiftelen er nektet innreise i Ungarn. Filipinene har vist ut amerikanske og australske nonner og emissærer, deres budskap hadde oppfordret tilhørerne til oppvigleri mot den sittende regjering.
Myanmar ble under Ang Sui påvirket til å gi opp sin nasjonale selvstendighet for å gli inn mot Vestens samfunnsmodell. Tydelig på vegne av USA og Myanmars gamle koloniherrer i UK, hadde australske ‘rådgivere’ i de viktigste av statens virksomheter hatt lett innpass innpass i landet.
I samsvar med buddistisk og tradisjonell tankegang måtte generalene gjøre statskupp for å berge det tradisjonsbundne folket fra Vesten fordervelser.
Atter en gang hadde de vestlige stormakter gjort en feilvurdering, alle etterretningsorganisasjoner og utsendte diplomaters råd til tross. I stedet for å etablere et godt forhold til Myanmar skulle Vesten tvinge også dette asiatiske landet til å adlyde deres ordrer.
Myanmar sliter med britenes ‘gave’ fra India i kolonitiden, der var de muslimske Rohuingaene uønsket. Myanmar ga folkegruppen statsborgerlige rettigheter, men den ukultiverte folkegruppen forble hva de var,- ukultiverte. Da deres geriljahær en natt angrep politistasjoner med drap og branner ble Myanmars hær satt inn for å gjenopprette ro og orden.
Eneste land som bistår Myanmar er Kina. Slik er det håp om at landet på vestkysten av Indokina kan bli stabilt uten Vestens skadelige påvirkning. En av truslene ligger i de mange amerikanske NGO som vil prøve å infiltrere for å hindre en harmonisk utvikling.
«Demokratiet er en hemsko for kapitalismen dens siste fase.»
Jeg ser Knut virkelig har tungt for dette med kapitalisme. At private organisasjoner jobber mer eller mindre hemmelig for staten heter fascisme. Dette har absolutt ingenting med kapitalisme å gjøre. Men jeg regner med det ikke går an å lære en gammel hund nye triks, så da er det vel bare å vente på neste runde med venstrevridd propaganda fra Knut.
Artig at Knut forstår så godt hva globalistene driver med militært og og helsemessig, men totalt fjern på fascisme, oligarki og hvordan elitene ødela kapitalisme med å tvangsinnføre sentralbanker – som blant annet er nevnt i Karl Marx manifest.
Min forståelse av fascisme har jeg fra Benito Mussolini som sa at fascisme egentlig burde kalles for korporatisme (konsernisme) fordi den innebærer sammensmeltingen av stat og korporasjon (konsern). Mussolinis utgangspunkt var en sosialistisk stat, men han innså at konsern, i kraft av å være rasjonelle diktatoriske skapninger, ville drives bedre av private aktører som er motiverte av egeninteresser. Jeg tror det var Bernie Sanders som sa at «vi er alle sosialister nå» i betydningen en stat som støtter opp om konsernenes behov. Om behovsdelen talte han (George Washington University juni 2019) om ekstrem markedsliberalisme á la Margaret Thatcher, som er rovkapitalisme -og altså Mussolinis fasciststat i global frakk. Sosialister taler bare om at fascismen er nasjonalt orientert, en historisk korrekt oppfattelse fra førkrigstiden på nitten trettitallet, men som trosser realitetene i dagens verden. Ingen konsern er kun nasjonalorienterte. Nasjonal fascisme er en umulighet.
Statens rolle i fascismen er å virke som konserndelens knyttede neve utad, altså imperialisme. Staten skal skape allianser og fiender til konserndelens behov og den skal sosialisere konserntap gjennom skatter og avgifter. Det vil, som Sandes har sagt det, sørge for pengeoverføringer. Sammen med den konsernkontrollerte pressen skal den kontrollere folket, sørge for informasjon og om nødvendig ren desinformasjon; alltid og uten unntak til konsernenes fordel. Vesten består nå av fasciststater og egentlige politiske partier eksisterer knapt lenger som annet enn rudimenter rudimenter og tilsynelatende overbygninger. I realiteten er nasjonalstaten avskaffet og rudimentene av nasjonale institusjoner, de lovgivende, utøvende og dømmende, fungerer som midlertidige forretningsministerier. Den nødvendige undertrykkelsen av folket vil, når desinformasjon ikke lenger er til full hjelp, underbygges av lovgivning.
Tanken bak fascismen ser ut til å være løsningsorientert og slik at en del av profitten også skulle tilfalle folket. Fascistsymbolet fasces; øksen knyttet sammen med risknippet som symboliserer samarbeidet viser det, men samtidig er det uunngåelig at konsern kun ender med å arbeide for seg selv. Konsern vil alltid ende opp med å være seg selv nok, og folket vil alltid ende opp med å bli undersåtter. Adolf Hitler forstod det kanskje, for det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP hadde et forbud mot selskaper og stiftelser i partiprogrammets punkt 13.
«Tanken bak fascismen ser ut til å være løsningsorientert og slik at en del av profitten også skulle tilfalle folket. Fascistsymbolet fasces; øksen knyttet sammen med risknippet som symboliserer samarbeidet viser det..»
Det er selvfølgelig all nytenking/utvikling i produksjon, og produksjon, som utføres av folket i en nasjon. En statlig administrasjon bør kun ha som oppgave å stoppe overgrep i nasjonen, og holde oversikt over felles infrastuktur og oppgaver som må være offentlige. En administrasjon bør være så liten, lite arbeidskraftstjelende, som mulig, og ha som en viktig oppgave å legge til rette for at enkeltindividet får så stor frihet som mulig til å bygge eget liv.
Det er samfunnet/innbyggerene, ikke en statlig administrasjon, som er en nasjon.
Men for at dette ikke skal gå seg vill, både for innbyggerene og administrasjonen, må alle se forskjell på penger/tall og realverdier. At penger kun er et byttemiddel i samfunnets dugnadsarbeid. Det er arbeidskrefter som er en nasjons gull.
Og selvfølgelig må ingen nasjon, hverken administrasjon eller innbyggere, gå til angrep på andre nasjoner uten sjøl å være angrepet. Dette er også lettere å unngå om det er innbyggerene som sitter med makten. Altså ikke slik vi har det i Norge i dag.