Island har knapt nok vært kaldere på 8000 år
Av Jan Herdal
Forskningen fortsetter også i klimarelaterte spørsmål. Og det kommer stadig nye arbeider basert på moderne metoder som bekrefter hva vi allerede vet – at klimaendringene har vært større og raskere tidligere i vår mellomistid (Holocene) enn i dag.
Ifølge Geirsdottir et al., 2020 er Island i dag inntil 3-4 grader kaldere enn øya har vært mesteparten av de siste 8 000 år, med et lite unntak for siste halvpart av 1800-tallet.
Forskerne påviser en langsiktig nedkjøling i perioden. Teamet har benyttet data fra tre, erosjon fra isbreer, algeproduktivitet og andre metoder. Perioden for 11 000 til 7 000 år siden benevnes Holocene Optimum. Temperaturen kulminerte for 8 000 år siden i Holocene Maximum.
Harning et al., 2020 påviser en nedkjølende trend på hele 7 grader Celsius i havets overflatetemperatur rundt Island de siste 8 000 år.
Isbreene på Island og havisen rundt øya nådde sin største utbredelse for bare ca. 150 år siden. De har tapt seg litt siden den tid, men lite i forhold til gjennomsnittet i vår mellomistid. Det er ingenting som tyder på at det er noe enestående eller uvanlig ved den moderne oppvarmingen.
Nyere forskning viser liknende trender for Svalbards vedkommende.
Røthe et al., 2018 fant at for 8 000 til 10 000 år siden var breene rundt Vårfluesjøen nord på Svalbard langt mindre enn i dag, eller helt smeltet bort. Andre rekonstruksjoner viser at også breer på vestkysten av Svalbard var langt mindre eller helt borte i tidlig eller midtre Holocene, dvs. i steinalderen.
Ifølge et arbeid publisert av Manglerud og Svendsen i 2018 var augusttemperaturene på Svalbard 6 grader høyere for 9000 til 10 000 år siden enn i dag, og allerede for 11 000 år siden var det like varmt som i dag. Så sent som for 6 000 år siden var temperaturen på Svalbard 4 grader høyere enn i vår tid.
Fjeldskaar et al., 2018 viser at mens 60 prosent av Svalbard i dag er dekket av is, var mange av breene mye mindre eller helt borte i tidlig Holocene. De mindre, mer perifere breene, særlig i nordvest, oppstod for 5 500 år siden og vokste til omlag 3/4 av dagens størrelse for 600 år siden.
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 240 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Huffda. Hva skal vi nå være redd for?
Kulde?
Kulde er vel ikke farlig. 😉
Eller et virus som forkorter livet til færre enn de siste tiårenes virus?
Noe må vi jo være redd for, når redsel for helvete ikke lengre kan holde oss rolige & styrbare.
Og i tillegg kommer fakta etter at verden stengte ned i pandemien. WMO (verdens meteorologiske organisasjon) har beregnet at til tross for 4 til 7,5% reduksjon i utslipp av så gikk ikke nivået ned. Det stoppet heller ikke å stige. Men muligens ble stigningen redusert med 0,08 til 0,23 ppm dette året. Men siden den normale variasjon i nivået er over 1ppm så er tallene innenfor det som hadde vært normalt uansett. Den gjennomsnittlige stigning i CO2 de siste ti år har vært 2,34 ppm.
Tenk det, vårt reduserte utslipp hadde ikke noen innvirkning på nivået! Og det er jo nivået av CO2 de vil vi skal redusere. Hvorfor skal vi bygge CCS anlegg til 50 milliarder, når fakta viser at selv flere tusen slike anlegg i drift ikke ville gjort noe med CO2 nivået? Er det ingen voksne i den politiske barnehage som kan det aller minste matematikk?