POSTED IN Klima, Miljøpolitikk

NRK: Mindre CO2 fører til klarere luft!

Men gassen er usynlig.

0
Print Friendly, PDF & Email

DEN SYKELIGE BESETTELSEN

Av Morten Jødal


Mediene tenker ikke klart. De har ikke kunnskaper, særlig ikke innen realfagene. De blander sammen forhold som ikke hører sammen.

I årevis har Aftenposten kjørt kampanje, for å overbevise hver og en av oss om at verden står på kanten av stupet. Klimastupet. Dette har forskere aldri sagt, heller ikke IPCC. Det er medienes og politikernes språkbruk. Og deres verdensbilde.

Alt vil de koble til klimaet. Er det snakk om giftig eføy, er det klimaet som ligger bak. Er det mangel på rødt hår i Skottland – ja selvfølgelig er det klimaets skyld. Er det feite hester, er det klimaets skyld, fordi graset blir frodigere. Er lufta klarere, handler det om CO2.

Den 19. mai klarte Ingrid Stenvold under Dagsrevyen å fortelle at CO2-utslippene har gått ned med 13 prosent, og så viste hun bilder av hvor mye renere luft verdens storbyer har fått. Karbondioksid påvirker imidlertid ikke luftkvaliteten. Det er en usynlig gass (bortsett fra for en svensk 17-årig skoleskulkende jente), helt uten helseeffekter. Men ikke inni hodene til journalister i de store mediene. Når Greta sier hun kan se CO2, har journalistene fått det fasitsvaret de trenger.

Dårlig luft over storbyer skylds ikke CO2 som er usynlig.

A-magasinet for morgendagen klarer det samme som Ingrid Stenvold i NRK: Å indikere at reduserte CO2-utslipp gir klarere luft, renere vann og fuglekvitter. Hadde de skrevet «Koronaens miljøeffekt», hadde de to første punktene vært i orden. Mindre sot og partikler til atmosfæren som en konsekvens av redusert økonomisk aktivitet, gir klarere luft og renere vann. Men det har intet med klimaet å gjøre.

Og for fuglene, og deres sang? Har du vært ute om våren, vil du ha lagt merke til at de synger på varme og gode dager. I kulda er de bortimot tause. Det samme når det blåser. For de aller fleste dyr er lave temperaturer den begrensende faktoren. Mer CO2 og et varmere klima gir økt primærproduksjon, altså mer plantebiomasse. Da blir det også økt sekundærproduksjon. På godt norsk betyr det flere dyr, for eksempel insekter – som mange fugler lever av. Kombinasjonen av økt temperatur og mer CO2 gir altså et rikere fugleliv.

For fuglene er det også slik, at de i tempererte områder kan få to kull i varme somre. I kalde somre får flere arter ikke fram unger i det hele tatt. Elendige rypeår kan skyldes kulda, hvor ingen rypekyllinger vokste opp. Men dette vet ikke journalister i noen medier. Og dessverre er det slik at biologer ikke sier det høyt. Da forsvinner nemlig mye forskningsmidler.

Forsidebilde: Frederick Tubiermont

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

USAs nye strategi:

Ødelegge stater for å oppnå «kreativt kaos».

Forrige innlegg

Pål Steigan

Velkommen til bokbålenes og billedstormernes tid!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.