NRK spekulerer vilt og uhemmet
24. august 2023
Innlegget er hentet fra Hva Mener Partiene
Det lille ordet «KAN» bruker NRK når de skal spekulere vilt og uhemmet og det de skriver ikke kan dokumenteres. Det minner om MSM i USA som en tid brukte «It is said that …» til samme formål.
Putin kan ha sørget for styrten av flyet som Wagner-leder Jevgenij Prigozjin var om bord på i går. Litt prematurt gir NRK oss her historien slik den KAN ha fremstått, og kanskje slik NRK ønsker at den skal fremstå. Denne typen journalistikk bruker NRK hyppig om Russland og Putin, men aldri om USA og Biden. Hvorfor er det slik tro?
Militærledelsen kan ha gjort dette på egen hånd
Forsidebilde: surreal-photography-by-christopher-j-1
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 744 ganger.
6 kommentarer. Leave new
«Denne typen journalistikk bruker NRK hyppig om Russland og Putin, men aldri om USA og Biden. Hvorfor er det slik tro?»
Sikker fordi Russland er et diktatur, med full statlig kontroll over media.
I motsetning til Norges frie presse. – Fri fra politiske myndigheter både i USA og Norge.
I Russland legges folk inn på psykriatisk hvis de oponerer politisk, I Norge skjer ikke dette.
– Fordi media ikke skriver om det.
‘Trond Harald, som varslet om kritikkverdige forhold innen helsevesenet i Rogaland om unødvendig og farlig vaksinering av barn og annet, ble tvangsinnlagt. ‘
derimot.no/om-haalandsaken-og-tausheten-i-ytringsfrihetshovedstaden-stavanger/
‘…ytringfriheten har mange sider som en vanligvis ikke tenker over. Den forteller f.eks. at alle store medier som sier de er uavhengige av hverandre likevel opptrer i flokk i stort sett alle viktige saker. Det kan virke som det er noen usynlige hender som holder disse bikkjene i tømme. ‘
derimot.no/den-er-mange-former-for-sensur-ogsa-i-norgea-ikke-informere-om-en-viktig-sak/
Nå er jeg ikke på Facebook, men har fått tilsendt en artikkel skrevet av :
Rainer Prang, Selvstendig næringsdrivende,
Turistsjef og Kinosjef/ kulturkonsulent hos Halden kommune
Verdt å lese. – om journalistikk , og om å ikke gjøre jobben sin som journalist.
(Som svar til Anders Magnus artikkelen i Nettavisen: nettavisen.no/…/nar…/o/5-95-1287347 )
‘ NÅR JOURNALISTER IKKE GJØR JOBBEN SIN
I Norge i dag har vi et ord som heter «politikerforakt». Et lite brukt, men kanskje enda viktigere ord er «presseforakt». For det er virkelig grunn til å forakte norske journalister og redaktører for deres lemfeldige omgang med fakta, og det gjelder på alt for mange viktige områder.
Norske journalister jobber i det internasjonale presseorganisasjoner karakteriserer som «verdens tryggeste land for journalister å arbeide i», men allikevel gjør ikke pressen jobben sin. Det ser altså ut til å være direkte koblet med pressefolks eget politiske ståsted.
Det fryktelige er, at mange av oss betaler for et abonnement på en avis, som bevisst fordreier sannheten, flytter fokus vekk fra de reelle spørsmålene og pressen bidrar dermed aktivt – finansiert av deg og meg – til at vi føres bak lyset.
Ille er det dessuten at vi er tvunget til å betale for hjernevaskingen fra NRK, som starter via barne-TV og gjennomsyrer det meste av underholdningsprogrammer og nyheter.
«Presseforakt» er derfor et alt for lite brukt ord, og pressefolk konfronteres alt for sjelden i sin hverdag med det fravær av etterrettelighet vi daglig kan se i TV, på nett, i papiraviser og høre på radio.
«SÅRBARE UNGE»?
Anders Magnus, mangeårig reporter i TV2 og NRK, har «kommet ut av skapet» etter at han sluttet i NRK. Han skriver i Nettavisens spalter, der han peker på mange forhold rundt journalistikken som slett ikke er bra eller enda verre; politisk korrekte redaksjoner, som er en fare for Norges demokrati, økonomi og stabilitet.
I artikkelen det vedlagte bildet og lenke tilhører, skriver Anders Magnus i Nettavisen om den frykten som ser ut til å gjelde i redaksjonene for å omtale innvandrerungdommer med fremmed kultur som et voksende og farlig problem i gatene her i Norge.
Magnus peker på det paradoksale ved at voldsmenn, voldtektsforbrytere, ransmenn og mordere med fremmedkulturell bakgrunn i pressen omtales som «sårbare unge». Dette da i motsetning til de som utsettes for de kriminelle handlingene, som knapt får oppmerksomhet.
Magnus spør om det er frykten for å bli sett på som «rasist», som gjør at dagens journalister velger å tildekke, sminke og lyve om hvem det er som i voksende grad står bak vold av verste slag mot andre, og som slipper unna med det fordi det fra politikere og offentlige myndigheter praktiseres «de lave forventningers rasisme».
I praksis betyr det, at personer med fremmedkulturelt opphav – selv om disse er født og oppvokst i Norge – ikke kan stilles de samme krav til om lovlydig adferd, god oppførsel og god folkeskikk, nettopp fordi de er av «fremmedkulturelt opphav».
Med dette legger norsk presse til rette for økt rasisme i samfunnet, og dessuten legger man til rette for politiske strømninger som før eller siden må komme, når et land knuges av «de lave forventningenes rasisme».
Sverige har prøvd det. Tyskland har prøvd det, men allikevel er det ingen i redaksjonene, som altså våger å peke på at for stor innvandring og dårlig integrering gir seg utslag i kriminalitet, og hvem som står bak. ‘
Fortsettelse:
‘KLIMAHYSTERIETS FREMVEKST
Ta det inn over deg, at hvis slike som Greta Thunberg kun hadde bloggen sin, TikTok-kanalen sin og eller Facebook-siden sin å drive klimahysteriske kampanjer på, så ville ingen lagt merke til henne.
At hun på under et år, etter at hun satt utenfor den svenske Riksdagen med et pappskilt med påskrift om å redde klima, kunne få plass i Davos hos WEF-pampene og senere i FN med sitt «how dare you?» må tilskrives en propagandapresse.
Hysteri gir gode overskrifter, slik de alltid har gjort. Nå er det altså ikke kun løssalgsavisene som tyr til denne formelen, men «alle» gjør det i hovedstrømsmediene. Regnværet «Hans» nylig tegner et tydelig bilde av at pressen maler ut hysteriet og kobler regn og flom med «klimakatastrofen» vi har i vente.
At mange redaksjoner ligger i dette hysteriske sporet er det ingen tvil om. Bergens Tidende var en av de avisene som for mer enn ti år siden besluttet at de skulle utestenge folk som hadde andre meninger om klima enn at det var menneskeskapt.
Hvor mye eller lite «menneskeskapt» disse klimaendringene er spiller altså ingen rolle for pressen verken her i landet eller andre steder, men det blir ikke mer sant av den grunn, når det påstås at «all temperaturøkning på kloden er menneskeskapt».
Derfor stilles det få eller ingen spørsmål, når kronprinsen løper ærend for Støre og Arbeiderpartiet i uka som gikk, da Hywind ble åpnet.
Det koster 7,4 milliarder kroner å kutte 0,75% av CO2-utslippene som politikerne våre har lovet å kutte innen 2030! Og dette da altså dersom havvindanlegget utenfor Florø fungerer som planlagt. Om resten av CO2-kuttene koster like mye vil dette løftet koste 1000 milliarder. 360.000 kroner per skattebetaler.
Dette ikke er reelle kutt «globalt» – et ord som er ekstremt mye benyttet av Erna Solberg og Jonas Gahr Støre med sine støttespillere på Stortinget – nei, det handler om flytte norske utslipp over til andre land, for at det «nasjonale CO2-regnskapet» vårt skal se bedre ut.
Globale CO2-utslipp alt i alt vil bli tilnærmet det samme som før fordi CO2 flyter som kjent over landegrenser. Men jobber pressen med å etterprøve dette temaet, for å peke på hvor ekstremt elendig det er å prioritere opp «Norges rolle som grønt batteri for Europa», slik Stortinget gjør, og de tilhørende kostnadene?
Nei, norsk presse driver kampanje for mer klimahysteri og det koster oss ekstreme beløp på tiltak, som definitivt er å betrakte som «symbolpolitikk». Det lille Norge representerer av CO2-utslipp hausses opp som noe stort og alt overhengende voldsomt vi skal skamme oss over.
Og hvor ofte hører vi pressen kakke Støre og Solberg i hodet med hvorfor de ikke vil trekke fra norsk skog, myr og tang i klimaregnskapet, slik andre land gjør – og som ville ha halvert våre utslipp i CO2-regnskapet?’
Fortsettelse :
‘EU-SERVILITETEN
Mange av oss er lei tendensiøs og løgnaktig journalistikk knyttet til innvandring, klima, EU-underdanighet og for den saks skyld amerikansk politikk.
Fordi vi er i stand til å etterprøve norske hovedstrømsmediers påstander via alternative norske medier, nisjemedier og utenlandske medier, kan vi slå fast at norske medier lyver, sminker sannheten eller underslår den.
Norske redaksjoner og journalister velger selv hvilke fragmenter av en historie de ønsker å presentere, hvilke vinklinger som skal gjøres og hvilke intervjuobjekter som skal fortelle den «sannheten» redaksjonene ønsker å fremstille.
Den påståtte «norske avhengigheten av EØS-avtalen» er et slikt spørsmål. I svært liten grad gransker norsk presse påstandene om at Norge ikke kan finne på å gå ut av avtalen, og skaffe seg en handelsavtale med EU som England eller Sveits.
Norske politikere peker ganske riktig på, at Europa er vårt hovedmarked, men sier lite om at størstedelen av det vi selger dit har med fisk, olje og gass å gjøre. Hva ville Europa gjøre, hvis en ny sammensetning på Stortinget sa at vi ønsker å gå tilbake til den gamle EFTA-avtalen, mon tro?
Ville de true med å la være å kjøpe vår fisk, gass og olje? Nei, selvfølgelig ville de ikke det. Norge er for tiden Europas største gassleverandør, og hadde det vært politikere på Stortinget, som hadde ønsket å se nyansert på spørsmålet om handelsavtale med EU, ville vi kunnet ha trumfet dette igjennom.
Norge blir stadig sterkere tilknyttet en ekspanderende EØS-avtale og underlagt EU-byråer som er i strid med den opprinnelige EØS-avtalen. EØS-avtalen legger så sterke føringer på samfunnsutviklingen, velferdsstaten og arbeidslivet at den truer den norske modellen.’
Siste fortsettelse:
‘FORTJENER DYP OG INDERLIG FORAKT
Når pressen velger å pynte på og lyve om sannheten knyttet til for stor innvandring og dårlig integrering, hausser opp klimahysteri uten å gå i dybden på spørsmålet, og også unnlater å trekke inn de stemmene som peker på det motsatte av hva Greta Thunberg hevder i debatten, da skjønner vi at de driver propaganda.
Når pressen helt ukritisk lar norske politikere binde oss enda kraftigere til EU og slippe unna med påstander blant annet om at «EU er vår sikkerhet mot Russland» – selv om altså Sverige og Finland fant NATO (der Norge er medlem siden langt tilbake), som den eneste, trygge løsningen – ja da er vi ille ute her i landet.
Vi er helt over i avdelingen for hjernevasking, når tilstrekkelig mye desinformasjon spres i alle mulige kanaler 24/7, år etter år.
Det er selvfølgelig fare på ferde når slikt praktiseres i årevis, og redaksjonene vet utmerket godt hva de holder på med, så det bør ikke finnes noen tilgivelse noe sted for denne skadelige propagandaen som bæres frem.
«Presseforakt» er et ord, som på lik linje med «politikerforakt» må brukes langt hyppigere i hverdagen enn det har vært gjort til og med i dag.
Det vi ser i hovedstrømsmediene av servil, tendensiøs propagandajournalistikk fortjener dyp og inderlig forakt.’
Slike kommentarer burde norsk media ha (flere) av.
Det er befriende når noen tør å si at ‘Keiseren er naken’.
Man må vel enten være barn, pensjonist, eller selvstendig næringsdrivende for å tørre noe slikt. Dessverre.